Dårlig behandlet av min manns familie.

[Solrun]

...Og jeg føler meg ikke ønsket, verdsatt eller inkludert.

De snakker ikke om følelse sammen i familien. Jeg har tatt opp vanskelige ting for å få til en løsning. Men svigermor går i forsvar og gir meg det glatte lag og svigerfar er helt passiv. Det kom også fram under samtalen at noen i familien har snakket stygt om meg til svigermor, og hun har slukt det rått. Siden har jeg ikke maktet å besøke dem og ingen unnskyldning er kommet. Det er nå 2 år siden

Mannen min er dårlig på å støtte meg når jeg trenger det og jeg mister selvtillit av dette. Han sier han er lei av å høre om dette. At jeg bare burde legge det fra meg. Selv deltar han på familiesammenkomster uten meg.  Føler meg som en grå mus som heller burde gjemme meg i en krok og tie stille.

Jeg ønsket meg sååå en familie i tillegg til min egen, da min mor er psykisk syk. Det har vært og er belastende. Min glede og mitt håp var å endelig komme inn i en velfungerende familie. Så viser det seg at min manns familie fungerer dysfunksjonelt, selv om overflaten er plettfri. Og mannen min ser det ikke... Jeg har fått høre at svigermor var psykisk syk for mange år siden. Men på meg virker det som om hun er det enda der hun styrer familien med jernhånd.

Jeg er så trist og skuffet. Dette ble helt annerledes enn jeg trodde. Selvtilliten min har aldri vært lavere. Ensomhetsfølelsen har aldri vært større.

Kan noen komme med noen gode ord som gir meg styrke? Jeg tror ikke på noen løsning på situasjonen, for jeg kan ikke bestemme over mine svigerforeldrene tankemønster. Jeg har i allefall prøvd å si i fra om ting fra mitt ståsted, men det ble jo bare enda verre...