Problemer med å komme meg videre

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å komme meg videre etter å ha opplevd avvisninger. Jeg har opplevd flere på date. Ellers har jeg opplevd et tøfft brudd der han ville ikke ha noe kontakt med meg igjen. Er det andre som har opplevd slike avvisninger, og kommet seg videre? 

Anonymkode: 947aa...625

[morsan]

Ja, det har jeg. Har opplevd fæl skilsmisse, etterfulgt av ymse dårlige erfaringer i forbindelse med dating etterpå, men er nå gift på nytt med en fabelaktig mann! Så fullt mulig å oppleve kjærlighet på nytt  

Men jeg er usikker på hva du mener med at du ikke kommer videre? Mener du at du vegrer deg for ytterligere dating pga dårlige erfaringer? 

[Lillemus]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg sliter med å komme meg videre etter å ha opplevd avvisninger. Jeg har opplevd flere på date. Ellers har jeg opplevd et tøfft brudd der han ville ikke ha noe kontakt med meg igjen. Er det andre som har opplevd slike avvisninger, og kommet seg videre? 

Anonymkode: 947aa...625

Det er du som fremdeles sliter etter et brudd for halvannet år siden? (var et annet innlegg her om det) Jeg synes det begynner å bli litt i lengste laget ja. Om du føler at du trenger hjelp til å sortere tanker og følelser så be fastlegen din henvise deg, evt. ta kontakt med en privatpraktiserende psykolog/psykiater, det koster mer enn om du blir henvist, men du får nok time raskere.

 

[AnonymBruker]

46 minutter siden, morsan skrev:

Ja, det har jeg. Har opplevd fæl skilsmisse, etterfulgt av ymse dårlige erfaringer i forbindelse med dating etterpå, men er nå gift på nytt med en fabelaktig mann! Så fullt mulig å oppleve kjærlighet på nytt  

Men jeg er usikker på hva du mener med at du ikke kommer videre? Mener du at du vegrer deg for ytterligere dating pga dårlige erfaringer? 

Høres fint og bra ut at du lykkes tilslutt. Det gir motivasjon å høre at jeg ikke er alene om tøffe avvisninger. Jeg har hovedsakelig datet via nettdating. 

Jeg er 40 år. Og markedet kan virke vanskelig i min alder. Jeg har fått et inntrykk om at noen av de som jeg har møtt har skjult noe for meg. Det er nok mulig at noen på nettet har forhold men er ute å leker seg. 

En av de verste og tyngste anvisningene fikk jeg fra forrige forhold. Vi hadde møtt hveandre og alt er som før. Etterpå så vil han sette opp en livslang avtale om at vi ikke sees eller prates igjen. Var grusomt å oppleve. Noe jeg har problemer å komme over. Redd for at jeg ikke er fin nok osv. Derfor har jeg de siste tre månedene unngått alt som heter dating. Men det er dumt å gi opp. Men jeg er lei av å bli såret og lei av følelsene det gir. 

Ditt svar var oppmuntrende. Og en lykkehistorie.

Anonymkode: 947aa...625

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Lillemus skrev:

Det er du som fremdeles sliter etter et brudd for halvannet år siden? (var et annet innlegg her om det) Jeg synes det begynner å bli litt i lengste laget ja. Om du føler at du trenger hjelp til å sortere tanker og følelser så be fastlegen din henvise deg, evt. ta kontakt med en privatpraktiserende psykolog/psykiater, det koster mer enn om du blir henvist, men du får nok time raskere.

 

Jeg har veldig dårlig økonomi. Og derfor så har jeg håpet på at det kommer seg av seg selv.  Men ja jeg har problemer å komme over forrige brudd. Og det hindrer meg mye. Verste var den psykiske nedverdigende følelsen det ga meg. Jeg bør mulig oppsøke psykolog eller hjelp for å bearbeide tankene. Men jeg forstår ikke hvordan en psykolog skal klare å omdreie tankene mine.. men har gått med det lenge nå. Altfor lenge. 

Anonymkode: 947aa...625

[Lillemus]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 40 år. Og markedet kan virke vanskelig i min alder. Jeg har fått et inntrykk om at noen av de som jeg har møtt har skjult noe for meg. Det er nok mulig at noen på nettet har forhold men er ute å leker seg. 

Anonymkode: 947aa...625

Jeg var 36 da jeg møtte han jeg skal dele resten av livet med. (er nå 49) Det er mye rart der ute, det skal være sikkert! Vær meget skeptisk, dersom noe virker til å være for godt til å være sant så er det som regel det.

Og han eksen din virker som en dust du skal være glad for å bli kvitt i grunnen.

[Lillemus]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har veldig dårlig økonomi. Og derfor så har jeg håpet på at det kommer seg av seg selv.  Men ja jeg har problemer å komme over forrige brudd. Og det hindrer meg mye. Verste var den psykiske nedverdigende følelsen det ga meg. Jeg bør mulig oppsøke psykolog eller hjelp for å bearbeide tankene. Men jeg forstår ikke hvordan en psykolog skal klare å omdreie tankene mine.. men har gått med det lenge nå. Altfor lenge. 

Anonymkode: 947aa...625

Kanskje det kan hjelpe å lese "Hekta på et håp om kjærlighet" av Sissel Gran? Er ikke helt sikker på om den treffer helt i ditt tilfelle, men...

[AnonymBruker]

38 minutter siden, Lillemus skrev:

Jeg var 36 da jeg møtte han jeg skal dele resten av livet med. (er nå 49) Det er mye rart der ute, det skal være sikkert! Vær meget skeptisk, dersom noe virker til å være for godt til å være sant så er det som regel det.

Og han eksen din virker som en dust du skal være glad for å bli kvitt i grunnen.

Godt å høre at du lykkes tilslutt . Glad for å høre om lykkehistorier der folk har slitt med avvisninger etter avvisninger, blitt såret gang på gang men allikevel funnet kjærligheten. Det betyr at det er ennå håp. 

Jeg tror iblant at jeg ikke har kommet over eksen min. Men jeg tror mer det er nederlaget han ga meg som er årsaken til at jeg sliter mest. Det siste jeg gjorde med han var å ha sex, for så at han følger meg hjem, og sier fint hadet, Etter det så prater han ikke med meg igjen, annet enn å be om vi kan ha en avtale om å aldri prates igjen for han ønsket ikke noe mer kontakt med meg. Dette etter å ha vært sammen hver eneste dag i nesten 2 år. Kanskje ikke så rart at jeg ble oppgitt over hvor fort kjærlighet kan gå over til ingenting. Jeg følte meg som ikke av mer betydning enn hva en onenightstand kan føle seg som. Det er nok mest nederlaget. Hadde han kunne vist meg forståelse og pratet ut så hadde han gjort meg en stor tjeneste for mitt videre liv. Når han kunne oppføre seg sånn så er han ikke tap.  

48 minutter siden, Lillemus skrev:

Kanskje det kan hjelpe å lese "Hekta på et håp om kjærlighet" av Sissel Gran? Er ikke helt sikker på om den treffer helt i ditt tilfelle, men...

Jeg kan gå rundt å håpe på at han kommer tilbake for å få pratet ut. Ikke for et forhold, men kun for å få avsluttet med en mer fredlig slutt. Det som var tungt var at han avsluttet på lik linje tidligere og kom tilbake. Og derfor så har jeg gått med et håp i meg om at han kommer tilbake igjen. Men samtidig forstår jeg at jeg må videre. Tror det største problemet er selvbilde. Han ga meg et dårlig selvbilde av måten han gikk ut av livet mitt på. 

Jeg skal sjekke ut boken  . Takk for tips. 

 

Anonymkode: 947aa...625

[Lillemus]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror iblant at jeg ikke har kommet over eksen min. Men jeg tror mer det er nederlaget han ga meg som er årsaken til at jeg sliter mest. Det siste jeg gjorde med han var å ha sex, for så at han følger meg hjem, og sier fint hadet, Etter det så prater han ikke med meg igjen, annet enn å be om vi kan ha en avtale om å aldri prates igjen for han ønsket ikke noe mer kontakt med meg. Dette etter å ha vært sammen hver eneste dag i nesten 2 år.

Anonymkode: 947aa...625

En slik opplevelse kan jo sende hvem som helst ned i kjelleren. Men hvis han nå dukker opp i morgen og vil være sammen med deg igjen - vil du da kunne stole på at han mener det? Siden han har gjort dette to ganger (om jeg forsto deg riktig), vil du da tørre å tro at han ikke vil gjøre det igjen?

At du hadde ønsket deg en forklaring på hans oppførsel har jeg ingen problemer med å skjønne, men den vil tydeligvis aldri komme. Du får prøve å slå deg til ro med at han er et avsluttet kapittel i livet ditt, at du ikke vil få noen forklaring på hvorfor og prøve å se fremover.  

Jeg var også på noen mislykkede dater og det var litt komisk for jeg bestemte meg for at nå skulle jeg kutte ut all dating og bare konsentrere meg om ungene og meg selv den sommeren. Og vips! Der dukket han opp gitt. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, Lillemus skrev:

En slik opplevelse kan jo sende hvem som helst ned i kjelleren. Men hvis han nå dukker opp i morgen og vil være sammen med deg igjen - vil du da kunne stole på at han mener det? Siden han har gjort dette to ganger (om jeg forsto deg riktig), vil du da tørre å tro at han ikke vil gjøre det igjen?

At du hadde ønsket deg en forklaring på hans oppførsel har jeg ingen problemer med å skjønne, men den vil tydeligvis aldri komme. Du får prøve å slå deg til ro med at han er et avsluttet kapittel i livet ditt, at du ikke vil få noen forklaring på hvorfor og prøve å se fremover.  

Jeg var også på noen mislykkede dater og det var litt komisk for jeg bestemte meg for at nå skulle jeg kutte ut all dating og bare konsentrere meg om ungene og meg selv den sommeren. Og vips! Der dukket han opp gitt. 

Det er sant. Det satt meg rett i "kjelleren". Følelsen fra å føle at jeg betydde noe.. til å plutselig gå over til å være en person som han tydeligvis var helt uinteressert i, og ville ha ut av sitt liv for alltid var tung. Overgangen ble stor. Jeg følte meg ikke mer verdsatt enn en hvilke som helst fremmed person. Faktisk enda verre til. Like mye verdsatt som noe søppel. Jeg hadde forventet at han brydde seg litt mer etter så lang kontakt. Så tror faktisk at de fleste ville tatt seg kraftig nær ut av det hele om de hadde vært meg i situasjonen. Vet det er lett for folk å si: forget it, and move on. Men det var ikke lett. Jeg gikk uansett på flere dater etter han. Men misslykkes. Jeg hadde det som hadde skjedd i tankene hele tiden på hver date. Så psyken var ikke akkurat med meg heller. Tilslutt så ga jeg helt opp å date. Det ble for tungt for meg. Jeg ønsket ikke mer nedturer med selvtilliten min. Jeg har i den siste tiden konsentrert meg 100 prosent om barna, jobb, og fritidsinteresser. Det har vært avslappende og herlig. Men jeg har et savn. Jeg savner å ha en å dele livet mitt med. 

Jeg har i tillegg til dette hele tiden sittet på "vent" på at eksen skulle komme tilbake for å gi meg en bedre og finere avslutning. Kunne ønske at han tenkte på meg. Kunne ønske at han brydde seg om hvordan det gikk med meg etter dette. Men jeg kan nok bare glemme det. Jeg tror aldri at han vil det. Tror ikke at han bryr seg litt engang. For ellers hadde han vel ikke avsluttet det på den måten. 

Trøster meg med at din historie endte lykkelig. Da kan det skje meg også  . Dine ord ga meg bedre tro på det. Jeg er tross alt ikke alene å oppleve misslykkede dater. Glad for at du lykkes <3 

 

Anonymkode: 947aa...625

[morsan]

Jeg har full forståelse for ønsket om skikkelig avslutning på forholdet, og at du får snakket med han, få mer visshet og få ordnet opp i dine tanker. Det er ikke rart at en uforståelig slutt gjør det lett å gruble og gnure og ikke komme seg videre. 

Det er lett å si "move on", men ikke så lett å være den som må gjennomføre det. Men du har jo ikke noe valg! Du får han ikke i tale, du får ingen annen avslutning. 

Jeg tror du må prøve å jobbe med å akseptere at det er sånn det ble. Prøv å distrahere deg selv bort fra fantasier, tanker og grublerier om hvordan ting kunne ha vært, dersom ting var annerledes. 

[AnonymBruker]

11 timer siden, morsan skrev:

Jeg har full forståelse for ønsket om skikkelig avslutning på forholdet, og at du får snakket med han, få mer visshet og få ordnet opp i dine tanker. Det er ikke rart at en uforståelig slutt gjør det lett å gruble og gnure og ikke komme seg videre. 

Det er lett å si "move on", men ikke så lett å være den som må gjennomføre det. Men du har jo ikke noe valg! Du får han ikke i tale, du får ingen annen avslutning. 

Jeg tror du må prøve å jobbe med å akseptere at det er sånn det ble. Prøv å distrahere deg selv bort fra fantasier, tanker og grublerier om hvordan ting kunne ha vært, dersom ting var annerledes. 

Fint at du forstår det. Det har tatt lang tid å komme over han på grunnlag av måten han gikk ut av livet mitt på. Jeg bærer ofte nag til meg selv fordi jeg har brukt så lang tid på det. Men jeg må slutte med det. 

Jeg håpet på at han ville våkne opp å forstå at avslutningen ble veldig tung og vanskelig for meg. Jeg har dvelt alt for mye over alt. Hvorfor kan han ikke prate med meg og få en bedre avslutning? Hvorfor kan han ikke forsøke en gang? Ønsker han å psyke meg ned og gjøre det vanskelig for meg? Kommer han tilbake? osv. Jeg vet at situasjonen var ganske komplisert. Og det fikk meg til å dvele enda mer. Men jeg har ikke svaret på alt rundt situasjonen. Jeg mistenkte at han egentlig var i et annet forhold, samtidig som han lurte meg med det. Alt kan tyde på det, men jeg er ikke 100 prosent sikker. Pga av det så kan han ha vært tvungen til å gi slipp, og gjort det på en sur vanskelig måte. Jeg vet ikke. Men uansett hvilke teorier jeg har om det så må jeg gi slipp på det. 

Jeg må  slutte med disse tankene. Slutte å gruble om hvorfor. Eneste jeg kan konstatere er at han forlot meg på en måte jeg ikke kan tilgi, men jeg må akseptere at det ble sånn. Jeg må gjøre som du sier: distrahere meg selv bort, ikke gå tilbake i fortiden med å dvele på om jeg kunne gjort noe anderledes, eller om noe kunne blitt anderledes.. . Jeg må bare konstatere at denne mannen var en mann som jeg aldri kjente, selv om jeg var sammen med han i lang tid. Forholdet vårt ble aldri offentliggjort. Jeg var alltid usikker på han. 

Jeg elsket han. Men han kan umulig ha elsket meg. Bedre å ha elsket og tapt, enn å aldri ha elsket. Men det er så lett å gi opp troen på kjærligheten av en slik opplevelse. Det å orke. Men det beste er å ikke kjempe en kamp for å finne den. Nyte livet, og ta det med ro. Plutselig kan han dukke opp. Viktig å ikke følge med på hva eksen gjør på... Det er noe jeg har vært veldig flink til inntil i sommer. Men har blitt flink til å la vær å søke opp eksen i det siste. Jeg ser at jeg er ikke tjent med å gjøre det. Han virker til å ikke tenke på meg, så hvorfor skal jeg tenke på han sier jeg til meg selv  

Takk for svar! 

Anonymkode: 947aa...625

[AnonymBruker]

Det er dette med hvordan glemme han? Hvordan slutte å gå tilbake i fortiden? Hvordan klare å slutte å vente på at han skal komme tilbake pga avslutningen? Hvordan klare å slutte å dvele? Hvordan klare å slutte å ta skyld for at han ble så imot meg? Hvordan klare å slutte å ha dårlig selvtillit pga det? Hvordan klare å slutte å angre på at jeg ikke gikk før han gikk? Hvordan klare å slutte å tro at det er noe i veien med mitt utseende som gjør at han tok helt avstand? 

Mye rare tanker, men det gjelder faktisk å sette et punktum for alle spørsmålene. Og tenke: hva viser han per i dag? Ingenting. Jeg burde gått fra han tidligere for han viste mye negativt men jeg kan ikke angre på det. Jeg får bare ta lærdommen med meg  . 

Anonymkode: 947aa...625

[morsan]

For det første - vedrørende å bære nag til deg selv: Det er viktig å tilgi deg selv! Du har gjort så godt du kunne ut fra forutsetningene, men nå er det tid for å se framover. 

Dernest - hvordan glemme. Du er på rett vei. Du har allerede begynt å la være å søke opp. Fortsett med det! 

Husk at hver gang du gjør en handling eller unnlatelse så forsterker du motivasjonen bak handlingen eller unnlatelsen. 

Og litt tilbake til det å plage seg selv med nagative tanker om årsaker, burde man gått før, er man uattraktiv som partner osv. Det er dessverre lett å la slike negative tanker ramme en selv etter et fælt brudd. Men det er ikke bra når tilstanden var for lenge og blir hemmende for å komme seg videre. Jeg har all mulig tro på at det er noe man kan klare alene, evt med hjelp fra gode venner. Men det er overhodet ikke noe nederlag om man føler behov for psykologhjelp. Jeg gikk selv til det etter skilsmissen, først og fremst fordi jeg oppdaget en stor mengde løgner og manipulasjon og det var vanskelig å takle at fortiden ikke hadde vært som jeg trodde. Jeg var heldig og fikk timene i stor grad dekket av arbeidsgiver - kun egenandel på ca 200kr pr gang. Jeg vet du skrev du har dårlig økonomi, men kanskje finnes det et kommunalt tilbud? 

Uansett - med eller uten profesjonell hjelp - Kjempelykke til!! Jeg har trua på deg - du reflekterer bra over situasjonen. Det gjelder "bare" å slutte med grublinga!!  

[Gjest Gargamel]

Jeg vet ikke om du har gjort det slutt med noen noen gang. I såfall vil du kanskje forstå at det ikke er så lett å komme med en god grunn.

Når man blir sammen med noen betyr det som regel at vedkommende ikke er verdens verste. Allikevel kan det være at følelsene etter en stund ikke er de rette, eller at kjemien ikke stemmer. Det kan være håpløst å skulle forklare det til noen. Den som blir dumpet vil fort tro at han/hun kan redde forholdet ved å endre på masse små ting. Uansett gjorde han det slutt på en veldig klønete måte.

Du kan trøste deg med at det du går gjennom er veldig vanlig. Det å bli dumpet skjer med alle typer mennesker, inkludert filmstjerner og idrettshelter. Det å bli avvist er vondt, men nesten uugåelig når man er på sjekkemarkedet.

 

[Lillemus]

25 minutter siden, Gargamel skrev:

Du kan trøste deg med at det du går gjennom er veldig vanlig. Det å bli dumpet skjer med alle typer mennesker, inkludert filmstjerner og idrettshelter. Det å bli avvist er vondt, men nesten uugåelig når man er på sjekkemarkedet.

Nå har ikke jeg verdens største erfaring i dette, men det er da ikke vanlig at eksen gir klar beskjed om at "jeg vil ikke se deg igjen noen gang resten av mitt liv"? 

[AnonymBruker]

1 time siden, Lillemus skrev:

Nå har ikke jeg verdens største erfaring i dette, men det er da ikke vanlig at eksen gir klar beskjed om at "jeg vil ikke se deg igjen noen gang resten av mitt liv"? 

Jeg synes det var / og er fortsatt ganske vondt. Det er måten bruddet skjedde på som er årsaken til at jeg sliter fortsatt. Men jeg har ikke annet valg enn å gjøre det beste jeg kan utfra situasjonen. Innse realitetens fakta: Jeg ble dumpet. Jeg føler at jeg ble dumpet på en vemmelig måte. 

Han bor ikke langt unna meg. Men jeg kommer til å behandle han som en fremmed og som luft, om jeg støter på han igjen. Jeg klarer ikke å tilgi avslutningen hans. Men jeg må leve med det. Gjøre det beste med å psyke meg selv opp. Jeg går jo rundt å tror at han avskydde meg som pesten pga utseende mitt. Jeg må forsøke å stoppe å tro så styggt om mitt utseende. Viktig. For han aksepterte jo det lenge. Jeg vet at det kan skyldes at han hadde et forhold som han holdt skjult for meg. Jeg har en mistanke om det av mange gode årsaker. Det er mange alternativer svar på hvorfor han oppfører seg slik. Men jeg forsøker å bare akseptere at jeg kan ikke gjøre mer for denne situasjonen. Må bare forsøke å komme helt over det. 

Det er ikke han som er problemet å komme over. Men problemet er måten han forlot meg på. 

Jeg har blitt flinkere å legge det bort fra tankene. Var langt verre før. 

Er vondt å bli avvist. En av årsakene til at jeg sliter ekstra er mulig at jeg har blitt avvist mange ganger og at jeg ble utstøtt og mobbet i barndommen. Det gjør det kanskje litt tyngre. Vet ikke. Men én annen trøst : er mange som blir avvist i jakten på kjærligheten. 

Anonymkode: 947aa...625

[AnonymBruker]

2 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg vet ikke om du har gjort det slutt med noen noen gang. I såfall vil du kanskje forstå at det ikke er så lett å komme med en god grunn.

Når man blir sammen med noen betyr det som regel at vedkommende ikke er verdens verste. Allikevel kan det være at følelsene etter en stund ikke er de rette, eller at kjemien ikke stemmer. Det kan være håpløst å skulle forklare det til noen. Den som blir dumpet vil fort tro at han/hun kan redde forholdet ved å endre på masse små ting. Uansett gjorde han det slutt på en veldig klønete måte.

Du kan trøste deg med at det du går gjennom er veldig vanlig. Det å bli dumpet skjer med alle typer mennesker, inkludert filmstjerner og idrettshelter. Det å bli avvist er vondt, men nesten uugåelig når man er på sjekkemarkedet.

 

Jeg må akseptere at han ikke ville mer. Og konkludere med at det er greit. Men jeg synes måten han avsluttet på var vemmelig av han. Jeg burde vernet mer om mine følelser. Jeg hadde kontakt med han hver dag i nesten 2 år. Så det er veldig vanskelig å unngå å legge mye følelser i det da. Men men : som sagt: bedre å ha elsket og tapt, enn å aldri ha elsket". Anngående oppførselen hans så har jeg ikke tapt noe annet enn selvtillit. For jeg synes ikke om måten han avsluttet på. Kom gjerne med innspill om dere har råd for å tenke mer positivt om sitt eget selv utifra situasjonen

Takker for svarene. 

Anonymkode: 947aa...625

[Lillemus]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må akseptere at han ikke ville mer. Og konkludere med at det er greit. Men jeg synes måten han avsluttet på var vemmelig av han. Jeg burde vernet mer om mine følelser. Jeg hadde kontakt med han hver dag i nesten 2 år. Så det er veldig vanskelig å unngå å legge mye følelser i det da. Men men : som sagt: bedre å ha elsket og tapt, enn å aldri ha elsket". Anngående oppførselen hans så har jeg ikke tapt noe annet enn selvtillit. For jeg synes ikke om måten han avsluttet på. Kom gjerne med innspill om dere har råd for å tenke mer positivt om sitt eget selv utifra situasjonen

Takker for svarene. 

Anonymkode: 947aa...625

Du har nå kommet et godt stykke på vei, synes jeg. Den beste "hevnen" du kan gi ham er jo å gå videre og ha et godt liv uten ham.

Når det kommer til utseende så betyr ikke det stort til syvende og sist. Se deg rundt - der ute finnes det mange pene mennesker uten partner og mange som, om vi skal være helt ærlig, ikke sto først i køen da utseendet ble utdelt som er i solide, gode forhold. (og omvendt selvfølgelig) Jeg har ingen tro på at du er så stygg og avskyelig at ingen kan bli glad i deg - det nekter jeg rett og slett å tro.  Om du er snill og grei, blid og vennlig, ren og velstelt så er det helt sikkert noen som faller for deg også - vær deg selv, ikke en du tror andre vil at du skal være. *klem*

[Gjest Gargamel]

3 timer siden, Lillemus skrev:

Nå har ikke jeg verdens største erfaring i dette, men det er da ikke vanlig at eksen gir klar beskjed om at "jeg vil ikke se deg igjen noen gang resten av mitt liv"? 

Nei, det er ganske spesielt. Jeg mener bare at man ofte må klare seg uten en tilfredsstillende forklaring.