Tvangsmidler på frivillig paragraf

[MentalBabyDoll]

Når man er frivillig innlagt på åpen avdeling....kan de virkelig bruke tvang ved fastholding og beltelegging!?? Syns det var litt drøyt....

Dessuten, får ikke permisjon annet enn at 2(!) ansatte blir med meg hjem, og får bare én time hjemme...virker ikke mye frivillig...

Jeg vet at en av de andre personlighetene vil bare stikke av og dø...så om ho nekter å være med tilbake eller prøver å skade meg, hva har de ansatte "lov" til å gjøre da? Jeg er jo som sagt på frivillig paragraf 2.1... 

Disse tingene gjør meg veldig redd..!

[AnonymBruker]

I akutte situasjoner kan en gjøre "det som er nødvendig" for å hindre en person i å alvorlig skade andre eller seg selv. Dette er uavhengig av om vedkommende er innlagt eller ikke, på tvang eller på frivillig. Lovhjemmelen for dette er "Nødrett".

§ 17. Nødrett

En handling som ellers ville være straffbar, er lovlig når

a)	den blir foretatt for å redde liv, helse, eiendom eller en annen interesse fra en fare for skade som ikke kan avverges på annen rimelig måte, og

denne skaderisikoen er langt større enn skaderisikoen ved handlingen.   Når det gjelder beltelegging i annet en meget korte perioder i situasjoner som nevnt over, er det juridiske grunnlaget mye mer tvilsomt. Jeg synes du kan drøfte dette med KKom.

Anonymkode: b88ed...468

[AnonymBruker]

Det er lov å bruke tvang ovenfor både frivillige og tvangsinnlagte pasienter, som en nevnte ovenfor. Men det skal brukes minst mulig tvang og en skal strebe etter å hele tiden bruke de mildeste formene for tvang .

Personalet prøver å hjelpe deg ,men det er ikke alltid lett å se når en står midt oppi situasjonen. 

Jeg skjønner at du blir redd ,du skriver at du er på 2.1 ble det ikke  paragraf 2.2. Som du skrev om i et tidligere innlegg? 

2.2 er frivillig tvang, da kan du holdes og hentes tilbake i 2 eller tre uker ,husker ikke helt men har vært på den paragrafen selv en gang.

2.1 er frivillig og selv om det er lov å bruke tvang vis det oppstår en situasjon ( nød)  må det fattes vedtak vis tvang skal brukes over tid.

Det er også et slags grense land mellom tvang og frivillig vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det men kan ta et eksempel fra meg selv. Under  mine innleggelser ,over flere år, fikk jeg aldri fri utgang selv om jeg var på frivillig og ikke suicidal. Jeg aksepterte det for det hadde ingen ting å si for meg.Men hadde jeg protestert så hadde behandler måtte ta stilling til om jeg skulle få gå fritt ut eller om de skulle bruke tvangsparagrafen. Eventuelt sende meg hjem. Det er ofte til hjelp å prøve å se det fra behandleren sin side og ,i mitt tilfelle hadde de ikke lyst til å ha ansvar for en psykotisk pasient som de ikke vist hvor var og hva jeg holdt på med. 

Innleggelser og tvang er vanligvis korte nå for tiden, så snart har du nok din frihet tilbake, så lykke til 😊

 

Anonymkode: 35daf...e52

[stjernestøv]

Nei de kan ikke bruke tvang når du er der frivillig, det mener jeg å ha lest en plass. Men du virker jo særdeles ustabil. 

[MentalBabyDoll]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er lov å bruke tvang ovenfor både frivillige og tvangsinnlagte pasienter, som en nevnte ovenfor. Men det skal brukes minst mulig tvang og en skal strebe etter å hele tiden bruke de mildeste formene for tvang .

Personalet prøver å hjelpe deg ,men det er ikke alltid lett å se når en står midt oppi situasjonen. 

Jeg skjønner at du blir redd ,du skriver at du er på 2.1 ble det ikke  paragraf 2.2. Som du skrev om i et tidligere innlegg? 

2.2 er frivillig tvang, da kan du holdes og hentes tilbake i 2 eller tre uker ,husker ikke helt men har vært på den paragrafen selv en gang.

2.1 er frivillig og selv om det er lov å bruke tvang vis det oppstår en situasjon ( nød)  må det fattes vedtak vis tvang skal brukes over tid.

Det er også et slags grense land mellom tvang og frivillig vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det men kan ta et eksempel fra meg selv. Under  mine innleggelser ,over flere år, fikk jeg aldri fri utgang selv om jeg var på frivillig og ikke suicidal. Jeg aksepterte det for det hadde ingen ting å si for meg.Men hadde jeg protestert så hadde behandler måtte ta stilling til om jeg skulle få gå fritt ut eller om de skulle bruke tvangsparagrafen. Eventuelt sende meg hjem. Det er ofte til hjelp å prøve å se det fra behandleren sin side og ,i mitt tilfelle hadde de ikke lyst til å ha ansvar for en psykotisk pasient som de ikke vist hvor var og hva jeg holdt på med. 

Innleggelser og tvang er vanligvis korte nå for tiden, så snart har du nok din frihet tilbake, så lykke til 😊

 

Anonymkode: 35daf...e52

Jeg har vært inn og ut, 3.2, 3.3, 2.1 og 2.2 de siste 2 mnd. Fikk vite nå at jeg fremdeles er på 2.2...takk for svar..

[Tandorini]

Du har kommet dit frivillig, og det er jo et godt utgangspunkt. Når du nå først er der, så må de vurdere hvordan de kan hjelpe deg på en best mulig og ikke minst forsvarlig måte.

Jeg har kun vært lagt inn frivillig (med utgangspunkt av ett døgn på nødrett). Likevel har jeg fått rammer som jeg har måttet forholde meg til. For eksempel at jeg ikke får gå ut alene, eller hyppige tilsyn. Jeg har også blitt flyttet inn på skjermet for ett døgn, og da ble jeg, etter rutinene på skjermet avdeling, fratatt alle tingene mine og på den måten også mye av frihet og integritet. To døgn hadde jeg følge på WC/dusj, og da protesterte jeg, men det nyttet ikke. Jeg slet veldig med det, og de gjennomførte det på en så skånsom måte som mulig, men var likevel helt konsekvente.

Jeg kunne kanskje nektet plent og sagt jeg ikke ønsket skjermet avdeling, eller at jeg nektet å akseptere at jeg ikke fikk ut uten følge, at jeg måtte få være alene på WC. Da måtte de tatt stilling til om de kunne oppheve tiltakene, om jeg skulle skrives ut, eller om de måtte gjennomføre tiltakene uten mitt samtykke, dvs. på nødrett/tvang.

Da jeg ble flyttet inn på skjermet og tatt fra alle tingene mine ble jeg selvsagt frustrert og ønsket å komme meg ut av situasjonen. Dersom jeg hadde nektet ville jeg nok ikke fått slippe ut likevel. De kan ikke forsvare at en pasient som er så dårlig at hun flyttes inn på skjermet deretter skrives ut etter eget ønske. Da var det enklere å bare samarbeide. De gjør det jo av en grunn. Og som en annen person sier her - det er sjelden langvarig.

Om du derimot nekter og de må få i gang tvangsvedtak, så blir ting raskt mer komplisert, og også langvarig. Så samarbeid er ofte det beste, med mindre man føler at behandling er direkte feil, og at det skulle vært klaget på, eller tatt opp på nytt. Likevel - forhold deg til rammene som er satt, og så tar du det heller opp i behandlersamtaler, det du ønsker endring på.

[MentalBabyDoll]

4 timer siden, Tandorini skrev:

Du har kommet dit frivillig, og det er jo et godt utgangspunkt. Når du nå først er der, så må de vurdere hvordan de kan hjelpe deg på en best mulig og ikke minst forsvarlig måte.

Jeg har kun vært lagt inn frivillig (med utgangspunkt av ett døgn på nødrett). Likevel har jeg fått rammer som jeg har måttet forholde meg til. For eksempel at jeg ikke får gå ut alene, eller hyppige tilsyn. Jeg har også blitt flyttet inn på skjermet for ett døgn, og da ble jeg, etter rutinene på skjermet avdeling, fratatt alle tingene mine og på den måten også mye av frihet og integritet. To døgn hadde jeg følge på WC/dusj, og da protesterte jeg, men det nyttet ikke. Jeg slet veldig med det, og de gjennomførte det på en så skånsom måte som mulig, men var likevel helt konsekvente.

Jeg kunne kanskje nektet plent og sagt jeg ikke ønsket skjermet avdeling, eller at jeg nektet å akseptere at jeg ikke fikk ut uten følge, at jeg måtte få være alene på WC. Da måtte de tatt stilling til om de kunne oppheve tiltakene, om jeg skulle skrives ut, eller om de måtte gjennomføre tiltakene uten mitt samtykke, dvs. på nødrett/tvang.

Da jeg ble flyttet inn på skjermet og tatt fra alle tingene mine ble jeg selvsagt frustrert og ønsket å komme meg ut av situasjonen. Dersom jeg hadde nektet ville jeg nok ikke fått slippe ut likevel. De kan ikke forsvare at en pasient som er så dårlig at hun flyttes inn på skjermet deretter skrives ut etter eget ønske. Da var det enklere å bare samarbeide. De gjør det jo av en grunn. Og som en annen person sier her - det er sjelden langvarig.

Om du derimot nekter og de må få i gang tvangsvedtak, så blir ting raskt mer komplisert, og også langvarig. Så samarbeid er ofte det beste, med mindre man føler at behandling er direkte feil, og at det skulle vært klaget på, eller tatt opp på nytt. Likevel - forhold deg til rammene som er satt, og så tar du det heller opp i behandlersamtaler, det du ønsker endring på.

Jeg selv følger de rettningslinjer som er satt. Men noe av delene gjør ikke det...Ho ene stjal en skarp kniv i går og jeg fant den på badet... Men hvis delene gjør noe destruktivt, prøver å dø eller noe, har de rett til å overføre meg på 3.2 eller 3.3 når jeg er på 2.2? For ble overført fra 3.3 til 2.2...! 

[Tandorini]

2 timer siden, MentalBabyDoll skrev:

Jeg selv følger de rettningslinjer som er satt. Men noe av delene gjør ikke det...Ho ene stjal en skarp kniv i går og jeg fant den på badet... Men hvis delene gjør noe destruktivt, prøver å dø eller noe, har de rett til å overføre meg på 3.2 eller 3.3 når jeg er på 2.2? For ble overført fra 3.3 til 2.2...! 

Jeg er ikke veldig god på de reglene.

Fra tvang til frivillig, dvs fra 3.x til 2.x, det er greit. Fra 2.x til 3.x er i utgangpunktet ikke mulig. Dette fordi det skal oppleves trygt for pasienten å oppsøke frivillig hjelp, uten å måtte risikere at det ender i tvang. Så har en som sagt det med nødrett.

De må jo ha mulighet til å sikre pasienten, og i noen tilfeller innebærer det at pasienten må bli ved avdelingen langt lenger enn han egentlig ønsker. Hva slags regelverk det blir etter om utgangspunktet var 2.1, det vet jeg ikke. For nødrett er egentlig noe som bare skal brukes "der og da", og ikke noe man kan holdes igjen på i ukesvis.

Forsøk ikke å tenke så mye på paragrafer. Målet er at du skal bli bedre, og i første omgang innebærer det å motta behandling på døgnavdeling. Å bekymre seg over regelverk etc. blir bare en tilleggsbelastning for deg. Samarbeid om behandlingen, det er den beste veien mot frivillig behandling. Jeg mener ikke at du nødvendigvis skal finne deg i behandling du ikke ønsker, men ta opp rammene og vilkårene med behandler i det samtalene du har med denne. Viser du at du kan forholde deg til informasjon du får, og at du godtar foreløpige vilkår, så stoler de mer på deg.