Kan psyken provosere fram en prematur fødsel?

[Tullemor]

Idag har jeg kommet nøyaktig like langt på vei som jeg hadde da jeg fikk premature rier i mitt første svangerskap. Jeg sliter veldig med tankene på det som skjedde den gangen (hadde også en kraftig fødselsdepresjon i etterkant), og håper selvsagt at dette ikke skjer igjen.

I mitt andre svangerskap hadde jeg også mye komplikasjoner, men disse var tilstede fra dag en i form at blødninger og etterhvert premature rier som ble holdt i sjakk med bricanyl. Alt i alt var det andre sv.skapet veldig anderledes komplikasjonsmessig, og jeg hadde svært tett oppfølging, noe som gjorde at jeg slappet mer av.

I dette svangerskapet, mitt tredje, minner alt meg om første gangen. Første sv.skap var problemfritt (bortsett fra en og annen sporblødning) til det plutselig smalt til med rier over 3 mnd for tidlig. Jeg ble liggende på sykehuset nesten hele resten av svangerskapet, og det gikk bra til slutt. Dette svangerskapet har også vært greit, har hatt sporblødninger (som vanlig...) de første 4 mnd, ellers har alt vært fredelig. Har mange, sterke og hyppige kynnere, men slik er det visst bare.

Men tankene er tunge! Jeg lurer derfor på om jeg skal prøve å fortrenge tankene. Kan de på en måte fremprovosere en for tidlig fødsel? Sjansene er vel uansett til stede for at tingene skal gjentas, jeg har en svekkelse i livmorhalsen (hadde ul sist i uke 21, lengden på livmorhalsen var da i nedre del av normalområdet, så det så bra ut). Men kan det være mulig at tankens kraft kan virke slik? Jeg merker jo at når jeg tenker ekstra mye på det (sånn som idag, når jeg har kommet akkurat like langt...) så kommer kynnerne i ett sett. Er dette på noen måte farlig?

[Trine Endsjø, jordmor]

Jeg forstår at du er urolig for at det samme skal gjenta seg i dette svangerskapet som i det første. Du sier ingenting om du fødte lenge før termin i hverken det første eller andre svangerskapet, men jeg regner nesten med at du ikke gjorde det, siden det ikke blir nevnt. Jeg tror imidlertid ikke at du kan påvirke forløpet av svangerskapet ved å tenke negative tanker eller ved å kjenne på frykten. Om du får kynnere av å engste deg, skal jeg ikke motsi, men jeg tviler på at det er disse kynnerne som gir modning til livmorhalsen.

Det er klart det er mulig at du får premature rier også denne gangen, men jeg synes du skal prøve å forkusere på at det faktisk gikk bra de forrige gangene, og at det høyst sansynlig vil gjøre det denne gangen også. Om det blir slik at du må ta det mer med ro enn vanlig, evt. ligge svært lavt i terrenget en periode, så klarer du sikkert det. Håper du får god oppfølging hos din lege/jordmor og at du har noen som kan lytte til dine følelser og frykt for for tidlig fødsel. Lykke til videre.