Innleggelse?

[stjernestøv]

Sykepleieren skulle snakke med psykiateren om det nå, fortalte at jeg følte meg deprimert og tenkte på å ta masse medisiner når jeg la meg og aldri våkne igjen. Men så skal jeg jo bli bestemor, og det ville være tungt for de om jeg døde nå. Men jeg sitter jo bare her, gjør ingenting og har tunge tanker. Han skulle ringe meg igjen på fredag. Men der må jeg tidlig opp og blir redd noen skal drepe meg, og ikke er det lås på døren. Tanker? 

[stjernestøv]

Kan det være xeplion som gjør meg deprimert? Trenger jeg AD? Har du noe forslag NHD? Ikke fluoxetin, det tar jo evigheter før de virker. 

[laban]

Jeg synes du skal følge rådet om å snakke med psykiateren.  Fortell hvordan du har det og hør hva han foreslår. 

Det var vel to uker i går siden du startet på xeplion, så det er kanskje ikke sikkert virkningen er optimal ennå - men sånt har jeg egentlig ikke greie på, husker bare NHD skrev 2 -3 uker. 

[stjernestøv]

4 minutter siden, laban skrev:

Jeg synes du skal følge rådet om å snakke med psykiateren.  Fortell hvordan du har det og hør hva han foreslår. 

Det var vel to uker i går siden du startet på xeplion, så det er kanskje ikke sikkert virkningen er optimal ennå - men sånt har jeg egentlig ikke greie på, husker bare NHD skrev 2 -3 uker. 

Sykepleieren skulle snakke med psykiateren, får se hva han sier. Er jo redd jeg skal ta masse piller da, det er jo det jeg har lyst til nå. 

Ja det er vel to uker siden nå, mulig det ikke virker optimalt. Jeg tenker på alt mulig triste ting så det er vel derfor, så mye jeg gikk glipp av av oppveksten til ungene osv. Men vet de er glad i meg og ikke ønsker jeg skal dø,og mine foreldre har jo et barn som tok selvmord. Kan jo ikke gjøre dette mot dem, men hadde tenkt å skrive brev da.

[Underbar]

Håper du kan få en langvarig innleggelse med behandling over tid som virker. Du kan ikke ha det slik.

[laban]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Sykepleieren skulle snakke med psykiateren, får se hva han sier.

Jeg leste feil i det første innlegget ditt, beklager.  Trodde det var sykepleieren som ba deg snakke med psykiateren.  Håper det ordner seg.

Forsøk å være tålmodig.  Tenk på barnebarnet, ikke på fortiden.  (Jeg vet det ikke er så lett, altså...)

Endret 8. februar 2017 av laban

[stjernestøv]

Akkurat nå, laban skrev:

Jeg leste feil i det første innlegget ditt, beklager.  Trodde det var sykepleieren som ba deg snakke med psykiateren.

Forsøk å være tålmodig.  Tenk på barnebarnet, ikke på fortiden.  (Jeg vet det ikke er så lett, altså...)

Ok.

Ja jeg prøver, prøver å glede meg..å føle glede. Ser for meg at jeg ikke klarer å ta meg av en baby, og blir trist. Eller vil jeg føle glede når jeg ser han for første gang? Da er det jo virkelig. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, Underbar skrev:

Håper du kan få en langvarig innleggelse med behandling over tid som virker. Du kan ikke ha det slik.

Noe langvarig tror jeg ikke det blir, men jeg trenger hjelp. 

[Underbar]

Du bør iallfall få bedre oppfølging enn du gjør nå. Og ikke minst  prøve å brette opp ermene selv for å få det bedre. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, Underbar skrev:

Du bør iallfall få bedre oppfølging enn du gjør nå. Og ikke minst  prøve å brette opp ermene selv for å få det bedre. 

Ja det er mye jeg bør gjøre og jeg klarer ingenting, min samboer var ikke positiv til innleggelse. Har ikke tro på dem, jeg er usikker. Hadde jo håpet fra hjelp fra dagsenteret, men nei. Så nå skal sykepleieren komme en gang i uken. 

[stjernestøv]

Har aldri hatt selvmordstanker før, bortsett fra da de tok fra meg all vival. Så dette er nytt for meg. Kan det være pga xeplion?

[Gjest Liten40]

17 minutter siden, stjernestøv skrev:

Har aldri hatt selvmordstanker før, bortsett fra da de tok fra meg all vival. Så dette er nytt for meg. Kan det være pga xeplion?

Men er ikke xeplion egentlig Risperdal? Og den har du jo gått på før? 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Liten40 skrev:

Men er ikke xeplion egentlig Risperdal? Og den har du jo gått på før? 

Ja jeg ble deprimert da og, men hadde ikke lyst å ta masse piller og aldri våkne igjen. Men det har vel noe med at jeg savnen min avdøde kontakt fra dagsenteret og, vil møte henne igjen. Det er visst den eneste måten. 

[laban]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men det har vel noe med at jeg savner min avdøde kontakt fra dagsenteret og vil møte henne igjen. Det er visst den eneste måten. 

Er det ikke viktigere å møte barnebarnet?  Ingen vet hva eller hvem som møter oss etter døden. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, laban skrev:

Er det ikke viktigere å møte barnebarnet?  Ingen vet hva eller hvem som møter oss etter døden. 

Jo det er det, jeg må prøve å tenke fornuftig. Er bare det at jeg trenger henne nå mer enn noen gang, og det var uretfferdig at en engel som henne måtte dø når hun var 41 år. "Only the good die young, all the evil seem to live forever". 

[stjernestøv]

13 minutter siden, laban skrev:

Er det ikke viktigere å møte barnebarnet?  Ingen vet hva eller hvem som møter oss etter døden. 

Jeg tror hun møter meg der, min engel på jorden i lys og kjærlighet. Jeg har noen ganger følt meg ond pga ting jeg har tenkt, men innerst inne er jeg lys og kjærlighet...god. Og det er det jeg vender tilbake til, noe godt. Fri for smerter både fysisk og psykisk. 

[Underbar]

AD i tillegg skader vel ikke.

[stjernestøv]

33 minutter siden, Underbar skrev:

AD i tillegg skader vel ikke.

Nei kan jo ta det hvis de foreslår det. 

[stjernestøv]

33 minutter siden, Underbar skrev:

AD i tillegg skader vel ikke.

Nei kan jo ta det hvis de foreslår det. 

[stjernestøv]

33 minutter siden, Underbar skrev:

AD i tillegg skader vel ikke.

Nei kan jo ta det hvis de foreslår det.