Problemer med å komme meg videre

[AnonymBruker]

1 time siden, Lillemus skrev:

Du har nå kommet et godt stykke på vei, synes jeg. Den beste "hevnen" du kan gi ham er jo å gå videre og ha et godt liv uten ham.

Når det kommer til utseende så betyr ikke det stort til syvende og sist. Se deg rundt - der ute finnes det mange pene mennesker uten partner og mange som, om vi skal være helt ærlig, ikke sto først i køen da utseendet ble utdelt som er i solide, gode forhold. (og omvendt selvfølgelig) Jeg har ingen tro på at du er så stygg og avskyelig at ingen kan bli glad i deg - det nekter jeg rett og slett å tro.  Om du er snill og grei, blid og vennlig, ren og velstelt så er det helt sikkert noen som faller for deg også - vær deg selv, ikke en du tror andre vil at du skal være. *klem*

Han aksepterte mitt utseende så lenge at dette kan ha med helt andre ting å gjøre. Kan være situasjonene hans. Han jobbet her i distriktet. Var fra en annen bygd. Han hadde en bestevenninne i en tidligere samboer i hjembygda. Han besøkte henne støtt og stadig. De dro på ferie sammen. Hun kom å besøkte han og fikk se hvor han jobber. Deres relasjon var så tett. Altfor tett. Så for bare det i seg selv er jeg glad at jeg slipper å være dama hans her i byen. 

Var mye rart i situasjonen. Jeg har uansett sluttet å surfe han opp. . Må gjøre det for å komme meg videre . Er nok selvet som er mest skadet. Jeg ser at han er ingen tap for meg. Var mye som jeg ikke holdt ut.  Takk for råd og svar. 

Anonymkode: 947aa...625

[AnonymBruker]

6 timer siden, morsan skrev:

For det første - vedrørende å bære nag til deg selv: Det er viktig å tilgi deg selv! Du har gjort så godt du kunne ut fra forutsetningene, men nå er det tid for å se framover. 

Dernest - hvordan glemme. Du er på rett vei. Du har allerede begynt å la være å søke opp. Fortsett med det! 

Husk at hver gang du gjør en handling eller unnlatelse så forsterker du motivasjonen bak handlingen eller unnlatelsen. 

Og litt tilbake til det å plage seg selv med nagative tanker om årsaker, burde man gått før, er man uattraktiv som partner osv. Det er dessverre lett å la slike negative tanker ramme en selv etter et fælt brudd. Men det er ikke bra når tilstanden var for lenge og blir hemmende for å komme seg videre. Jeg har all mulig tro på at det er noe man kan klare alene, evt med hjelp fra gode venner. Men det er overhodet ikke noe nederlag om man føler behov for psykologhjelp. Jeg gikk selv til det etter skilsmissen, først og fremst fordi jeg oppdaget en stor mengde løgner og manipulasjon og det var vanskelig å takle at fortiden ikke hadde vært som jeg trodde. Jeg var heldig og fikk timene i stor grad dekket av arbeidsgiver - kun egenandel på ca 200kr pr gang. Jeg vet du skrev du har dårlig økonomi, men kanskje finnes det et kommunalt tilbud? 

Uansett - med eller uten profesjonell hjelp - Kjempelykke til!! Jeg har trua på deg - du reflekterer bra over situasjonen. Det gjelder "bare" å slutte med grublinga!!  

Jeg har gjort alt jeg kunne. Jeg kan ikke bære nag til meg selv for at jeg ikke forlot han da jeg så at jeg burde. Jeg så det. Jeg forsto lenge før han dumpet meg at han kom til å dumpe meg. Det gjelder å slutte med nag til meg selv og grubling . Men å slutte å misslike hans måte å behandle meg på er umulig, men jeg kan legge det bak meg og tenke at jeg er derfor glad det er over . 

Takk for innspill. 

Anonymkode: 947aa...625