Samboerskap med mine og dine barn.

[AnonymBruker]

Jeg velger å være anonym her,selv om jeg vet at dere som « kjenner meg » vil skjønne hvem jeg er.

Kjæresten og jeg har vært sammen i 4 år til høsten. 

Vi har diskutert frem og tilbake hvordan vi skal gjøre det, når vi en dag flytter sammen, men bare litt. Vi har vel.ikke greid å se en løsning noen av oss og latt tiden jobbe for oss.  Vi har til sammen 4 ungdommer. Han har en og jeg har 3. Det er bare min eldste som har flyttet hjemmefra. 

Da jeg skilte meg hadde jeg laget meg et prinsipp som sa at jeg ALDRI MER skulle flytte inn til en mann uten å være med å eie boligen. I hvert fall min prosentadel. 

Begge ble skilt nesten samtidig og begge kjøpte ny leilighet nesten samtidig. Begge bor i attraktive strøk forskjellige steder i byen, hvor prisene er høye. Tanken min da jeg kjøpte leiligheten, var at jeg skulle holde meg i nærheten av den yngstes skole og venner. Derfor valgte jeg heller å bo litt trangt i det dyre strøket. Men jeg har alltid sett på det som et midlertidig bosted. Senere ville jeg kjøpe noe større utenfor byen. Selv om alle ungene etter hvert flytter ut, så har jeg en tanke om å samle alle ved høytider og jeg ønsker de skal ha overnattingsmulighet. 

Så treffer jeg kjæresten som bare har ett barn og som har to lange samboerskap bak seg og som også hadde brent seg og tenkte helt motsatt av meg. Aldri om han skulle kjøpe noe sammen med ei dame igjen. Han hadde funnet den perfekte penthouseleiligheten som han skulle bli gammel i. Men leiligheten har bare to soverom. 

Han tenkte ikke at han skulle finne ei dame med 3 barn.I det hele tatt hadde han fått nok av damer på dette tidspunkt Han argumenterer med at « barna » snart blir voksne og at alle kommer til å bosette seg i byen og dermed bare komme på dagsbesøk. Slik er han vokst opp. Jeg er vokst opp med at alle søsken var på overnatting samtidig. Jeg er et veldig familiemenneske. Et soverom til hadde løst saken, da mine unger kan dele soverom når de skal overnatte. 

Han har gått med på å selge og kjøpe sammen, men har et krav om at det må være samme type leilighet på toppen med utsikt og har klare meninger om hvilke strøk som er aktuelle og hvilke som er uaktuelle. Etter å ha tittet litt rundt ,skjønner jeg argumentene. 

Da har vi et problem, da slike leiligheter nesten ikke finnes. De få vi finner koster mye. Veldig mye man må betale bare for å få et soverom ekstra, hvis man skal ha de samme fasilitetene. 

Han har nå gått med på å la meg kjøpe meg inn i den leiligheten han har også.

Jeg vegrer meg pga ungdommene mine. Jeg er redd for å ikke å få besøk av de to eldste når de må ligge på madrasser på stua. Den yngste er det greit med. Hun blir med. 

Det største problemet er den mellomste som har vært så psyk. Jeg har vansker med å slippe taket nå. Da jeg prøvde på det og hsn hadde egen leilighet hos far, gikk det veldig galt. Nå bor han hos meg.

 Akkurat nå er han så frisk at det er vanskelig å forstå at han har vært så psyk. Ingen psymtomer på psykdom mer nå, men vi vet ingenting om fremtiden. Om dette vil komme tilbake når han skal forsøke uten medisiner neste år. 

Jeg har vanskelig for å slippe kontrollen når det gjelder han, men slik det er nå for tiden, ser det ut til at han er i stand til å kunne bo alene. Det sier også psykologen. Det er faktisk ganske viktig for han, tror jeg og hun. Viktig at han ansvarligjøres og lærer ta vare på seg selv. Jeg har sett at han fint vil klare å ta vare på egen økonomi. Der er han veldig fornuftig. Verre er det med helsa.

Så nå har jeg begynt å tenke. Hva om jeg kaster mine gamle prinsipper over bord ? Leier hos kjæresten likevel og leier ut egen leilighet til sønnen ?

Sønnen er kjempepositiv, kjæresten er kjempepostiv selvsagt. Da slipper han å selge  og jeg ser en del fordeler med det jeg også. 

Jeg kan forsatt samle alle ungene på overnatting i leiligheten min, når den eldste kommer hjem på ferie. 

Jeg slipper å flytte på alle mine ting på en gang, men ta det litt og litt.

Men det viktigste. Jeg kan være mye til stede for sønnen og fange opp rask hvis han skulle få en ny psykose når han slutter med medisiner. Jeg høres kanskje litt selvgod ut nå, men jeg er den eneste som kan klare å fange det opp tidlig ( eldstesøstra også, men hun bor langt vekk ). Ellers er jeg avslappet når det gjelder styringa av økonomien. Det vil han klare. Han er ikke en sånn som flipper helt ut, selv om jeg begynner å misstenke bipolar . Han var veldig oppe før depresjonen og angsten kom samtidig. Det er noe med forhistorien som kan tyde på det. Han har bare fått diagnosen sosialangst, men han har jo ikke sosialangst nå som han ikke har psykose lenger . 

Han får en myk start. Kjæresten og jeg får en myk start. Sønnen blir boende mellom meg og faren og han blir boende et steinkast fra de nærmeste kameratene. Den tanken liker han. 

Hva tror dere om dette ? Lurt eller dumt ?

Et annent spørsmål : jeg kan ikke ta like mye i husleie av sønnen som er vanlig å ta her i området og jeg lurer på hvis jeg velger denne løsningen. Hvordan skal vi gjøre det økonomisk mellom oss, kjæresten og jeg hvis vi velger denne løsningen og jeg leier meg inn hos han ?

Jeg har bodd alene såpass lenge nå. Blitt vant til det og begynner å like det, men det er en annen sak. Før eller senere måan vel bare hoppe i det

 

 

 

Anonymkode: de786...9df

[Lillemus]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et annent spørsmål : jeg kan ikke ta like mye i husleie av sønnen som er vanlig å ta her i området og jeg lurer på hvis jeg velger denne løsningen. Hvordan skal vi gjøre det økonomisk mellom oss, kjæresten og jeg hvis vi velger denne løsningen og jeg leier meg inn hos han ?

Jeg har bodd alene såpass lenge nå. Blitt vant til det og begynner å like det, men det er en annen sak. Før eller senere måan vel bare hoppe i det

Anonymkode: de786...9df

Jeg synes det høres ut som en god ide å leie ut leiligheten til sønnen din. Ang. husleie - er det husleie + lån der du bor nå? Slik at du kan fortsette å betale lånet og han betale husleia + strøm?

Eller så kan dere jo vente til det dukker opp en slik leilighet med 3 soverom, dere har det vel ikke så brenntravelt?  

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg velger å være anonym her,selv om jeg vet at dere som « kjenner meg » vil skjønne hvem jeg er.

Kjæresten og jeg har vært sammen i 4 år til høsten. 

Vi har diskutert frem og tilbake hvordan vi skal gjøre det, når vi en dag flytter sammen, men bare litt. Vi har vel.ikke greid å se en løsning noen av oss og latt tiden jobbe for oss.  Vi har til sammen 4 ungdommer. Han har en og jeg har 3. Det er bare min eldste som har flyttet hjemmefra. 

Da jeg skilte meg hadde jeg laget meg et prinsipp som sa at jeg ALDRI MER skulle flytte inn til en mann uten å være med å eie boligen. I hvert fall min prosentadel. 

Begge ble skilt nesten samtidig og begge kjøpte ny leilighet nesten samtidig. Begge bor i attraktive strøk forskjellige steder i byen, hvor prisene er høye. Tanken min da jeg kjøpte leiligheten, var at jeg skulle holde meg i nærheten av den yngstes skole og venner. Derfor valgte jeg heller å bo litt trangt i det dyre strøket. Men jeg har alltid sett på det som et midlertidig bosted. Senere ville jeg kjøpe noe større utenfor byen. Selv om alle ungene etter hvert flytter ut, så har jeg en tanke om å samle alle ved høytider og jeg ønsker de skal ha overnattingsmulighet. 

Så treffer jeg kjæresten som bare har ett barn og som har to lange samboerskap bak seg og som også hadde brent seg og tenkte helt motsatt av meg. Aldri om han skulle kjøpe noe sammen med ei dame igjen. Han hadde funnet den perfekte penthouseleiligheten som han skulle bli gammel i. Men leiligheten har bare to soverom. 

Han tenkte ikke at han skulle finne ei dame med 3 barn.I det hele tatt hadde han fått nok av damer på dette tidspunkt Han argumenterer med at « barna » snart blir voksne og at alle kommer til å bosette seg i byen og dermed bare komme på dagsbesøk. Slik er han vokst opp. Jeg er vokst opp med at alle søsken var på overnatting samtidig. Jeg er et veldig familiemenneske. Et soverom til hadde løst saken, da mine unger kan dele soverom når de skal overnatte. 

Han har gått med på å selge og kjøpe sammen, men har et krav om at det må være samme type leilighet på toppen med utsikt og har klare meninger om hvilke strøk som er aktuelle og hvilke som er uaktuelle. Etter å ha tittet litt rundt ,skjønner jeg argumentene. 

Da har vi et problem, da slike leiligheter nesten ikke finnes. De få vi finner koster mye. Veldig mye man må betale bare for å få et soverom ekstra, hvis man skal ha de samme fasilitetene. 

Han har nå gått med på å la meg kjøpe meg inn i den leiligheten han har også.

Jeg vegrer meg pga ungdommene mine. Jeg er redd for å ikke å få besøk av de to eldste når de må ligge på madrasser på stua. Den yngste er det greit med. Hun blir med. 

Det største problemet er den mellomste som har vært så psyk. Jeg har vansker med å slippe taket nå. Da jeg prøvde på det og hsn hadde egen leilighet hos far, gikk det veldig galt. Nå bor han hos meg.

 Akkurat nå er han så frisk at det er vanskelig å forstå at han har vært så psyk. Ingen psymtomer på psykdom mer nå, men vi vet ingenting om fremtiden. Om dette vil komme tilbake når han skal forsøke uten medisiner neste år. 

Jeg har vanskelig for å slippe kontrollen når det gjelder han, men slik det er nå for tiden, ser det ut til at han er i stand til å kunne bo alene. Det sier også psykologen. Det er faktisk ganske viktig for han, tror jeg og hun. Viktig at han ansvarligjøres og lærer ta vare på seg selv. Jeg har sett at han fint vil klare å ta vare på egen økonomi. Der er han veldig fornuftig. Verre er det med helsa.

Så nå har jeg begynt å tenke. Hva om jeg kaster mine gamle prinsipper over bord ? Leier hos kjæresten likevel og leier ut egen leilighet til sønnen ?

Sønnen er kjempepositiv, kjæresten er kjempepostiv selvsagt. Da slipper han å selge  og jeg ser en del fordeler med det jeg også. 

Jeg kan forsatt samle alle ungene på overnatting i leiligheten min, når den eldste kommer hjem på ferie. 

Jeg slipper å flytte på alle mine ting på en gang, men ta det litt og litt.

Men det viktigste. Jeg kan være mye til stede for sønnen og fange opp rask hvis han skulle få en ny psykose når han slutter med medisiner. Jeg høres kanskje litt selvgod ut nå, men jeg er den eneste som kan klare å fange det opp tidlig ( eldstesøstra også, men hun bor langt vekk ). Ellers er jeg avslappet når det gjelder styringa av økonomien. Det vil han klare. Han er ikke en sånn som flipper helt ut, selv om jeg begynner å misstenke bipolar . Han var veldig oppe før depresjonen og angsten kom samtidig. Det er noe med forhistorien som kan tyde på det. Han har bare fått diagnosen sosialangst, men han har jo ikke sosialangst nå som han ikke har psykose lenger . 

Han får en myk start. Kjæresten og jeg får en myk start. Sønnen blir boende mellom meg og faren og han blir boende et steinkast fra de nærmeste kameratene. Den tanken liker han. 

Hva tror dere om dette ? Lurt eller dumt ?

Et annent spørsmål : jeg kan ikke ta like mye i husleie av sønnen som er vanlig å ta her i området og jeg lurer på hvis jeg velger denne løsningen. Hvordan skal vi gjøre det økonomisk mellom oss, kjæresten og jeg hvis vi velger denne løsningen og jeg leier meg inn hos han ?

Jeg har bodd alene såpass lenge nå. Blitt vant til det og begynner å like det, men det er en annen sak. Før eller senere måan vel bare hoppe i det

 

 

 

Anonymkode: de786...9df

Nei, vi har det ikke travelt :-) Ikke kjæresten og jeg i hvert fall.

Men det haster mer at sønnen får begynne å leve voksenlivet snart. Tror det er veldig viktig og psykologen mener også at det bør skje til høsten. Leieprisene er høye i Oslo. Han kan leie billigere av meg og han kan bo i et strøk han kjenner til og hvor han har venner i nærheten.

Jeg tenker at han på den måten får en mykere start. Men men, det er jo meg som ikke slapper helt av enda da når det gjelder han.

Ja, jeg vil jo fortsatt han lån som jeg skal betale på. Også forsikringer. Husleia er på 3000 og strøm kommer i tillegg. Kabeltv vil fra nå snart av ligge i husleia, så den utgiften vil bli borte. Så er det Nrk-avgiften.

Jeg tenker at det letteste er at han overfører en fast sum til meg hver måned og at utgiftene trekkes fra min konto slik som i dag.

Spørsmålet er bare hvor mye jeg skal betale til kjæresten. Hvis jeg ender opp med å tape på løsningen, vil jeg ikke ha råd til det. Må jo ta denne diskusjonen med kjæresten selvsagt, men tenkte høre med dere hva dere tenker først.

Det er jo ikke meningen at kjæresten liksom skal "sponse" sønnen min heller hvis du skjønner hva jeg mener, men jeg har forstått det slik at kjæresten synes dette er en bedre løsning  enn at jeg kjøper meg inn hos han. Han vil jo bare tape på det på lengre sikt at jeg kjøper meg inn.

Anonymkode: de786...9df

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Nei, vi har det ikke travelt :-) Ikke kjæresten og jeg i hvert fall.

Men det haster mer at sønnen får begynne å leve voksenlivet snart. Tror det er veldig viktig og psykologen mener også at det bør skje til høsten. Leieprisene er høye i Oslo. Han kan leie billigere av meg og han kan bo i et strøk han kjenner til og hvor han har venner i nærheten.

Jeg tenker at han på den måten får en mykere start. Men men, det er jo meg som ikke slapper helt av enda da når det gjelder han.

Ja, jeg vil jo fortsatt han lån som jeg skal betale på. Også forsikringer. Husleia er på 3000 og strøm kommer i tillegg. Kabeltv vil fra nå snart av ligge i husleia, så den utgiften vil bli borte. Så er det Nrk-avgiften.

Jeg tenker at det letteste er at han overfører en fast sum til meg hver måned og at utgiftene trekkes fra min konto slik som i dag.

Spørsmålet er bare hvor mye jeg skal betale til kjæresten. Hvis jeg ender opp med å tape på løsningen, vil jeg ikke ha råd til det. Må jo ta denne diskusjonen med kjæresten selvsagt, men tenkte høre med dere hva dere tenker først.

Det er jo ikke meningen at kjæresten liksom skal "sponse" sønnen min heller hvis du skjønner hva jeg mener, men jeg har forstått det slik at kjæresten synes dette er en bedre løsning  enn at jeg kjøper meg inn hos han. Han vil jo bare tape på det på lengre sikt at jeg kjøper meg inn.

Anonymkode: de786...9df

Lillemus: Dette svaret skulle egentlig være til deg :-)

Anonymkode: de786...9df

[Lillemus]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Lillemus: Dette svaret skulle egentlig være til deg :-)

Anonymkode: de786...9df

Det skjønte jeg.  Jeg skjønner også at gutten må få begynne på et eget voksenliv. Du trenger jo ikke kjøpe deg inn hos kjæresten med det første heller - om du vil betale kjæresten din for å bo der kan vel husleiepengene du får fra guttungen gå til det? Da går du på en måte i "null". Da eier du fremdeles en leilighet om noe skulle skjære seg og står ikke på bar bakke, men har en retrettmulighet. 

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Lillemus skrev:

Det skjønte jeg.  Jeg skjønner også at gutten må få begynne på et eget voksenliv. Du trenger jo ikke kjøpe deg inn hos kjæresten med det første heller - om du vil betale kjæresten din for å bo der kan vel husleiepengene du får fra guttungen gå til det? Da går du på en måte i "null". Da eier du fremdeles en leilighet om noe skulle skjære seg og står ikke på bar bakke, men har en retrettmulighet. 

Ok, da tenker du helt likt som meg.  Det var egentlig dette jeg ville ha svar på og ønsket å høre

Dette med økonomi er en sak jeg må diskutere med kjæresten når det nærmer seg, men ville gjerne høre om jeg tenker urimelig _før_ vi begynner å diskutere saken.

Anonymkode: de786...9df

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ok, da tenker du helt likt som meg.  Det var egentlig dette jeg ville ha svar på og ønsket å høre

Dette med økonomi er en sak jeg må diskutere med kjæresten når det nærmer seg, men ville gjerne høre om jeg tenker urimelig _før_ vi begynner å diskutere saken.

Anonymkode: de786...9df

Men så er dette med skatt kom jeg også på nå.

Anonymkode: de786...9df

[Lillemus]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men så er dette med skatt kom jeg også på nå.

Anonymkode: de786...9df

Skattereglene kan jeg ingenting om, men det bør jo stå på skatteetaten.no ?

[AnonymBruker]

Ingen husleie hos samboer. Matutgiftene og strøm fordeles i forhold til en eller annen brøk. Han betaler ned på sitt og du betaler ned på ditt.

Anonymkode: 3f925...74d

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men så er dette med skatt kom jeg også på nå.

Anonymkode: de786...9df

Du må i utgangspunktet betale skatt av leieinntekter når du ikke selv bor i leiligheten. Og du må også skatte av overskuddet ved evt. framtidig salg. 

En måte å unngå dette på er å fortsette å ha din leilighet som bosted i folkeregisteret, selv om du flytter inn til din kjæreste. Litt snikete å unndra seg skatt, men jeg synes at helheten i din situasjon både muliggjør og til dels rettferdiggjør en slik gråsone-løsning. 

Anonymkode: 5b9e1...aaa

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du må i utgangspunktet betale skatt av leieinntekter når du ikke selv bor i leiligheten. Og du må også skatte av overskuddet ved evt. framtidig salg. 

En måte å unngå dette på er å fortsette å ha din leilighet som bosted i folkeregisteret, selv om du flytter inn til din kjæreste. Litt snikete å unndra seg skatt, men jeg synes at helheten i din situasjon både muliggjør og til dels rettferdiggjør en slik gråsone-løsning. 

Anonymkode: 5b9e1...aaa

Er ikke snakk om gråsone dette, men direkte skatteunndragelse som fort kan bli svært straffbart. 

Anonymkode: 87d70...af0

[morsan]

Til dette med at du i utgangspunktet ikke ønsket å bo uten å være medeier: Jeg synes det stiller seg annerledes når du eier en annen bolig. Du opprettholder dermed dagens investering og deltar i fremtidig verdistigning for området. Dessuten synes du å ha gode og fornuftige grunner for å leie ut til sønnen din i en periode.

Andre har nevnt at (netto) utleieinntekt er skattepliktig for deg, og at du ved fremtidig salg av din bolig vil bli gevinstbeskattet dersom du ikke har bodd i den i minst ett av de siste to årene før salg, så det skal jeg ikke gå nærmere inn på.

Hva som er rimelig leie for din sønn skal jeg heller ikke uttale meg om, men støtter deg i det at det iallfall ikke blir markedsleie - ikke bare fordi han er din sønn og fordi situasjonen er som den er, men også fordi du sier at du vil fortsette å bruke boligen fremover, både til lagring av ting og til besøk. Det ville du ikke kunnet gjøre med vanlig utleie på det åpne markedet.

Jeg synes det du bør betale til kjæresten bør ses i sammenheng med det du får i leie for din bolig (netto inntekt etter kostnader og skatt). Hadde du leid ut på det åpne markedet og fått markedspris hadde du jo hatt en helt annen mulighet til å betale mer for deg hos kjæresten, og det er urimelig om du skal sitte igjen med en stor netto utleieinntekt og samtidig bo gratis. Men hva er egentlig 'markedsleie' på den plassen du leier hos han? Det er jo ikke en plass han kunne leid ut til hvem som helst akkurat! Kjæresten din har jo også fordeler ved dette arrangementet, ved at han slipper å selge. Og dere begge får fordelen av å kunne bo sammen i påvente av å finne en ny, felles bolig. Jeg synes ikke at det å betale en lav leie hos kjæresten er det samme som at kjæresten sponser din sønn - kjæresten din fortsetter jo som før mht å nedbetale på sin bolig. Jeg forstår det slik at dersom dere ikke organiserer dere på denne måten vil dere fortsette med delt bosted. Det at han ikke kan kreve markedsmessig leie for at du skal bo i hans bolig er derfor prisen han må betale for å kunne bo sammen med deg nå uten at dere kjøper ny bolig sammen.

Jeg synes derfor at din leie til han _maksimalt_ bør utgjøre det du netto sitter igjen med av leieinntekter etter at kostnader og skatt er betalt. Det kan eventuelt også tas med inn i vurderingen at du ved å flytte inn i hans bolig risikerer gevinstbeskatning dersom det går mer enn ett år før dere begge selger fordi dere har kjøpt noe nytt sammen, slik at husleien settes enda lavere (eller ned til null) for å kompensere for dette.

 

[Gjest Xtra]

Enig i hva de andre sier over her. Har bare en liten kommentarer likevel, som altså ikke betyr at jeg er uenig.

 

Husk at det blir en kostbar måte å skaffe bolig for din sønn (selv om jeg jo ser fordelene). Nå kjenner jeg ikke din leilighet, men hadde ikke blitt overrasket om du  kunne få  minst 15.000 kr. måneden på det åpne markedet. Du er kanskje klar over dette, men greit å ta i betraktning at du nok vil spare en del på å leie ut egen leilighet til andre, og leie noe rimeligere til ham (og evt. sponse litt via leieinntektene). At han nå blir boende såpass flott alene kan jo også gi manglende incentiver til å komme seg ut på det reelle eiendomsmarkedet når den tid kommer (kjenner til flere eksempler på akkurat dét).

 

 

[morsan]

22 minutter siden, Xtra skrev:

Enig i hva de andre sier over her. Har bare en liten kommentarer likevel, som altså ikke betyr at jeg er uenig.

 

Husk at det blir en kostbar måte å skaffe bolig for din sønn (selv om jeg jo ser fordelene). Nå kjenner jeg ikke din leilighet, men hadde ikke blitt overrasket om du  kunne få  minst 15.000 kr. måneden på det åpne markedet. Du er kanskje klar over dette, men greit å ta i betraktning at du nok vil spare en del på å leie ut egen leilighet til andre, og leie noe rimeligere til ham (og evt. sponse litt via leieinntektene). At han nå blir boende såpass flott alene kan jo også gi manglende incentiver til å komme seg ut på det reelle eiendomsmarkedet når den tid kommer (kjenner til flere eksempler på akkurat dét).

Godt poeng! Det kan også hende at det er billgere å leie til han selv om boligen er stor nok til å huse besøk.

[AnonymBruker]

9 timer siden, morsan skrev:

Til dette med at du i utgangspunktet ikke ønsket å bo uten å være medeier: Jeg synes det stiller seg annerledes når du eier en annen bolig. Du opprettholder dermed dagens investering og deltar i fremtidig verdistigning for området. Dessuten synes du å ha gode og fornuftige grunner for å leie ut til sønnen din i en periode.

Andre har nevnt at (netto) utleieinntekt er skattepliktig for deg, og at du ved fremtidig salg av din bolig vil bli gevinstbeskattet dersom du ikke har bodd i den i minst ett av de siste to årene før salg, så det skal jeg ikke gå nærmere inn på.

Hva som er rimelig leie for din sønn skal jeg heller ikke uttale meg om, men støtter deg i det at det iallfall ikke blir markedsleie - ikke bare fordi han er din sønn og fordi situasjonen er som den er, men også fordi du sier at du vil fortsette å bruke boligen fremover, både til lagring av ting og til besøk. Det ville du ikke kunnet gjøre med vanlig utleie på det åpne markedet.

Jeg synes det du bør betale til kjæresten bør ses i sammenheng med det du får i leie for din bolig (netto inntekt etter kostnader og skatt). Hadde du leid ut på det åpne markedet og fått markedspris hadde du jo hatt en helt annen mulighet til å betale mer for deg hos kjæresten, og det er urimelig om du skal sitte igjen med en stor netto utleieinntekt og samtidig bo gratis. Men hva er egentlig 'markedsleie' på den plassen du leier hos han? Det er jo ikke en plass han kunne leid ut til hvem som helst akkurat! Kjæresten din har jo også fordeler ved dette arrangementet, ved at han slipper å selge. Og dere begge får fordelen av å kunne bo sammen i påvente av å finne en ny, felles bolig. Jeg synes ikke at det å betale en lav leie hos kjæresten er det samme som at kjæresten sponser din sønn - kjæresten din fortsetter jo som før mht å nedbetale på sin bolig. Jeg forstår det slik at dersom dere ikke organiserer dere på denne måten vil dere fortsette med delt bosted. Det at han ikke kan kreve markedsmessig leie for at du skal bo i hans bolig er derfor prisen han må betale for å kunne bo sammen med deg nå uten at dere kjøper ny bolig sammen.

Jeg synes derfor at din leie til han _maksimalt_ bør utgjøre det du netto sitter igjen med av leieinntekter etter at kostnader og skatt er betalt. Det kan eventuelt også tas med inn i vurderingen at du ved å flytte inn i hans bolig risikerer gevinstbeskatning dersom det går mer enn ett år før dere begge selger fordi dere har kjøpt noe nytt sammen, slik at husleien settes enda lavere (eller ned til null) for å kompensere for dette.

 

Tusen takk for utfyllende og nyttig svar

Jeg må jo da flytte hjem igjen det siste året før jeg selger, men da får jeg gjøre det .

Ellers har jeg tenkt det samme som deg når det gjelder økonomi. Tenker vi kommer til enighet.

Anonymkode: de786...9df

[AnonymBruker]

9 timer siden, Xtra skrev:

Enig i hva de andre sier over her. Har bare en liten kommentarer likevel, som altså ikke betyr at jeg er uenig.

 

Husk at det blir en kostbar måte å skaffe bolig for din sønn (selv om jeg jo ser fordelene). Nå kjenner jeg ikke din leilighet, men hadde ikke blitt overrasket om du  kunne få  minst 15.000 kr. måneden på det åpne markedet. Du er kanskje klar over dette, men greit å ta i betraktning at du nok vil spare en del på å leie ut egen leilighet til andre, og leie noe rimeligere til ham (og evt. sponse litt via leieinntektene). At han nå blir boende såpass flott alene kan jo også gi manglende incentiver til å komme seg ut på det reelle eiendomsmarkedet når den tid kommer (kjenner til flere eksempler på akkurat dét).

 

 

Ja, jeg vil tape mye penger på dette, men de andre tingene jeg nevner er så mye viktigere for meg enn penger. 

Storesøster kommer da helt sikkert til å bo hos broren sin når hun kommer hjem på ferie og da kan jeg besøke dem der. Perfekt

 

Anonymkode: de786...9df

[cilie]

Høres ut som det bare er å hoppe i det! Nå tar dere ingen store valg og har god tid til å teste både å bo sammen og størrelsen på hans leilighet. Skjønner godt at du ønsker ett rom til, men det kan jo bli på sikt - eller ikke.