Det sosiale er blitt umoderne

[AnonymBruker]

Tror nok samfunnet var bedre i "gamle dager" før blårussens tankegang fikk gjennomslag over alt.

http://www.erlik.no/det-sosiale-er-blitt-umoderne/

Ordet «sosial» er blitt tabu. Det sier Arne Klyve, samfunnsviter og seniorrådgiver ved Bergensklinikkene. Vi traff ham på en ruskonferanse før jul, der overskriften var «det sosiale som forsvant».

– Før var folkehelse et samfunnsspørsmål. Det var knyttet til sosiale forhold. I dag har sosialt arbeid fått et dårlig rykte. Det er individuell behandling og «positiv tenkning» som gjelder.

Tidligere hadde Norge et sosial- og helsedirektorat. Nå heter det bare Helsedirektoratet. Sosialdepartementet forsvant i 2004. Den siste sosialministeren het Dagfinn Høybråten. Før traff du en sosialkurator på sosialkontoret. I dag treffer du en saksbehandler i NAV. 

Sosialt arbeid har lav prioritet i NAV. Det viser doktoravhandlingen til Anita Røysum fra 2012. Kommunalt ansatte sosionomer får ikke jobbe etter yrkesetikken de er opplært i. Statsansatte byråkrater setter standarden i etaten.

Klyve kaller NAV-reformen mislykket, men for stor til å reversere.

– Det sosiale ble skubbet til side da reformen ble innført. Det fulgte med et nytt språk. Plutselig snakket de om tjenesteproduksjon og pasientportefølje. Nå skal alt dokumenteres og rapporteres. Det sosiale er vanskelig å rapportere.

De som kommer inn døra hos NAV, må gis individuelle diagnoser. Diagnosene utløser rettigheter i velferdsstaten. Det er lite rom for en helhetlig forståelse av brukerens livssituasjon. Det sosiale blir for komplisert, og passer ikke inn i systemet.

Når offentlige tjenester blir pålagt et markedsspråk, kan det bli komisk. Skoler og sykehus er ikke fabrikker. Likevel blir sykehus bedt om å rapportere inn sin biomasse til helseforetakene. Det betyr antall pasienter på venteliste. Disse blir også kalt ordrereserver. Pasienter er blitt til stykkprisenheter, planer til produksjonsmål og avdelinger til resultatenheter. Direktører snakker om økt produksjon og inntjening for sitt helseforetak.

Sykehus får nå statlig refusjon etter hva slags diagnose pasientene har. Hver diagnose har sin stykkpris. Det inviterer til juks. Assistentlege Alf Bjarne Lilleaas ved Rikshospitalet klekket ut et system for omdefinering av diagnoser. For eksempel skulle vanlige mandeloperasjoner på barn kodes om til langt alvorligere tilstander. Slik kunne sykehuset få store ekstrainntekter. Flere sykehus har gitt pasienter mer «lønnsomme» sykdommer på papiret enn de egentlig har. 

Produksjon har høyere status enn omsorg og forebygging. I dag skal både politi og sykepleiere «levere varene». Arne Klyve har skrevet en bok om språket som følger med New Public Management, sammen med norsklektor Jon Severud. Den heter «Ordbok for underklassen». Her leser vi at ordet «utbytte» har fått ny betydning. For femti år siden ble det brukt om det tyver og svindlere ranet til seg. I dag handler det om suksess, både på børsen og på skolen (læringsutbytte). Egentlig er utbytting noe du oppnår på bekostning av andre. Hva gjør det med oss når et usosialt språk trenger seg inn over alt?

Det som før het sosialhjelp og trygd kalles nå passive ytelser. Det gir assosiasjoner til sløv snylting, ikke til hjelp og trygghet. Når en toppleder får (langt mer) penger for å la være å jobbe, kalles det etterlønn — også når pengene kommer fra statskassa.

Anonymkode: 9a4b1...3c6

[AnonymBruker]

Interessant og klok betraktning. 

Anonymkode: 39aae...4e7