44 år og aldri hatt kjæreste/noen som liker meg

[Lillemus]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

LOL til krokuser og trekkfugler

Den daten ser jeg levende for meg

 Jeg mente mer som smalltalk om man tilfeldigvis møter noen mens man går en tur eller noe.  Ikke på en date akkurat. Selv om jeg kunne snakket lenge om fugler på en date også om mannen var fugleinteressert.

[Gjest Xtra]

12 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Mangel på sosiale antenner.

Godt poeng. Men dette oppfatter man gjerne fort, og man risikerer lite, bare bortkastet tid.

[Nicklusheletida]

3 minutter siden, Xtra skrev:

Godt poeng. Men dette oppfatter man gjerne fort, og man risikerer lite, bare bortkastet tid.

Ja, det er riktig .

En gang oppfattet jeg det før jeg kom meg avgårde på kaffedate. Da det plutselig dukket opp en erigrert penis i meldingsboksen, ble det ikke så vanskelig å avlyse hele greia  

 

 

[påskelilje]

Jeg har to venninner i siste del av 40-årene som er singel, den ene har aldri hatt noe forhold, den andre har hatt ett langt forhold for lenge siden, og noen korte de siste ti årene. Begge to er nok temmelig fortvilet over at de ikke finner en mann de kan være glad i og som de kan være glad i.

For 10-15 år siden, var hun som alltid har vært singel, veldig opptatt av å finne en mann, og regnet omtrent med at han skulle falle ned på verandaen hennes av seg selv... Vi venninner prøvde å oppmuntre henne til å engasjere seg i noe der det var sjanse for å treffe en mann, men det ville hun ikke. Hun jobber i et kvinnedominert yrke, og er ikke typen til å gå på byen for å finne en mann.

Jeg synes Nicklus sitt forslag var bra. Lag et prosjekt, og sett inn fullt engasjement for å bli kjent med noen nye mennesker. Bli gjerne med på et kurs, en forening eller lignende der du kan treffe nye - også menn. Vær engasjert, hold deg oppdatert på nyheter, slik at du har noe å snakke om. Lag profil på datingside, og våg å hive deg utpå.

Ønsker deg lykke til!

[Lillemus]

1 time siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, det er riktig .

En gang oppfattet jeg det før jeg kom meg avgårde på kaffedate. Da det plutselig dukket opp en erigrert penis i meldingsboksen, ble det ikke så vanskelig å avlyse hele greia  

 

 

[Madelenemie]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei alle der ute... Noen som har det som meg?  Og hva gjør jeg??

Jeg er ei jente på 44 år, som aldri har hatt noen nær relasjon/kjærlighetsforhold til en gutt/mann. Jeg aner ikke hvordan andre hele tiden får seg kjæreste, mann, elsker osv. Har prøvd å gå ut på byen og jeg har prøvd nett-sider, men jeg er liksom veldig dårlig på å prate med fremmede. Hva skal man snakke om?? Jeg har heller aldri blitt kontaktet av gutter/menn, annet enn merkelige meldinger på nettet...,, som er interessert i å bli kjent med meg. Andre får henvendelser/SMS osv, men jeg har aldri fått noen.  Jeg har heller aldri vært på kafe/kino/restaurant- date o.l.  Jeg er den eneste i venne-gjengen som er enslig, og blir mye alene. Ferier og kinobesøk blir gjort alene og jeg kjenner at det nå har gått så mye tid til å være "uelsket", at jeg blir bare trist. Jeg tror jeg ser "normal" ut, er kanskje ikke noe fruktfat...,men har "normal" jobb, "normalt" hus osv.....

Det som sikkert gjør at jeg lurer, er at jeg er en håpløs romantiker. Jeg elsker kjærlighet !!!  (tror jeg?! ) Jeg syns kjærlighet mellom 2 mennesker der det er gjensidig kjærlighet, ser helt fantastisk ut !!!! Har sett det på film og blant mine mange venner i par-forhold...  Ååååå for en deiilig følelse det må være, å være 2 !!! Å ha noen å dele livet med, sorger og  gleder, hverdagslige ting og ikke minst sove sammen med og våkne opp med...... Isteden ligger jeg der da, i en altfor stor seng... Aner egentlig ikke hvorfor jeg har dobbelseng..... Og nå nærmer sommeren seg, og ferie er det store samtale-emnet... Jeg kjenner jeg blir helt tom av å sitte å planlegge spennende ferier alene.. -igjen... Og jeg er ikke typen som reiser på ferie med fremmede.....

Er der noen voksne, over 40.. som har det som meg?  Og hvordan forsoner dere dere med at slik er det??  Og hva med dere godt voksne??  Noen som kan si hvordan man "overlever" som enslig livet ut?? 

Anonymkode: 126da...28c

Hei!

Jeg svarer selv om jeg ikke har din erfaring, ser mange andre har svart, så derfor svarer jeg også.

Jeg har ikke hatt mange men, et langt ekteskap, og en lidenskapelig ny kjærlighet nå når jeg er på din alder.

Jeg hadde mange " tilbud" eller forespørsler, fra andre, dvs. som ville ha meg som kjæreste, og grunnen til at jeg svarer deg er at jeg nok kunne bli oppfattet som reservert, pga av min autisme, men likevel stod frierne, for å sette det litt på spissen i kø. (men jeg syns, selv, nårjeg tenker tilbake at det er merkelig at så mange ville ha meg som kjæreste når jeg ikke viste aktiv interesse)

Om jeg skal se det i retrospektivt. Det interessante er jo hvorfor det kan uttarte seg så ulikt, dvs tilbudet fra friere/mer konkret mennesker som ønsker en nærere relsjon med en, eller hvordan man nå skal sette ord på det.

Jeg ser heller ikke ut som et fruktfat, da tenker jeg du mener store bryster , trutemunn m.m.

Jeg ser helt ordinær ut, og har små bryster, noe jeg er meget fornøyd med, og ellers bruker jeg daglig ingen sminke, brukte litt mascara før, men sluttet fordi min kjæreste skjønte ikke hvorfor jeg brukte dette. Det er uvesentlig, men det interessante er jo at enten man er reservert eller blir oppfattet som sjenert, og ellers er innenfor kategorien, normalt utseende og ingen avvik, at man får så ulike erfaringer..?

Jeg vet ikke hva dette skyldes, om man har normalt utseende, det eneste jeg kan tenke er at noen personlighetstrekk kan virke lite tiltrekkende på andre, feks hvis man er ekstremt usikker eller nevrotisk.

Jeg er selv usikker, mener jeg, ingen andre, men jeg er usikker, men av en eller annen grunn, fremstår jeg som et menneske med god selvtilit, (noe som er bra) videre, har jeg hørt ord som overlegen, 

Jeg fremstår altså, uten å være bevisst på det,( eller at jeg øsnker det..) som selvsikker og for noen, lett overlegen, jeg vet ikke hvorfor....for jeg er ganske stille, og kun snakkesalig/sikker når jeg er inne på noe jeg kan/vet/ ikke diskuterer med andre, fordi jeg har tenkt så lenge på det, at jeg faktisk vet mer enn de fleste. Men dette gjelder få arenaer og få temaer.

Syns interessant problemstilling du tar opp.

[Nicklusheletida]

6 timer siden, Xtra skrev:

Jeg ville tolke "rart" mer som useriøse mannfolk; menn som først og fremst er på nettdatingsider for å få seg et ligg.

Ja, det også :-)

Men iom at vi mennesker er forskjellige , så kan det vel være at jeg tolker enkelte ting som rart eller sært uten at noen andre nødvendigvis gjør det og helt sikkert noen som tenkte det samme om meg også. Er jo ikke perfekt jeg heller :-)

 De var sikkert helt normale de  jeg synes var "rare" , men eks på noen jeg traff som var uaktuelle.

1 ) En mann som valgte å bruke å bruke mesteparten av første møte på å klage over sin fæle x-kone. Det synes jeg var usjarmerende. Det siste jeg ønsket meg var en sur, bitter grinebiter.

2 ) En mann som pratet non-stopp om seg selv og sin fortreffelighet.

3 ) En som i hvert fall fikk meg til å le pga sin overivrighet. Han kjørte alpint og hadde vært på landslaget. Han var sporty og det var positivt, men han brukte første møtet til å planlegge hele fremtiden vår. Han la ut i det vide og brede om det fantastiske livet jeg skulle få. Han skulle ta meg med på mye morsomt og kom med eksempler. Mannen var sprudlende.  Det skal han ha, men det hjalp lite når ikke den helt store tenningen var til stede. Han sa: Vi liker hverandre. -Du liker meg du også. Jeg ser det på deg og videre dro han meg opp og bort til et speil, ba meg se i speilet, holdt meg inntil seg og sa: - Bare se her hvor godt godt vi passer sammen og for et  flott par vi er !  He he, han var rar.  Litt morsom, men manglet sosiale antenner. Han tiltrakk meg ikke.

4 ) En fysikkinteressert mann som pratet mye om sin store fritidsinteresse og såpass mye at det kunne se ut som han tok det som en selvfølge at jeg hadde samme interesse. ( gjesp )Han fortalte at broren hans hadde asperger. Jeg tenkte: Du har det nok selv også. Mangler bare utredning. Litt sært å prate om fysikk når du er på date med ei dame. Jeg tenkte: Mannen er sikkert intelligent, men han er ikke en som vil få meg til å le akkurat.

Rett etter fysikkmannen traff jeg kjæresten. Det var klaff momentant og slik har det fortsatt. Etter 3, 5 år forstår jeg fortsatt ikke hvordan det er mulig å være så heldig. Alle andre sier det også: Jeg merker at han blir veldig godt likt av alle og det er deilig. Jeg skjønner hvorfor

 

Det skal sies at jeg hadde en annen en stund som også fikk meg til å le. Han var veldig sjarmerende på sitt vis og jeg ble litt betatt. MEN... Mannen måtte jo ha ADHD. Hadde ingen styr på seg selv, økomomi eller noe som helst. Han var så "uheldig " bestandig stakkar. Saken var at han ikke tenkte og da ble han jo  "uheldig" titt og ofte. Hver lønningsdag gikk han amok. Han satte seg ned og bestilte haugevis med " sexy " klær ( les harry) til meg. Det var truser med fransk åpning, korte kjoler med forferdelige grelle farger og masse sexleketøy, Harry sko med stiletthæler. Han spurte aldri om jeg ønsket meg det. Det var han som ønsket seg det   Alt sammen havnet først i boden min og deretter i søpla. He he, jeg holdt på med han en stund. Han var god å ha og løftet humøret mitt etter skilsmissen, men jeg skjønte jo at jeg ikke kunne satse fremtiden min på han og at det bare var tidsfordriv. Vi har en god tone fortsatt og han vet jeg har kjæreste. Får noen ufarlige meldinger innimellom.

Vel, det var litt om min lille singelperiode og "rare" menn. Men det fine er jo at jeg fikk litt erfaring og ble enda mer bevisst på hva jeg ønsket ut av et forhold og hva jeg ikke ønsket :-)

 

 

 

[ISW]

Jeg har lest innlegget mange ganger og klør meg litt i hodet over det.

Kan det være at sjenansen din og usikkerheten din får deg til å framstå uinteressert og vanskelig å kontakte?  Kan det være at du fortviler sånn over situasjonen din at det blir selvoppfyllende? 

Kan det rett og slett være uflaks?

Husk at kjærligheten kan dukke opp over alt. Ikke bare på "vanlige" steder som utesteder og datingsider. Jeg ble veldig glad i en jente jeg møtte på det minst logiske stedet i verden. 

Lykke til! Jeg tror kanskje det første jeg skrev er den mest sannsynlige forklaringen.

[Gjest Gargamel]

12 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, det også :-)

Men iom at vi mennesker er forskjellige , så kan det vel være at jeg tolker enkelte ting som rart eller sært uten at noen andre nødvendigvis gjør det og helt sikkert noen som tenkte det samme om meg også. Er jo ikke perfekt jeg heller :-)

 De var sikkert helt normale de  jeg synes var "rare" , men eks på noen jeg traff som var uaktuelle.

1 ) En mann som valgte å bruke å bruke mesteparten av første møte på å klage over sin fæle x-kone. Det synes jeg var usjarmerende. Det siste jeg ønsket meg var en sur, bitter grinebiter.

2 ) En mann som pratet non-stopp om seg selv og sin fortreffelighet.

3 ) En som i hvert fall fikk meg til å le pga sin overivrighet. Han kjørte alpint og hadde vært på landslaget. Han var sporty og det var positivt, men han brukte første møtet til å planlegge hele fremtiden vår. Han la ut i det vide og brede om det fantastiske livet jeg skulle få. Han skulle ta meg med på mye morsomt og kom med eksempler. Mannen var sprudlende.  Det skal han ha, men det hjalp lite når ikke den helt store tenningen var til stede. Han sa: Vi liker hverandre. -Du liker meg du også. Jeg ser det på deg og videre dro han meg opp og bort til et speil, ba meg se i speilet, holdt meg inntil seg og sa: - Bare se her hvor godt godt vi passer sammen og for et  flott par vi er !  He he, han var rar.  Litt morsom, men manglet sosiale antenner. Han tiltrakk meg ikke.

4 ) En fysikkinteressert mann som pratet mye om sin store fritidsinteresse og såpass mye at det kunne se ut som han tok det som en selvfølge at jeg hadde samme interesse. ( gjesp )Han fortalte at broren hans hadde asperger. Jeg tenkte: Du har det nok selv også. Mangler bare utredning. Litt sært å prate om fysikk når du er på date med ei dame. Jeg tenkte: Mannen er sikkert intelligent, men han er ikke en som vil få meg til å le akkurat.

Rett etter fysikkmannen traff jeg kjæresten. Det var klaff momentant og slik har det fortsatt. Etter 3, 5 år forstår jeg fortsatt ikke hvordan det er mulig å være så heldig. Alle andre sier det også: Jeg merker at han blir veldig godt likt av alle og det er deilig. Jeg skjønner hvorfor

 

Det skal sies at jeg hadde en annen en stund som også fikk meg til å le. Han var veldig sjarmerende på sitt vis og jeg ble litt betatt. MEN... Mannen måtte jo ha ADHD. Hadde ingen styr på seg selv, økomomi eller noe som helst. Han var så "uheldig " bestandig stakkar. Saken var at han ikke tenkte og da ble han jo  "uheldig" titt og ofte. Hver lønningsdag gikk han amok. Han satte seg ned og bestilte haugevis med " sexy " klær ( les harry) til meg. Det var truser med fransk åpning, korte kjoler med forferdelige grelle farger og masse sexleketøy, Harry sko med stiletthæler. Han spurte aldri om jeg ønsket meg det. Det var han som ønsket seg det   Alt sammen havnet først i boden min og deretter i søpla. He he, jeg holdt på med han en stund. Han var god å ha og løftet humøret mitt etter skilsmissen, men jeg skjønte jo at jeg ikke kunne satse fremtiden min på han og at det bare var tidsfordriv. Vi har en god tone fortsatt og han vet jeg har kjæreste. Får noen ufarlige meldinger innimellom.

Vel, det var litt om min lille singelperiode og "rare" menn. Men det fine er jo at jeg fikk litt erfaring og ble enda mer bevisst på hva jeg ønsket ut av et forhold og hva jeg ikke ønsket :-)

 

 

 

Jeg elsker dette innlegget Du er i alle fall ikke kjedelig, det skal du ha. 

[Nicklusheletida]

3 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg elsker dette innlegget Du er i alle fall ikke kjedelig, det skal du ha. 

Har på følelsen av at jeg la ut for mye, men ingen skulle være gjenkjennbar

[AnonymBruker]

10 timer siden, issomethingwrong skrev:

Jeg ble veldig glad i en jente jeg møtte på det minst logiske stedet i verden. 

På DOL?

Anonymkode: a8a8c...b18

[Gjest Gargamel]

31 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Har på følelsen av at jeg la ut for mye, men ingen skulle være gjenkjennbar

Jeg synes ikke du var slem. Hvis noen mot alle odds skulle kjenne seg igjen får de en unik mulighet til å forbedre seg til neste date.

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg synes ikke du var slem. Hvis noen mot alle odds skulle kjenne seg igjen får de en unik mulighet til å forbedre seg til neste date.

Tja, det er ikke sikkert det er nødvendig , vet du Ikke sikkert alle er like fordomsfulle som meg

[Kalevaala]

20 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, det er riktig .

En gang oppfattet jeg det før jeg kom meg avgårde på kaffedate. Da det plutselig dukket opp en erigrert penis i meldingsboksen, ble det ikke så vanskelig å avlyse hele greia  

 

 

Haha!  Det bør alle som vil sende slike bilder gjøre.  Ta det med en gang, sånn at vi som ikke er interessert i den slags kan trekke oss unna med en gang. 

[ISW]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

På DOL?

Anonymkode: a8a8c...b18

Ja  

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Ja  

Det har vi da forstått lenge

[Gjest Xtra]

5 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Ja  

Lurte på det ja, så søtt 

Endret 28. april 2017 av Xtra

[AnonymBruker]

41 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Det har vi da forstått lenge

 

40 minutter siden, Xtra skrev:

Lurte på det ja, så søtt 

Hvem???

Anonymkode: 9bc53...2b9

[Nicklusheletida]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Hvem???

Anonymkode: 9bc53...2b9

Det er ikke vår oppgave å fortelle.

[Gjest Mina1]

Jeg har det som deg, trådstarter. Eneste forskjellen er at jeg har hatt et langt samboerskap, har barn, men etter samboerskapet røk, så ble jeg avvist mange ganger. Avvisningene var så såre og vonde at det var helt grusomt.

Jeg har ikke orket å date siden mai måned.  Det er uansett svært sjelden at noen menn tar kontakt med meg og spør om jeg vil på date. Det er kun via nettet det skjedde som oftest. 

Så ja trådstarter : jeg er livredd avvisninger. Og ja,  jeg har opplevd noen grusomt vonde avvisninger. Og har det ganske likt som deg. 

Endret 13. juli 2017 av Mina1