Sterk indre uro.

[AnonymBruker]

Jeg har vært plaget i mange, mange år av sterk indre uro, det er som om jeg er på vakt hele tiden, dette går utover det fysiske og, er stadig vekk plaget med stresshodepine. Er det noen som har vært plaget av det samme, og fant dere ut hva det kom av? Vet ikke om det er hormonelt eller psykisk?

Anonymkode: c9f97...76e

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært plaget i mange, mange år av sterk indre uro, det er som om jeg er på vakt hele tiden, dette går utover det fysiske og, er stadig vekk plaget med stresshodepine. Er det noen som har vært plaget av det samme, og fant dere ut hva det kom av? Vet ikke om det er hormonelt eller psykisk?

Anonymkode: c9f97...76e

Jeg vet for lite om deg til å gi deg noe klart svar.,Hvis det bare er slik i uken før menstruasjon kan det være hormonelt . Noen får medisin for det. Hvis du er i overgangsalderen kan dette forsterkes . 

Jeg har hatt det slik du beskriver. Levd med uro hele livet . Fordi jeg ikke oppsøkte hjelp har det blitt mer kronisk.  Jeg har en angstlidelse . 

Sterk indre uro er også vanlig ved feks ADHD. 

Hvis man har blitt utsatt for noe traumatisk kan man få angstreaksjon der man blir vekdig " skvetten" og på vakt . 

 

Anonymkode: c6b98...04e

[Trine]

Indre uro kan komme skyldes mye forskjellig. Angst tror jeg er det mest vanlige. I mitt tilfelle kommer uroen av adhd og asperger.

[AnonymBruker]

Det blir verre før mensen men den er der hele tiden utenom menstruasjonen og. Har angst, men fikk ikke det før jeg var voksen, så hos meg har det mest sannsynlig ingen genetisk komponent,,heldigvis. Har tenkt på ADHD, men det stemmer heller ikke helt, hadde ikke denne uroen som barn, tror jeg.En lege gav meg en test for ADHD, men der var det mange spørsmål fra hvordan jeg var som barn, både hjemme og på skole. Siden jeg husker svært lite fra min barndom så kunne jeg ikke svare på  spørsmålene. Asperger har jeg ikke. Kan være traumer som kommer frem som sterk indre uro, men vet jo ikke. Er det medisiner som hjelper på sterk uro som man ikke blir avhengig av?

Anonymkode: c9f97...76e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det blir verre før mensen men den er der hele tiden utenom menstruasjonen og. Har angst, men fikk ikke det før jeg var voksen, så hos meg har det mest sannsynlig ingen genetisk komponent,,heldigvis. Har tenkt på ADHD, men det stemmer heller ikke helt, hadde ikke denne uroen som barn, tror jeg.En lege gav meg en test for ADHD, men der var det mange spørsmål fra hvordan jeg var som barn, både hjemme og på skole. Siden jeg husker svært lite fra min barndom så kunne jeg ikke svare på  spørsmålene. Asperger har jeg ikke. Kan være traumer som kommer frem som sterk indre uro, men vet jo ikke. Er det medisiner som hjelper på sterk uro som man ikke blir avhengig av?

Anonymkode: c9f97...76e

Du burde kanskje ha blitt utredet av en psykolog ?. Og så håper jeg selvfølgelig at legen har sjekket deg for stoffskifte og slike ting . 

Jeg opplever den samme uroen og har diagnosen generell angstlidelse ... 

Jeg bruker antidepressiva mot angst. Dette demper angsten og gir samtidig mer energi. 

Anonymkode: c6b98...04e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du burde kanskje ha blitt utredet av en psykolog ?. Og så håper jeg selvfølgelig at legen har sjekket deg for stoffskifte og slike ting . 

Jeg opplever den samme uroen og har diagnosen generell angstlidelse ... 

Jeg bruker antidepressiva mot angst. Dette demper angsten og gir samtidig mer energi. 

Anonymkode: c6b98...04e

Generell angstlidelse har jeg også tenkt på, men den stemmer heller ikke. Går ikke rundt og bekymrer meg over økonomi, barn etc, men skal ta meg en tur til min nye fastlege. Den forrige jeg hadde var lite interessert, så skal få tatt alt av blodprøver i første omgang,har jo tatt blodprøver før og de har vært helt fine, men nå skal jeg spørre den nye fastlegen om han kan ta ALT av blodprøver i første omgang. Takk for alle svar!  .

Anonymkode: c9f97...76e

[tilstede]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Generell angstlidelse har jeg også tenkt på, men den stemmer heller ikke. Går ikke rundt og bekymrer meg over økonomi, barn etc, men skal ta meg en tur til min nye fastlege. Den forrige jeg hadde var lite interessert, så skal få tatt alt av blodprøver i første omgang,har jo tatt blodprøver før og de har vært helt fine, men nå skal jeg spørre den nye fastlegen om han kan ta ALT av blodprøver i første omgang. Takk for alle svar!  .

Anonymkode: c9f97...76e

Vanlig antidepressiva kan virke, og selv har jeg i det siste også oppdaget nytten av en liten dose fluanxol, 2-3 mg, som er et antipsykotika brukt mot angst og indre uro, anbefalt av NHD her inne. Hold deg unna benzo og annet du kan bli avhengig av om du klarer.

[AnonymBruker]

Fluanxol skal jeg lese mer om. Takk for tipset  .

Anonymkode: c9f97...76e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Generell angstlidelse har jeg også tenkt på, men den stemmer heller ikke. Går ikke rundt og bekymrer meg over økonomi, barn etc, men skal ta meg en tur til min nye fastlege. Den forrige jeg hadde var lite interessert, så skal få tatt alt av blodprøver i første omgang,har jo tatt blodprøver før og de har vært helt fine, men nå skal jeg spørre den nye fastlegen om han kan ta ALT av blodprøver i første omgang. Takk for alle svar!  .

Anonymkode: c9f97...76e

Jeg har angst sånn generelt . Jeg er ikke uvanlig bekymret eller noe. Angst er ofte angst for noe man ikke helt kan sette ord på. Jeg takler stress dårlig og blir fort sliten . Og når jeg blir sliten  får jeg angst. Jeg kan våkne midt på natten med en sterk uro. Jeg kan også våkne tidlig på morgenen med denne uroen. Det er mer et tegn på depresjon. I perioder har jeg vanskelig for å skille angst og depresjon . 

Jeg har en konstant følese av stramming i halsen og press i brystet... Dette øker ved minste utfordring . Hvis jeg skal på jobb eller i et besøk ol. 

Noen ganger er det en blanding av skuffelse , skyld, at jeg ikke har noe meningsfullt å gjøre på osv i tillegg til angsten. Blir fort rastløs. Angsten kan være bedre når jeg er engasjert i noe jeg mestrer godt og opplever meningsfullt. 

Håper du finner ut av det. 

 

 

 

 

Anonymkode: c6b98...04e

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har angst sånn generelt . Jeg er ikke uvanlig bekymret eller noe. Angst er ofte angst for noe man ikke helt kan sette ord på. Jeg takler stress dårlig og blir fort sliten . Og når jeg blir sliten  får jeg angst. Jeg kan våkne midt på natten med en sterk uro. Jeg kan også våkne tidlig på morgenen med denne uroen. Det er mer et tegn på depresjon. I perioder har jeg vanskelig for å skille angst og depresjon . 

Jeg har en konstant følese av stramming i halsen og press i brystet... Dette øker ved minste utfordring . Hvis jeg skal på jobb eller i et besøk ol. 

Noen ganger er det en blanding av skuffelse , skyld, at jeg ikke har noe meningsfullt å gjøre på osv i tillegg til angsten. Blir fort rastløs. Angsten kan være bedre når jeg er engasjert i noe jeg mestrer godt og opplever meningsfullt. 

Håper du finner ut av det. 

 

 

 

 

Anonymkode: c6b98...04e

Er du en litt sjenert type eller er du mer utadvent? Jeg passer liksom ikke til GAD, er svært utadvent, banner som en bryggesjauer,når jeg er i det humøret  , og er veldig direkte av natur  . Men kjenner meg igjen i det du skriver om at du kan våkne tidlig med uro, jeg har også vanskelig med å slappe av fordi hvilepulsen min ofte ligger på over 100. Kroppen min lever som om det er farer på alle kanter, det er vel den beste beskrivelsen. Samtidig er jeg veldig oppegående, har mange venner, kan veldig mye fordi det meste interesserer meg, skremmer mange som ikke kjenner meg med min utadvente og direkte natur, men er aldri slem mot noen, og har masse empati, hele meg er med andre ord en levende selvmotsigelse :) .

Anonymkode: c9f97...76e

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Er du en litt sjenert type eller er du mer utadvent? Jeg passer liksom ikke til GAD, er svært utadvent, banner som en bryggesjauer,når jeg er i det humøret  , og er veldig direkte av natur  . Men kjenner meg igjen i det du skriver om at du kan våkne tidlig med uro, jeg har også vanskelig med å slappe av fordi hvilepulsen min ofte ligger på over 100. Kroppen min lever som om det er farer på alle kanter, det er vel den beste beskrivelsen. Samtidig er jeg veldig oppegående, har mange venner, kan veldig mye fordi det meste interesserer meg, skremmer mange som ikke kjenner meg med min utadvente og direkte natur, men er aldri slem mot noen, og har masse empati, hele meg er med andre ord en levende selvmotsigelse :) .

Anonymkode: c9f97...76e

Jeg er sosial og jobber med mennesker.  Men samtidig trenger jeg tid for meg selv for å samle meg liksom .

Det å våkne tidlig med uro et ofte et tegn på depresjon.Jeg var også hun som alltid smilte og holdt praten i gang men innerts inne bar jeg på sorg, ensomhet og smerte. Fasaden stod liksom ikke helt i stil med innsiden...

jeg vet jo ikke hva som feiler deg ... men syns absolutt du burde få hjelp. Ut fra det du beskriver skulle du vært til psykolog for lenge siden. Så slitsomt å ha det slik i lengden. 

Anonymkode: c6b98...04e

[Gjest Maggie55]

Jeg har hatt også symptomer av diffus karakter hvis det er hva Du tenker på imange år uten ordentlig å finne ut av dem.Tror nå at om det "bare er psykisk betinget" er det en kombinasjon av å føle at folk flest sin samfunnskontrakt kjennes truet og  forsøk ofte fånyttes på å sette ord på hva jeg opplever og føler,og å bli enig med meg selv om hva jeg trenger og ikke trenger

Høres sikkert kaotisk ut og det er veldig vanskelig Ofte veldig vondt Vil bla ikke besudle minnet om avdøde i familien som jeg føler vi alle sviktet når det gjaldt

Man tenker bare sitt Som du sikkert forstår tror jeg miljøet vi lever i betyr veldig mye (ulikt mange unge i dag vil jeg beholde et pensjonssystem da det er ikke stort vi egentlig vet om framtida utover at den kommer til oss alle) Alle vil vi gjerne ha del i det gode livl og i et  lite land trenger man absolutt ikke de store konflikter føler jeg også På den annen side er jo noe galt og noe rett

Det arter seg for meg blant annet som angst for at jeg skal glemme å puste og hjertet mitt skal glemme å slå Når jeg skal sove er det akkurat som små dyr iler rundt i ansiktet og jeg skvetter opp i forsøk på å unngå døden nok en gang som sån jeg opplever det

Men kanskje er det bare uspesifikk angst Prøver å finne ut om det er bivirkning av medisiner men tvilen mager så mye og jeg husker ikke lenger hvordan det var å være medisinfri

Når jeg har prøvet å slutte helt vil jeg bare sove og alt er bare ork men jeg er ikke helt så "sinna" lenger men har ikke mye overskudd til å stille opp litt for de nærmeste familiemedlemmer som virkelig trenger mere hjelp akkurat nå.

Vi ser tingene an og håper på bedring men føler mye at et bedre arbeidsmarked er nøkkelen

for mye

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sosial og jobber med mennesker.  Men samtidig trenger jeg tid for meg selv for å samle meg liksom .

Det å våkne tidlig med uro et ofte et tegn på depresjon.Jeg var også hun som alltid smilte og holdt praten i gang men innerts inne bar jeg på sorg, ensomhet og smerte. Fasaden stod liksom ikke helt i stil med innsiden...

jeg vet jo ikke hva som feiler deg ... men syns absolutt du burde få hjelp. Ut fra det du beskriver skulle du vært til psykolog for lenge siden. Så slitsomt å ha det slik i lengden. 

Anonymkode: c6b98...04e

Ja det er ekstremt slitsomt, i morgen bestiller jeg time hos min nye fastlege og så tar jeg det derfra.

Anonymkode: c9f97...76e

[Gjest Maggie55]

Det hender "smertene" blir for stor Synes det hjelper å høre litt klassisk musikk I våre dager spilles det gjennom natta på radio Rimelig og greit.

Enkelte ting forandres heldigvis aldri selv når også NRK er i "støpeskjeen" igjen.