Gå til innhold

Kan en bli oppblåst av for mye terapi ?


Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Er i den situasjon at jeg våkner opp ift egne behov og blir opptatt av å ikke bare "tjene andre" , men også være tro mot meg selv og eget beste etter mye terapi... Men får lett dårlig samvittighet og stoler ikke på egne vurderinger  , samtidig som magefølelse snakker for meg med større tydelighet .  Kan kjenne meg tøffere , men så blir jeg  redd.

Til diskusjon:

Når får terapi slagside mot ego trip?

Redd for tunnel syn , men er vel ikke fasit svar .. Jeg tenker det blir når en mest ser seg selv og ikke tenker helhetlige hensyn . Vanskelig .

Anonymkode: 61bbb...676

stjernestøv
Skrevet
7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er i den situasjon at jeg våkner opp ift egne behov og blir opptatt av å ikke bare "tjene andre" , men også være tro mot meg selv og eget beste etter mye terapi... Men får lett dårlig samvittighet og stoler ikke på egne vurderinger  , samtidig som magefølelse snakker for meg med større tydelighet .  Kan kjenne meg tøffere , men så blir jeg  redd.

Til diskusjon:

Når får terapi slagside mot ego trip?

Redd for tunnel syn , men er vel ikke fasit svar .. Jeg tenker det blir når en mest ser seg selv og ikke tenker helhetlige hensyn . Vanskelig .

Anonymkode: 61bbb...676

Det er akkurat det, ikke stole på egne vurderinger. Er det bra? Å gå så mye i terapi at man ikke stoler på seg selv? Må spør behandleren om hva som er rett og galt, Herregud vi er da voksne mennesker. Terapi er en felle, da lærer man hva som er rett og galt. Men er det ikke noe vi skal finne ut av selv? Tenke selv og være selvstendige?

motorPrøysen
Skrevet

Nei, her tror jeg ikke det kommer an på mengden terapi, men typen terapi og personligheten til terapeuten. I de aller fleste tilfeller tror jeg ikke folk blir mer oppblåste eller selvopptatt av terpai, tvert imot.

Gjest Maggie55
Skrevet

Jeg tror ting kan bli veldig vanskelig hvis man føler det som blir sagt er helt feil og om terapeuten mister enkeltmennesker helt av syne i den store sammenhengen Og kanskje sitter pasienten igjen med " skylda" fordi pasientens " materiale ikke var godt nok"

Dette er kanskje litt karikert og fordummende fremstilt ?? 

Ofte tror jeg mye har med alt ellers i både terapeutens og pasientens liv som krever sitt.

Terapauten kan jo ingenting gjøre med mennesker i pasientens liv som kanskje aldri får hjelp og kanskje trenger det så mye mere egentlig.

Sånn har ofte jeg følt samtidig vill jeg aldri ha unnvære disse andre menneskene heller.

Så kanskje til slutt er det bare Terapauten man må velge" bort" om noen forstår...

stjernestøv
Skrevet
21 minutter siden, Maggie55 skrev:

Jeg tror ting kan bli veldig vanskelig hvis man føler det som blir sagt er helt feil og om terapeuten mister enkeltmennesker helt av syne i den store sammenhengen Og kanskje sitter pasienten igjen med " skylda" fordi pasientens " materiale ikke var godt nok"

Dette er kanskje litt karikert og fordummende fremstilt ?? 

Ofte tror jeg mye har med alt ellers i både terapeutens og pasientens liv som krever sitt.

Terapauten kan jo ingenting gjøre med mennesker i pasientens liv som kanskje aldri får hjelp og kanskje trenger det så mye mere egentlig.

Sånn har ofte jeg følt samtidig vill jeg aldri ha unnvære disse andre menneskene heller.

Så kanskje til slutt er det bare Terapauten man må velge" bort" om noen forstår...

Ja jeg tenker på det nå, å velge bort psykiatrien og heller finne andre måter å takle livet på. Jeg tenker jo ikke som dem. 

Gjest Maggie55
Skrevet

Om man har det roligere rundt seg er det kanskje godt alternativ

Men ingen er feilfrie og som en sa i jobben engang at " Ingen saker er like"

Jeg tenker bare det at ingen ønsker vel egentlig et samfunn lik det man får inntrykk av i feks det amerikanske sånn " sou me and I will sou you" 

Jeg prøver bare stadig å bli forsiktigere med hva jeg sier og gjør sjøl og bli flinkere til å " sope for egen dør"

Men det er selvsagt alltid alvorlighetsgrader ved alt og kan være så vanskelig bare å rive seg løs da man har kanskje adoptert mange av "terapeutens oppfatninger som sine" eller iallefall at de kaster mye tvil om hva man tidligere trodde å vite om seg selv og andre

Og i våre dager er livet så lite av en rosehagen for så mange så dessverre

Men en terapi burde jo bidra til at pasienten ble mere livsdyktig i det minste føler jeg

men der er veldig mye jeg stadig ikke forstår

 

Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i den situasjon at jeg våkner opp ift egne behov og blir opptatt av å ikke bare "tjene andre" , men også være tro mot meg selv og eget beste etter mye terapi... Men får lett dårlig samvittighet og stoler ikke på egne vurderinger  , samtidig som magefølelse snakker for meg med større tydelighet .  Kan kjenne meg tøffere , men så blir jeg  redd.

Til diskusjon:

Når får terapi slagside mot ego trip?

Redd for tunnel syn , men er vel ikke fasit svar .. Jeg tenker det blir når en mest ser seg selv og ikke tenker helhetlige hensyn . Vanskelig .

Anonymkode: 61bbb...676

Jeg synes du stiller et kjempevanskelig spørsmål, som nok har mange lag. Jeg har tenkt en god del på akkurat dette selv også, selv om jeg ikke helt klarer å formulere det skikkelig. Er dette et tema det kanskje går an å ta opp i terapien, denne usikkerheten og redselen knyttet til redsel for tunnelsyn? Jeg synes det er vanskelig å vite når det er riktig å kjenne etter på seg selv og når det ikke er riktig, når går man eventuelt for langt. Jeg kjenner dette er forvirrende og skulle ønske det var en mal for hvordan man skulle balansere dette. 

stjernestøv
Skrevet
3 timer siden, Maggie55 skrev:

Om man har det roligere rundt seg er det kanskje godt alternativ

Men ingen er feilfrie og som en sa i jobben engang at " Ingen saker er like"

Jeg tenker bare det at ingen ønsker vel egentlig et samfunn lik det man får inntrykk av i feks det amerikanske sånn " sou me and I will sou you" 

Jeg prøver bare stadig å bli forsiktigere med hva jeg sier og gjør sjøl og bli flinkere til å " sope for egen dør"

Men det er selvsagt alltid alvorlighetsgrader ved alt og kan være så vanskelig bare å rive seg løs da man har kanskje adoptert mange av "terapeutens oppfatninger som sine" eller iallefall at de kaster mye tvil om hva man tidligere trodde å vite om seg selv og andre

Og i våre dager er livet så lite av en rosehagen for så mange så dessverre

Men en terapi burde jo bidra til at pasienten ble mere livsdyktig i det minste føler jeg

men der er veldig mye jeg stadig ikke forstår

 

I Hollywood bruker de både psykiatere og synske personer når de har problemer, men er det ikke meningen de skal kunne løse dem selv? Jeg har også brukt både psykiatri og synske personer, men det har ikke ført meg fremover. 

Gjest Maggie55
Skrevet

Jeg tror bare enkelte er så mye mer utsatte og at det ofte har med hvor erfaren terapauten er.

Spesielt barn og eldre tror jeg.

Enkelte pasienter har kanskje også veldig vanskelig for å si fra om ting.Man kan bli sett på som man ikke forstår hva man selv sier selv om hva man sier bare er forsiktige motforestillinger. På den annen side er det jo ikke sikkert at alt er feil heller. Man får ofte et sånt evalueringsskjema man kan fylle ut dersom man maner seg opp til å si at man føler ikke at alt er i orden. Og der er det vanskelig kanskje å gi uttrykk for helt konkrete opplevelser som man mener gir grunn til at noe kan være helt feil i hva man har vært utsatt for som kanskje er blitt så mye annerledes enn hva man trodde man ville ha oppnådd av helse.

Som pasient synes jeg også det er veldig vanskelig å finne ut hvilke muligheter man har som ikke bare eksisterer i teorien eller når det skal fremheves av positive ting i velferdsstaten og helsesystemet.

Det er grunn til å tenke kritisk og ta vare på seg selv. Det er tross alt ikke så lenge siden både lobotomi og Gjøkeredet også her.

Er man ikke så sikker på nettbaserte løsninger er man også enda mere utsatt tror jeg.

stjernestøv
Skrevet
13 minutter siden, Maggie55 skrev:

Jeg tror bare enkelte er så mye mer utsatte og at det ofte har med hvor erfaren terapauten er.

Spesielt barn og eldre tror jeg.

Enkelte pasienter har kanskje også veldig vanskelig for å si fra om ting.Man kan bli sett på som man ikke forstår hva man selv sier selv om hva man sier bare er forsiktige motforestillinger. På den annen side er det jo ikke sikkert at alt er feil heller. Man får ofte et sånt evalueringsskjema man kan fylle ut dersom man maner seg opp til å si at man føler ikke at alt er i orden. Og der er det vanskelig kanskje å gi uttrykk for helt konkrete opplevelser som man mener gir grunn til at noe kan være helt feil i hva man har vært utsatt for som kanskje er blitt så mye annerledes enn hva man trodde man ville ha oppnådd av helse.

Som pasient synes jeg også det er veldig vanskelig å finne ut hvilke muligheter man har som ikke bare eksisterer i teorien eller når det skal fremheves av positive ting i velferdsstaten og helsesystemet.

Det er grunn til å tenke kritisk og ta vare på seg selv. Det er tross alt ikke så lenge siden både lobotomi og Gjøkeredet også her.

Er man ikke så sikker på nettbaserte løsninger er man også enda mere utsatt tror jeg.

Det er ikke alltid lett å få frem hva man mener nei. Nå er et jo kjemisk lobotomi det går i. 

AnonymBruker
Skrevet
11 timer siden, stjernestøv skrev:

Det er akkurat det, ikke stole på egne vurderinger. Er det bra? Å gå så mye i terapi at man ikke stoler på seg selv? Må spør behandleren om hva som er rett og galt, Herregud vi er da voksne mennesker. Terapi er en felle, da lærer man hva som er rett og galt. Men er det ikke noe vi skal finne ut av selv? Tenke selv og være selvstendige?

Det du skriver får meg til å tenke at hva vi reflekterer ut av terapi kan være avhengig av vårt syn på denne seansen ...Jeg tror ikke meningen med terapi er at psykolog skal bli fundamentalistiske ekko i våre ører ... Nettopp det å møte et menneske som åpner opp for det vi har av perspektiver kan gjøre oss bedre kjent med hvem vi er og hva vi bygger våre virkelighetsoppfatninger på . Dette kan være Helende i seg selv , men vi behøver ikke hverken please eller si oss enig i alt som blir sagt .

terapeut har sin virkelighet som vi aktivt tar stilling  til  om vi er nysgjerrige .Og videre kan det bli mulig å  justere våre eventuelle tatt for gitt sannheter om oss om vi er villige til å la oss bevege

Derimot om vi er fastlåst i oss selv og eget indre kan i stedet dette definere oss totalt , Evt spise oss opp ! Det er ok om det ikke kun betyr på trøbbel - da er det kanskje verdt å vurdere blindsoner..,  .

Med dette mener jeg ikke at terapeutens ord skal slukes rått - ( laaaasangt ifra) -men de inviterer oss inn i noe som kan bidra til retenkning .

Men om vi får felle - feelings blir dette vanskelig - DVs om vi leser at terapiens  intensjoner er hjernevask eller å frarøve oss noe vi anser som viktig blir den en trussel .vi kan havne i noe som kan minne om minefelt og vi må beskytte oss . 

Vi må oppi den påvirkning terapien representerer sile, sortere og fundere, og identifisere. 

Anonymkode: 61bbb...676

AnonymBruker
Skrevet
22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er i den situasjon at jeg våkner opp ift egne behov og blir opptatt av å ikke bare "tjene andre" , men også være tro mot meg selv og eget beste etter mye terapi... Men får lett dårlig samvittighet og stoler ikke på egne vurderinger  , samtidig som magefølelse snakker for meg med større tydelighet .  Kan kjenne meg tøffere , men så blir jeg  redd.

Til diskusjon:

Når får terapi slagside mot ego trip?

Redd for tunnel syn , men er vel ikke fasit svar .. Jeg tenker det blir når en mest ser seg selv og ikke tenker helhetlige hensyn . Vanskelig .

Anonymkode: 61bbb...676

Tenkt mye på dette selv. Tror man må finne en balansegang . Det er viktig å ta vare på seg selv for å å kunne gi noe til andre . Jeg har blitt mer selvsentrert og litt mer " offerrolle" etter at jeg ble psykisk syk. En psykolog hadde en " skjerp" deg innstilling til meg og det gjorde ting bare verre. Jeg følte meg missforstått og ble enda mer opptatt av å snakke om hvordan jeg hadde det. En annen hadde  mer " stakkars" deg tilnærming. Da opplevde jeg meg som et offer og ble litt for opptatt av det og min elendighet.  

Jeg tror at det å bli forstått og sett er viktig. Jeg har kanskje vært en som har vært mest opptatt av å "please" andre og har satt meg selv og mine følelser til side. Jeg har følt meg veldig egoistisk da jeg den siste tiden har fokusert på meg selv... Selv når jeg er hos terapeuten er jeg mer opptatt av hvordan han føler og har det. Jeg tror at det å være snill med seg selv og få det bedre psykisk er bra. Men man må absolutt ikke la det bli en unskyldning for å glemme andre rundt seg. Tror at man vil få større glede og et rikere liv ved å være en som ser andre mennesker og ønsker å være der for de. 

Anonymkode: 7275f...aa3

stjernestøv
Skrevet
11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det du skriver får meg til å tenke at hva vi reflekterer ut av terapi kan være avhengig av vårt syn på denne seansen ...Jeg tror ikke meningen med terapi er at psykolog skal bli fundamentalistiske ekko i våre ører ... Nettopp det å møte et menneske som åpner opp for det vi har av perspektiver kan gjøre oss bedre kjent med hvem vi er og hva vi bygger våre virkelighetsoppfatninger på . Dette kan være Helende i seg selv , men vi behøver ikke hverken please eller si oss enig i alt som blir sagt .

terapeut har sin virkelighet som vi aktivt tar stilling  til  om vi er nysgjerrige .Og videre kan det bli mulig å  justere våre eventuelle tatt for gitt sannheter om oss om vi er villige til å la oss bevege

Derimot om vi er fastlåst i oss selv og eget indre kan i stedet dette definere oss totalt , Evt spise oss opp ! Det er ok om det ikke kun betyr på trøbbel - da er det kanskje verdt å vurdere blindsoner..,  .

Med dette mener jeg ikke at terapeutens ord skal slukes rått - ( laaaasangt ifra) -men de inviterer oss inn i noe som kan bidra til retenkning .

Men om vi får felle - feelings blir dette vanskelig - DVs om vi leser at terapiens  intensjoner er hjernevask eller å frarøve oss noe vi anser som viktig blir den en trussel .vi kan havne i noe som kan minne om minefelt og vi må beskytte oss . 

Vi må oppi den påvirkning terapien representerer sile, sortere og fundere, og identifisere. 

Anonymkode: 61bbb...676

Her var det masse å tenke gjennom, det må jeg gjøre. 

AnonymBruker
Skrevet
21 timer siden, motorPrøysen skrev:

Nei, her tror jeg ikke det kommer an på mengden terapi, men typen terapi og personligheten til terapeuten. I de aller fleste tilfeller tror jeg ikke folk blir mer oppblåste eller selvopptatt av terpai, tvert imot.

Jeg tror heller ikke det , sånn i utgangspunktet ( jeg er T.S).

Gjennom terapien lærer vi ( jeg med min form for terapi )også om ulike sider av meg selv , blant annet hvordan jeg kan " virke" i relasjon til andre.

Selv om dette kan være tøft tenker jeg det og kan skape utvikling , for det kan gi muligheter til å lære å kommunisere bedre med andre .

Når vi lærer å anerkjenne oss selv kan en muligens og bli bedre på å anerkjenne andre  ( håper det ). 

Om forandringen leder til at du ser seg selv og andre på nye måter kan det vel og bety at du kan bli litt kritisk til noe av det som er / har vært . Dette er krevende føler jeg og givende .

De som ikke har vært i terapi kan stå på stedet hvil eller bli negative til det som skjer ... Litt sånn hva går det av deg ? 

Jeg føler meg takknemlig for noen år med terapi , mine mentale muskler styrkes .. Men er spent på om jeg klarer å beholde dette den dagen terapien avsluttes.

Anonymkode: 61bbb...676

AnonymBruker
Skrevet
37 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tenkt mye på dette selv. Tror man må finne en balansegang . Det er viktig å ta vare på seg selv for å å kunne gi noe til andre . Jeg har blitt mer selvsentrert og litt mer " offerrolle" etter at jeg ble psykisk syk. En psykolog hadde en " skjerp" deg innstilling til meg og det gjorde ting bare verre. Jeg følte meg missforstått og ble enda mer opptatt av å snakke om hvordan jeg hadde det. En annen hadde  mer " stakkars" deg tilnærming. Da opplevde jeg meg som et offer og ble litt for opptatt av det og min elendighet.  

Jeg tror at det å bli forstått og sett er viktig. Jeg har kanskje vært en som har vært mest opptatt av å "please" andre og har satt meg selv og mine følelser til side. Jeg har følt meg veldig egoistisk da jeg den siste tiden har fokusert på meg selv... Selv når jeg er hos terapeuten er jeg mer opptatt av hvordan han føler og har det. Jeg tror at det å være snill med seg selv og få det bedre psykisk er bra. Men man må absolutt ikke la det bli en unskyldning for å glemme andre rundt seg. Tror at man vil få større glede og et rikere liv ved å være en som ser andre mennesker og ønsker å være der for de. 

Anonymkode: 7275f...aa3

Interessant det du forteller om skjerp deg eller "stakkars deg" innstillinger". Jeg hadde og slike erfaringer , følte meg møtt veldig hardt og oppdragelse .Men kjente og protest mot sykeliggjøring og det jeg følte som en ytre anerkjennelse av denne.   

For meg funket det best når jeg fikk en psykolog som behersker å møte meg med begge deler  og på ulike måter avhengig av tilstand og mot . Det er viktig å føle seg sett og forstått , samtidig som motstand trengs om en ikke skal stagnere "i grus" eller med offer- posisjon . 

Anonymkode: 61bbb...676

AnonymBruker
Skrevet
20 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes du stiller et kjempevanskelig spørsmål, som nok har mange lag. Jeg har tenkt en god del på akkurat dette selv også, selv om jeg ikke helt klarer å formulere det skikkelig. Er dette et tema det kanskje går an å ta opp i terapien, denne usikkerheten og redselen knyttet til redsel for tunnelsyn? Jeg synes det er vanskelig å vite når det er riktig å kjenne etter på seg selv og når det ikke er riktig, når går man eventuelt for langt. Jeg kjenner dette er forvirrende og skulle ønske det var en mal for hvordan man skulle balansere dette. 

Jeg tenker dette defitivt er viktig å drøfte i terapien fordi det kan gi deg andre svar en de du selv umiddelbart tenker . I alle fall min erfaring .

 Tenker og at det er i usikkerhet og tvil vi lærer fordi dette er temaer hvor vi gjerne tenker om igjen og om igjen .Men lett å bli forvirret , særlig om du er grubler og ikke liker bastante eller enkle svar :) og usikkerhet kan være svært skremmende , slik er det for meg . Kanskje må en og prøve å flyte med litt mer og bare stole på det magefølelsen forteller. Dette er noe jeg øver på... Men hode kamperer og da er det ikke alltid lett..,

 

Anonymkode: 61bbb...676

AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker dette defitivt er viktig å drøfte i terapien fordi det kan gi deg andre svar en de du selv umiddelbart tenker . I alle fall min erfaring .

 Tenker og at det er i usikkerhet og tvil vi lærer fordi dette er temaer hvor vi gjerne tenker om igjen og om igjen .Men lett å bli forvirret , særlig om du er grubler og ikke liker bastante eller enkle svar :) og usikkerhet kan være svært skremmende , slik er det for meg . Kanskje må en og prøve å flyte med litt mer og bare stole på det magefølelsen forteller. Dette er noe jeg øver på... Men hode kamperer og da er det ikke alltid lett..,

 

Anonymkode: 61bbb...676

En interessant tråd, om terapiens virkning. Og om du, TS, er den jeg tror du er, er jeg glad for å høre at det går bedre med deg! :)

Jeg er i samme prosess. Tror også at mye av nøkkelen ligger i å prøve å flyte med og stole på det magefølelsen forteller - eller følelsene, i sin helhet. Våge å utvide både handlingsrommet og synet på en selv og andre. Bli helere, ved å våge å erkjenne og romme den man er, både på godt og vondt. Det er en utfordrende, men lærerik og givende utviklingsprosess, som jeg en dag tror jeg vil være takknemlig over å ha fått tatt del i, og blitt støttet i gjennom. Er ikke helt "der" ennå, men én dag... 

Anonymkode: 7c543...edd

Skrevet
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker dette defitivt er viktig å drøfte i terapien fordi det kan gi deg andre svar en de du selv umiddelbart tenker . I alle fall min erfaring .

 Tenker og at det er i usikkerhet og tvil vi lærer fordi dette er temaer hvor vi gjerne tenker om igjen og om igjen .Men lett å bli forvirret , særlig om du er grubler og ikke liker bastante eller enkle svar :) og usikkerhet kan være svært skremmende , slik er det for meg . Kanskje må en og prøve å flyte med litt mer og bare stole på det magefølelsen forteller. Dette er noe jeg øver på... Men hode kamperer og da er det ikke alltid lett..,

 

Anonymkode: 61bbb...676

Du løfter mange spennende og vanskelige problemstillinger her. Jeg sliter også med å takle mye usikkerhet på de aller fleste områder i livet, selv i helt dagligdagse situasjoner. Jeg tror jeg fremdeles er på det steget at jeg lærer meg til å kjenne på om jeg har en magefølelse og hva den sier. Det går nok fremover tror jeg, men sakte, og jeg må hele tiden kjempe med tankene om å bare tenke på meg selv/være egoistisk. 

Jeg synes det er fint å se at du skriver at du har utbytte av terapien :) 

AnonymBruker
Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

En interessant tråd, om terapiens virkning. Og om du, TS, er den jeg tror du er, er jeg glad for å høre at det går bedre med deg! :)

Jeg er i samme prosess. Tror også at mye av nøkkelen ligger i å prøve å flyte med og stole på det magefølelsen forteller - eller følelsene, i sin helhet. Våge å utvide både handlingsrommet og synet på en selv og andre. Bli helere, ved å våge å erkjenne og romme den man er, både på godt og vondt. Det er en utfordrende, men lærerik og givende utviklingsprosess, som jeg en dag tror jeg vil være takknemlig over å ha fått tatt del i, og blitt støttet i gjennom. Er ikke helt "der" ennå, men én dag... 

Anonymkode: 7c543...edd

Jeg kan får også tanker om hvem du er ( tidl nick ). Så bra det går fremover med oss og at du har funnet mening du og! Vanskelig å vite når en er moden for avrunding, velger å stole på at dette er det  andre enn meg som også styrer . Jeg kjenner meg fortsatt lett energiløs , sårbar , skamfull osb - men kjenner  litt mer mot og håper jeg kan identifisere dusfunksjonelle tanker og holdet i dem bedre. Et problem kan dessverre være at følelser overtar fornuft .

Anonymkode: 61bbb...676

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...