De som har minst får stadig mindre

[AnonymBruker]

Kan noe gjøres, eller et løpet kjørt med tanke på hva fremtiden bringer av automatisering og roboter?

https://agendamagasin.no/kommentarer/arbeidsnever-uten-arbeid/

Arbeidsnever er en viktig bok nettopp fordi de fleste har det ikke sånn. De aller fleste har fått det mye bedre de siste tiårene. Men ikke alle. Faktisk har mulighetene blitt dårligere for dem som starter lengst bak, har forskerne Knut Røed og Simen Markussen funnet ut.

I en studie som samler inntektsdata for hele den norske befolkningen over to generasjoner, viser de at «både menn og kvinner som er født inn i de laveste inntektsgruppene har falt bakut på en rekke indikatorer på livskvalitet som inntektsnivå, inntektsandel, sannsynlighet for å være i jobb, utdanningsnivå, og sjansen for å få egen familie».

Det betyr unge menn med dårligere muligheter i et liv de kanskje må leve alene. Situasjonen forverres av at de som har minst i økende grad er utenfor arbeid i stedet for i lavinntektsarbeid. Og for den som måtte mistenke det: Det er ingen som helst indikasjoner på at noe av dette har å gjøre med intelligens, forteller forskerne.

I Civita er det gjort iherdige forsøk på å vise at ulikheten ikke øker på ordentlig, det bare ser slik ut i statsitikken på grunn av skattetilpasninger. Men selv om forskjellene er mindre i Norge enn mange andre land, øker de, og har gjort det jevnt og trutt siden slutten av åttitallet. Skattereformene og skattetilpasninger blåser ikke opp ulikhetstallene, tvert imot, viser forskning fra blant andre økonomiprofessor Anette Alstadsæther.

Det er ikke flust med jobber som venter på dem som ikke mestret skolen og ble nervøse av å måtte svare foran hele klassen. Kanskje forventet de heller aldri noe mer, og det gjorde ihvertfall ikke deres omgivelser.

Ulikhet er en sterk strøm. Gjør vi ingenting, vil den fortsette å øke. Ulikhet er også arvelig. Barn som tilhører husholdninger med eneforsørgere, lav inntekt, mottak av sosialhjelp, dårlig yrkestilknytning og lavt utdanningsnivå, vil i større grad tilhøre lavere inntektsklasser som voksne sammenliknet med andre barn.

Barn av foreldre med grunnskole som høyeste utdanning har i gjennomsnitt 12 karakterpoeng mindre enn barn av høyt utdannede foreldre når de går ut av grunnskolen. Nitti prosent av barn med høyt utdannede foreldre fullfører videregående skole, mens tallet halveres når foreldrene kun har grunnskoleutdanning.

Anonymkode: 248cd...0a0

[AnonymBruker]

Det blir bare mere og mere uforståelig i dag synes jeg og er nok i en av disse gruppene og mange har det så mye mye værre vet jeg

Man må bare prøve å ta en ting av gangen tenker jeg ...

Anonymkode: bf2ef...9b5

[Gjest Gargamel]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Det betyr unge menn med dårligere muligheter i et liv de kanskje må leve alene. Situasjonen forverres av at de som har minst i økende grad er utenfor arbeid i stedet for i lavinntektsarbeid. Og for den som måtte mistenke det: Det er ingen som helst indikasjoner på at noe av dette har å gjøre med intelligens, forteller forskerne.

 

Det er dårlige kår for jobber som ikke krever utdanning. Automasjon er én ting, og høyt lønnsnivå internasjonalt sett er en annen ting. Det høye lønnsnivået er at vi får inn masse friske og raske svensker og polakker som skviser ut nordmenn.

Det beste forslaget jeg kommer på i farta er å fjerne skatten på lave inntekter. Da får de lavtlønte mer penger uten at arbeidsplassene trues av økt kostnadsnivå. Lav kronekurs gjør også at det er litt mer attraktivt å gjøre ting i Norge.

 

[Kayia]

2 timer siden, Gargamel skrev:

Det er dårlige kår for jobber som ikke krever utdanning. Automasjon er én ting, og høyt lønnsnivå internasjonalt sett er en annen ting. Det høye lønnsnivået er at vi får inn masse friske og raske svensker og polakker som skviser ut nordmenn.

Det beste forslaget jeg kommer på i farta er å fjerne skatten på lave inntekter. Da får de lavtlønte mer penger uten at arbeidsplassene trues av økt kostnadsnivå. Lav kronekurs gjør også at det er litt mer attraktivt å gjøre ting i Norge.

 

Denne tendensen har vi sett en stund, og den rammer unge gutter hardere enn unge jenter. Blant kvinner under 25 år er ledigheten under 10 prosent, markant lavere enn blant menn hvor den er rundt 15 prosent. Siste tall jeg så for befolkningen som sådan var rundt 4,5 prosent.

Forskerne mener at kjønnsubalansen har flere forklaringer, som for eksempel at det finnes færre jobber for unge ufaglærte gutter enn for unge ufaglærte jenter. Unge jenter kan fremdeles velge jobber innenfor skjønnhet-, pleie- eller service og opprettholde egen integritet, mens unge gutter synes å mene at tilsvarende er lite maskulint og for "tapere". De klassiske maskuline jobbene (å rigge, jobbe på anlegg, enkle teknikerjobber, å sjaue etc) for unge gutter er det færre av, og her er guttene dessuten i større konkurranse med utenlandsk arbeidskraft enn det ufaglærte jenter er innenfor velvære/service/pleie.

Unge gutter søker dessuten oftere mot privat sektor og konjunkturutsatte næringer som feks bygg og anlegg, og dermed blir de raskere berørt av nedgangstider.

Det forskere ser en økende og skummel tendens til nå er at dette sprer seg også til faglærte yrker, fordi guttene oftere dropper ut av videregående opplæring og studier. Jeg tror det er viktig og riktig å jobbe systematisk med å forebygge og forhindre utenforskap, det vil være en god investering for framtiden på alle mulige måter.

Endret 31. mai 2017 av Kayia

[XbellaX]

19 minutter siden, Kayia skrev:

Denne tendensen har vi sett en stund, og den rammer unge gutter hardere enn unge jenter. Blant kvinner under 25 år er ledigheten under 10 prosent, markant lavere enn blant menn hvor den er rundt 15 prosent. Siste tall jeg så for befolkningen som sådan var rundt 4,5 prosent.

Forskerne mener at kjønnsubalansen har flere forklaringer, som for eksempel at det finnes færre jobber for unge ufaglærte gutter enn for unge ufaglærte jenter. Unge jenter kan fremdeles velge jobber innenfor skjønnhet-, pleie- eller service og opprettholde egen integritet, mens unge gutter synes å mene at tilsvarende er lite maskulint og for "tapere". De klassiske maskuline jobbene (å rigge, jobbe på anlegg, enkle teknikerjobber, å sjaue etc) for unge gutter er det færre av, og her er guttene dessuten i større konkurranse med utenlandsk arbeidskraft enn det ufaglærte jenter er innenfor velvære/service/pleie.

Unge gutter søker dessuten oftere mot privat sektor og konjunkturutsatte næringer som feks bygg og anlegg, og dermed blir de raskere berørt av nedgangstider.

Det forskere ser en økende og skummel tendens til nå er at dette sprer seg også til faglærte yrker, fordi guttene oftere dropper ut av videregående opplæring og studier. Jeg tror det er viktig og riktig å jobbe systematisk med å forebygge og forhindre utenforskap, det vil være en god investering for framtiden på alle mulige måter.

Hvordan ser du i den forbindelse på dette: https://www.nrk.no/ytring/falsk-alarm-om-frafall-1.13390211 er vi for strenge på å definere frafallet eller er det intet å tape?

[Gjest Gargamel]

Jeg synes det er verd å nevne at arbeidsledigheten blant innvandrere er 6,7% og 1,9% blant befolkningen ellers (2014 tall).

http://www.aftenposten.no/okonomi/Sa-stor-er-forskjellen-i-sysselsetting-21994b.html

Kan det være en viktig grunn til at flere unge menn enn unge kvinner er ledige i Norge? 70-80% av asylsøkere er menn, og innvandrerne totalt sto for over halvparten av de arbeidsledige i 2014. Jeg har ikke undersøkt dette nærmere, men det må gi en effekt på statistikken. 

Det er ikke min hensikt å diskutere innvandring i denne tråden, men det er unaturlig å ikke nevne integrering. 

[Kayia]

51 minutter siden, XbellaX skrev:

Hvordan ser du i den forbindelse på dette: https://www.nrk.no/ytring/falsk-alarm-om-frafall-1.13390211 er vi for strenge på å definere frafallet eller er det intet å tape?

Det er neppe et enten eller. Jeg er en av dem som tenker at alle kan ta valg som passer dem, uten at dette skal defineres som unormalt eller feil. Jobb gjerne noen år om dét føles rett, dra gjerne i militæret, reis gjerne, uten at dette skal defineres som et problem.  

Det er imidlertid et problem om slike valg gjør unge til tidlig brukere av velferdsordninger, dvs når valgets konsekvens er at vedkommende ikke er i stand til å forsørge seg selv. 

Endret 31. mai 2017 av Kayia