Ekspertsvar Forfaller som uføretrygda?

[AnonymBruker]

Syntes du at du forfaller både fysisk og ikke minst mentalt som uføretrygda? Er det fare for at en kan miste alle kognitive evner? 

Anonymkode: c3fb7...083

[AnonymBruker]

Da må man gjøre noe.

Anonymkode: 364a5...f4a

[Elionoe]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syntes du at du forfaller både fysisk og ikke minst mentalt som uføretrygda? Er det fare for at en kan miste alle kognitive evner? 

Anonymkode: c3fb7...083

 

Etter min erfaring? Nei, absolutt ikke.

Men det er mye opp til deg selv. Blir du sittende i sofaen og spise junk Food, chips og Cola forfaller kroppen og bruker du hodet kun til å stirre på meningsløse TV-programmer/filmer uten refleksjon, kan det godt være det går utover dine kognitive evner.

Enhver har ansvar for sitt eget liv og egen helse - også når man er uføretrygdet

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

En forfaller ikke pga uføretrygd, men pga uvirksomhet.

En må lage seg et eget dags- og ukeprogram som en følger dersom en ikke er i jobb. Vekkerklokke er like viktig som for de i jobb.

[Drømmeautomat]

Du skal være glad for at du kan bruke tida som du vil når du er uføretrygda. Det betyr faktisk at du har bedre forutsetning for å ta vare på de kognitive evnene dine enn folk som er i jobb og som ikke selv kan bestemme hva de skal bruke tida på.

Husk at mange blir dummere av å jobbe fordi fokuset deres blir så begrensa. Når du er over 40 bør du ikke jobbe mer enn 25 timer i uka, ellers kan du få lavere IQ.

[AnonymBruker]

1 hour ago, Drømmeautomat said:

Du skal være glad for at du kan bruke tida som du vil når du er uføretrygda. Det betyr faktisk at du har bedre forutsetning for å ta vare på de kognitive evnene dine enn folk som er i jobb og som ikke selv kan bestemme hva de skal bruke tida på.

Husk at mange blir dummere av å jobbe fordi fokuset deres blir så begrensa. Når du er over 40 bør du ikke jobbe mer enn 25 timer i uka, ellers kan du få lavere IQ.

Er det vitenskapelig konsensus?

Anonymkode: 364a5...f4a

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kognitive funksjoner har sin topp på 29 år. Deretter går det nedover uansett. Men mye av det kompenseres med økt kompetanse.

[AnonymBruker]

Som arbeidsufør eller sykmeldt må du administrere deg selv til ditt eget beste .

Jeg synes , trolig som mange ,dette er vanskelig . Når mye virker så skummelt og en del av denne redselen handler om andre mennesker , deres blikk og holdninger Jeg får beskjed om å tenke det er meg selv som skaper denne frykten , den foregår inni meg. Jeg forsøker å dempe ned angst tanker , men de har makt  og jeg kan snakke fornuft til dem , men likevel styrer de meg sterkt og nekter meg noe .

 

Kunne ønske noen satte meg på en " hestekur" for å bli tryggere sammen med andre mennesker .

Når jeg var innlagt torde jeg ikke vise meg utenfor rommet , men ble med på tur . Da var jeg på en måte under beskyttelse og vi var få. Tror jeg hadde hatt godt av turer med medmennesker , blir så alene og det er så tærende .

Inspireres og gledes egentlig av sosial kontakt , men noe inni meg hindrer meg i å delta i livet .

Tror en lett kan bli drevet til forfall i isolasjon . Lysten til å se ok forringes og det samme med den personlige hygienen . Vet jeg føler meg mer vel om jeg ivaretar dette , men det krever også krefter jeg må mobilisere sterkt for å finne .

 

 

Anonymkode: 4f1c5...159

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syntes du at du forfaller både fysisk og ikke minst mentalt som uføretrygda? Er det fare for at en kan miste alle kognitive evner? 

Anonymkode: c3fb7...083

jeg forstår deg godt jeg. Var nesten litt misunnelig på disse som var hjemme og kunne gjøre hva de ville.. men så ble jeg uføretrygdet og orker ingenting. Hvis man sliter med depresjon og smerter samtidig så er det ikke så lett likevel.Men jeg har et håp om å finne en rytme og mening i hverdagen.Vet jeg er heldig som har mulighet til dette.

Anonymkode: b9eaf...932

[Gondor]

15 timer siden, Drømmeautomat skrev:

Du skal være glad for at du kan bruke tida som du vil når du er uføretrygda. Det betyr faktisk at du har bedre forutsetning for å ta vare på de kognitive evnene dine enn folk som er i jobb og som ikke selv kan bestemme hva de skal bruke tida på.

Husk at mange blir dummere av å jobbe fordi fokuset deres blir så begrensa. Når du er over 40 bør du ikke jobbe mer enn 25 timer i uka, ellers kan du få lavere IQ.

Det er ikke akkurat noen drømmetilværelse å være uføretrygdet. Husk at det er en grunn til at man er det, les: sykdom og sykdommen ligger der som en hindring. Å jobbe er da ikke så verst, er det det? Man får tildelt arbeidsoppgaver som gjør at man må tenke på noe annet enn seg selv, man har kolleger, man bidrar i samfunnet og slipper den vonde, vonde følelsen av å være en snylter. Å administrere seg selv gjennom en hel dag alene er ikke lett. Jeg er heldig og har skriving, men ofte sitter jeg foran skjermen med en tom hjerne og vet ikke hva jeg skal skrive. Og jeg har ingen å dele mine frustrasjoner med. For meg er det en veldig ensom tilværelse og er bare takknemlig for at jeg fremdeles har noen av mine barn hjemme. Jeg er plaget av tretthet og en vanskelig  psyke. Noen dager får jeg gjort mye og er fornøyd med meg selv, andre ganger får jeg ikke gjort noe som helst. Jeg føler ikke at jeg er en del av samfunnsmaskineriet og det føles vondt. Jeg føler at disse årene som uføretrygdet har gjort at jeg har skrumpet inn.

[Drømmeautomat]

Jeg er fullt klar over at det er grunner til at folk er uføretrygda og at de aller fleste selvsagt ønsker å være i stand til å jobbe. Men det å jobbe har blitt veldig idyllisert. Et lite mindretall liker jobbene sine og brenner for det de gjør. De fleste ser på jobb som et nødvendig onde for å tjene penger til livets opphold.

Husk også at en del jobber er direkte ødeleggende for samfunnet og den enkelte, f.eks. telefonsalg. Og mange jobber kan føre til psykisk og fysisk sykdom.

Med den tekonologiske og økonomiske utviklingen vi har hatt burde vi hatt 10-15 timers arbeidsuke for lengst, men det er det desverre ikke politisk vilje til.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

18 minutter siden, Drømmeautomat skrev:

Jeg er fullt klar over at det er grunner til at folk er uføretrygda og at de aller fleste selvsagt ønsker å være i stand til å jobbe. Men det å jobbe har blitt veldig idyllisert. Et lite mindretall liker jobbene sine og brenner for det de gjør. De fleste ser på jobb som et nødvendig onde for å tjene penger til livets opphold.

Husk også at en del jobber er direkte ødeleggende for samfunnet og den enkelte, f.eks. telefonsalg. Og mange jobber kan føre til psykisk og fysisk sykdom.

Med den tekonologiske og økonomiske utviklingen vi har hatt burde vi hatt 10-15 timers arbeidsuke for lengst, men det er det desverre ikke politisk vilje til.

Totalt ubegrunnet og udokumentert synsing.

I tillegg må en huske på at det er folks arbeidsinnsats som gir oss de verdier som velferdsstaten trenger for å drive bl.a. helsevesen, skole, samferdsel OG trygd.

[Drømmeautomat]

Amerikansk studie: http://www.gallup.com/poll/181289/majority-employees-not-engaged-despite-gains-2014.aspx

De fleste er ikke engasjert i jobben sin. Er ikke det ganske trist? At de fleste tilbringer så mye tid med noe de ikke finner meningsfyllt og som kanskje heller ikke produserer noe meningsfyllt for andre (det er ofte en sammenheng)?

Skal man radikalt korte ned arbeidstiden må det selvsagt en systemendring til med omfordeling, lavere forbruk og jobber som skaper reell verdi og ikke fyller behov konstruert av markedsføring. Endring er mulig, men krever selvsagt et visst minimum av forestillingsevne. Skorter det på det vil status quo framstå som det eneste mulige.

 

[laban]

34 minutter siden, Drømmeautomat skrev:

Men det å jobbe har blitt veldig idyllisert.

Har det?  Argumentene for å holde folk i arbeid handler jo ikke om hvor utrolig gøy og givende det er å jobbe, men at det er nødvendig for å holde systemet vårt i gang.  Jeg har ikke registrert at noen appellerer til den idylliske situasjonen man har som arbeidstaker, men snarere til ansvars- og pliktfølelse. 

36 minutter siden, Drømmeautomat skrev:

Med den teknologiske og økonomiske utviklingen vi har hatt burde vi hatt 10-15 timers arbeidsuke for lengst, men det er det dessverre ikke politisk vilje til.

Det krever jo mer enn at akkurat våre politikere finner ut at vi skal fordele det arbeidet som ikke er automatisert, på flest mulig mennesker som jobber bare litt hver.  Hvis alle skal få (for de vil jo ikke tjene nok) penger nok til å leve av, må jo hele det økonomiske systemet legges om.  Det er ikke så enkelt å innføre det for ett land alene.

Om noen hundre år er det kanskje så mange mennesker på jorda at det trengs helt andre modeller og løsninger.  Men jeg tror ikke det er nok å bare la alle jobbe mye mindre, det krever dyptgående endringer i samfunnssystemet.  Det går det selvfølgelig an å innføre, men det kommer til å ta tid.

Kanskje vil framtidige generasjoner riste på hodet over at vi jobbet så mye og syntes det var naturlig.  Men jeg kommer ikke til å være her da.