skilsmissebarn/feriereiser

[Gjest Injun Strike]

Hvis man har delt omsorg og barna bor annenhver uke hos far , annenhver uke hos mor , kan den ene av partene ta barna fri fra skolen og reise på 2-3 ukers vinterferie sånn uten videre ? Det vil jo da si at den andre parten mister samvær med barna (og barna med den andre parten) . Jeg tenker da hvis dette er i tillegg til sommerferie-ukene , ikke hvis de er i steden for og vi har blitt enige .

Takknemlig for svar !

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Å reise vekk med barna på en avtalt ferie er ikke galt. Men som du selv sier i siste setning er det best om foreldrene er enige.

Jeg forstår at dere kanskje ikke er enige i denne vinterferien. Kanskje du synes den er unødvendig. Hvis turen er planlagt og i forståelse med skolen, og barna har lyst, vil jeg ikke stoppet turen.

Dersom du synes det blir urettferdig i forhold til ditt samvær, med barna, at du mister noen dager pga denne turen deres, må du ta det opp med din x. Det kan kanskje utjevnes ved neste ferie.

Hvis du vil stoppe ferien fordi du er sint på din x, og ikke unner han samværet med barna, tror jeg du skal tenke deg om. Barnas beste er overordnet foreldrenes.

[Gjest Injun Strike]

Hei!

Å reise vekk med barna på en avtalt ferie er ikke galt. Men som du selv sier i siste setning er det best om foreldrene er enige.

Jeg forstår at dere kanskje ikke er enige i denne vinterferien. Kanskje du synes den er unødvendig. Hvis turen er planlagt og i forståelse med skolen, og barna har lyst, vil jeg ikke stoppet turen.

Dersom du synes det blir urettferdig i forhold til ditt samvær, med barna, at du mister noen dager pga denne turen deres, må du ta det opp med din x. Det kan kanskje utjevnes ved neste ferie.

Hvis du vil stoppe ferien fordi du er sint på din x, og ikke unner han samværet med barna, tror jeg du skal tenke deg om. Barnas beste er overordnet foreldrenes.

Takk for raskt svar !

Jeg er enig i at vi voksne MÅ greie å sette barnas beste foran egne interesser , selv om det ikke alltid er like lett.

Saken er at jeg er ikke separert enda , har prøvd å samle mot i mange år , prøvd å se alle mulige og umulige konsvenser , for barna og meg selv , i mange år , men har ikke hatt mot til å ta skrittet fullt ut. Bare eksisterer .

Vi samarbeider svært dårlig i ekteskapet og det skremmer meg veldig med tanke på samarbeid om barna etter en eventuell skilsmisse . Jeg ønsker jo at våre barn skal ha det bra , og vet hvor mye det avhenger av samarbeid mellom foreldrene .

Men han vil ikke skilles og virker "hevnlysten" når det har vært luftet , og jeg er mer ute etter å vite om han rett og slett kan gjøre som han vil m.h.t. for eksempel feriereiser og annet samvær med barna , etter en skilsmisse .

Jeg er IKKE ute etter å "straffe" han , telle eksakte dager eller å ødelegge en fin ferie for barna . Men jeg tror jeg vil føle at det blir vanskelig hvis han gjør som han vil hver gang, for eksemler tar dem med på 2-3 ukers ferie 2 ganger i året sånn uten videre og uten å ta hensyn til at jeg også skal ha ferie sammen med dem og ikke får fri fra jobben når som helst. Hvis vi begge skal ta dem ut av skolen noen uker hvert år er det vel heller ikke gunstig for barna. ( alt med måte , jeg mener ikke at det ikke skal kunne skje en gang i blant ).

Spørsmålet er rett og slett , kan han gjøre som han vil , sånn helt uten videre ?

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Takk for raskt svar !

Jeg er enig i at vi voksne MÅ greie å sette barnas beste foran egne interesser , selv om det ikke alltid er like lett.

Saken er at jeg er ikke separert enda , har prøvd å samle mot i mange år , prøvd å se alle mulige og umulige konsvenser , for barna og meg selv , i mange år , men har ikke hatt mot til å ta skrittet fullt ut. Bare eksisterer .

Vi samarbeider svært dårlig i ekteskapet og det skremmer meg veldig med tanke på samarbeid om barna etter en eventuell skilsmisse . Jeg ønsker jo at våre barn skal ha det bra , og vet hvor mye det avhenger av samarbeid mellom foreldrene .

Men han vil ikke skilles og virker "hevnlysten" når det har vært luftet , og jeg er mer ute etter å vite om han rett og slett kan gjøre som han vil m.h.t. for eksempel feriereiser og annet samvær med barna , etter en skilsmisse .

Jeg er IKKE ute etter å "straffe" han , telle eksakte dager eller å ødelegge en fin ferie for barna . Men jeg tror jeg vil føle at det blir vanskelig hvis han gjør som han vil hver gang, for eksemler tar dem med på 2-3 ukers ferie 2 ganger i året sånn uten videre og uten å ta hensyn til at jeg også skal ha ferie sammen med dem og ikke får fri fra jobben når som helst. Hvis vi begge skal ta dem ut av skolen noen uker hvert år er det vel heller ikke gunstig for barna. ( alt med måte , jeg mener ikke at det ikke skal kunne skje en gang i blant ).

Spørsmålet er rett og slett , kan han gjøre som han vil , sånn helt uten videre ?

Hei!

En samarbeidsavtale om barna (etter skilsmissen) skal følges. Ferier utover det som nevnes i avtalen, må klareres med deg før det skjer. Likevel har du ingen ris bak speilet, om han ikke hører på deg. Det er fordi loven om barn og foreldre legger til grunn at foreldrene må jobbe med å bli enige.

Din neste mulighet er å gå til fylkesmannen for å fastslå avtalen der (begge må ville bruke fylkesmannen), eller du kan fremme saken for retten, noe jeg fraråder, så langt jeg oppfatter saken.

[Gjest Injun Strike]

Hei!

En samarbeidsavtale om barna (etter skilsmissen) skal følges. Ferier utover det som nevnes i avtalen, må klareres med deg før det skjer. Likevel har du ingen ris bak speilet, om han ikke hører på deg. Det er fordi loven om barn og foreldre legger til grunn at foreldrene må jobbe med å bli enige.

Din neste mulighet er å gå til fylkesmannen for å fastslå avtalen der (begge må ville bruke fylkesmannen), eller du kan fremme saken for retten, noe jeg fraråder, så langt jeg oppfatter saken.

Takk , igjen , for utfyllende svar .

Jeg øsnker ikke å gå rettens vei , hverken med det ene eller det andre . Men det er skremmende , og et tankekors i forhold til at barnas beste skal være i fokus , at en samværs/samarbeidsavtale er null verdt hvis den ene forelderen gjør som han/hun vil .

På hvilken måte ivaretar man barnas rett til å være sammen med begge foreldrene hvis den ene bruker barna til å være ansvarlig for den forlattes lykke , holder dem unna den andre parten , og manipuleler barna for å ta hevn ? Hvem er der da for å ivareta barna beste ? Det blir den hevnlystne som kan styre barnas liv , om han/hun vil .

Trist og skremmende , synes jeg .

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Takk , igjen , for utfyllende svar .

Jeg øsnker ikke å gå rettens vei , hverken med det ene eller det andre . Men det er skremmende , og et tankekors i forhold til at barnas beste skal være i fokus , at en samværs/samarbeidsavtale er null verdt hvis den ene forelderen gjør som han/hun vil .

På hvilken måte ivaretar man barnas rett til å være sammen med begge foreldrene hvis den ene bruker barna til å være ansvarlig for den forlattes lykke , holder dem unna den andre parten , og manipuleler barna for å ta hevn ? Hvem er der da for å ivareta barna beste ? Det blir den hevnlystne som kan styre barnas liv , om han/hun vil .

Trist og skremmende , synes jeg .

Hei!

Ja, når foreldrene er på kollisjonskurs, blir det til syvende og sist barna som blir den tapende part. Slik lovverket er til nå.

[Gjest Injun Strike]

Hei!

Ja, når foreldrene er på kollisjonskurs, blir det til syvende og sist barna som blir den tapende part. Slik lovverket er til nå.

Takk igjen , for alle svar. Jeg skal ikke gjøre dette til noen "endless story" , dette er den siste...

Jeg konkluderer med at det er nok at den ene parten ikke ønsker å samarbeide , den andre parten har da to valg , la den som ikke vil samarbeide gjøre akkurat som han/hun vil , eller gå rettens vei , noe som selvfølgelig ikke er ønskelig av mange grunner .

Jeg skjønner at det er slik , og jeg vet at jeg ikke kan skilles med noen form for garanti . Men dette tar virkelig motet fra meg , jeg ønsker det beste for mine barn , og en situasjon jeg selv kan leve med , men dette blir nesten for skremmende. Hvis en av foreldrene vil "ødelegge" barna , så står han/hun ganske fritt til det mens den andre må være vitne til hvordan barna lider .

I slike tilfeller må det vel være bedre å holde sammen , selv når barna lider . Problemet er man aldri vet , aldri har noen garanti , men man kjenner jo sin partner ganske godt.... Men nå er jeg tilbake i den evige rund-dansen i hodet mitt igjen..

Takk for alle avklaringer , i alle fall !