Ekspertsvar Helst ikke celleprøve før fylte 25 år.

[AnonymBruker]

Hei, er 44 år i dag.. tenker tilbake på mitt liv. Å hva som hadde kunne vært unngått. Hvorfor ting ble som det ble osv... Leser så mye om at jenter bør ikke ta celleprøver før 25 år. Når startet den regelen?  Husker jeg som 21,5 år gikk til legen for første gang å ba om p-piller for beskyttelse mot graviditet. Å mot menssmerter. Det var en beryktet lege dame, som ikke var forsiktig med undersøkelser. Så da hun sa til meg som 21,5 år at jeg måtte ta celleprøve før hun kunne gi meg p-piller. Så ble jeg så forskrekket, at jeg ville ikke. Hun sa hun kunne sette opp ny time for celleprøve. For hun skjønte jeg ble engstelig. Husker hun forklarte at hun skulle undersøke meg alene, uten assistent. Men ikke hva hun skulle gjøre med meg. Jeg forlot legen Å turte aldri gå tilbake for å be om p-piller. Hoppet heller av i svingen ved sex. I dag forstår jeg ikke hvorfor jeg turte det.. Men det gikk som det gikk. Møtte den største drittsekken og don juan som sjarmerte meg i senk. Ble gravid. Han var voldelig mot meg så jeg mistet barnet 2-3 mnd på vei. Den smerten der har jeg aldri glemt. Det er nå 22,5 år siden. Fortsatt barnløs den dag i dag. I skrekk over hva jeg måtte igjennom av smerter den gangen. Turte ikke oppsøke lege for å fortelle den gangen. Da hadde jeg måtte vært igjennom undersøkelser med den hardhendte legen. Brukte mange år på å komme meg videre fra både drittsekken og barnet jeg mistet. Så jeg undrer når kom den 25 års regelen inn? Siden legen insiterte på celleprøve på meg som 21,5 år? Vil bare si til slutt at jeg går fast til gynekolog hvert 3 år å tar celleprøver i dag. Aldri vært noen ting. Så jeg tok i hvert fall ikke skade i underlivet av en voldelig mann. Men det er jammen ikke noen selvfølge. Takk om du orker å lese dette. Hilsen flittig lise.

Anonymkode: b6a7f...57b

[Mette Moen, Gynekolog]

Det er en tankevekkende historie fra virkeligheten som du forteller. Som tidligere leder for norske gynekologer må jeg bare dypt beklage den arroganse du møtte og tilføye at mye har endret seg. Dels har holdninger endret seg og dels har vitenskapen gitt oss ny kunnskap som har ført til ny praksis.

 

Rutiner med celleprøve ble innført i 1995, og det ble bestemt at det skulle utføres hvert 3. år på kvinner mellom 25 og 70 år. Grunnen til at det ikke bør gjøres tidligere er at unge kvinner som har vært seksuelt aktive i noen år har fått infeksjon med det virus som betegnes HPV, og som er årsak til utvikling av livmorhalskreft. I en ungdomsperiode hvor 80% av jenter får infeksjon med HPV vil det være mye uro i cellene, noe som kan mistolkes som begynnende farlige celleforandringer. Det kan medføre kontrollprøver, ekstra vevsprøver og i verste fall operasjoner hvor en del av livmorhalsen fjernes. (I et land hvor man ikke fulgte disse reglene førte tidlig celleprøve til at 10% av tenåringer fikk fjernet en del av livmorhalsen. Man kan tenke seg hvilken innvirkning det hadde på så unge jenter !). Derfor venter man til mulig infeksjon er gått i ro og man kan få en ‘ren’ prøve. Før celleprøving ble satt i system, hadde man ikke klare regler.

 

Senere var det en del leger som krevde gynekologisk undersøkelse før de skrev ut p-pille resept. Det var stort sett for å sjekke for chlamydia. Det er man gått bort fra. Man kan i dag undersøke for chlamydia ved en urinprøve, og en test skal være et tilbud. Det gjøres i dag kun gynekologisk undersøkelse hvis den unge kvinne ønsker det, ikke som en betingelse før prevensjon (med unntatt av spiraloppsetting, selvsagt)

 

Med hensyn til aborten, så var det kanskje ikke en mann du ønsket å få barn med? Jeg vil bare opplyse om at man ikke med vold kan fremkalle en abort. En abort skjer hos minst 15%, og det skyldes som regel en feil ved fostret. Heldigvis vil seksuell vold nesten aldri gi permanente skader i underlivet, men det vil uten tvil kunne gi kroniske smerter og angst, ikke minst seksualangst.

 

Jeg håper at du senere har møtt snille menn og gleder meg over at du har fått en gynekolog du er trygg ved.

 

Takk for at du ville dele dine ubehagelige opplevelser med oss.

 

Vennlig hilsen Mette

[AnonymBruker]

6 timer siden, Mette Moen, Gynekolog skrev:

Det er en tankevekkende historie fra virkeligheten som du forteller. Som tidligere leder for norske gynekologer må jeg bare dypt beklage den arroganse du møtte og tilføye at mye har endret seg. Dels har holdninger endret seg og dels har vitenskapen gitt oss ny kunnskap som har ført til ny praksis.

 

Rutiner med celleprøve ble innført i 1995, og det ble bestemt at det skulle utføres hvert 3. år på kvinner mellom 25 og 70 år. Grunnen til at det ikke bør gjøres tidligere er at unge kvinner som har vært seksuelt aktive i noen år har fått infeksjon med det virus som betegnes HPV, og som er årsak til utvikling av livmorhalskreft. I en ungdomsperiode hvor 80% av jenter får infeksjon med HPV vil det være mye uro i cellene, noe som kan mistolkes som begynnende farlige celleforandringer. Det kan medføre kontrollprøver, ekstra vevsprøver og i verste fall operasjoner hvor en del av livmorhalsen fjernes. (I et land hvor man ikke fulgte disse reglene førte tidlig celleprøve til at 10% av tenåringer fikk fjernet en del av livmorhalsen. Man kan tenke seg hvilken innvirkning det hadde på så unge jenter !). Derfor venter man til mulig infeksjon er gått i ro og man kan få en ‘ren’ prøve. Før celleprøving ble satt i system, hadde man ikke klare regler.

 

Senere var det en del leger som krevde gynekologisk undersøkelse før de skrev ut p-pille resept. Det var stort sett for å sjekke for chlamydia. Det er man gått bort fra. Man kan i dag undersøke for chlamydia ved en urinprøve, og en test skal være et tilbud. Det gjøres i dag kun gynekologisk undersøkelse hvis den unge kvinne ønsker det, ikke som en betingelse før prevensjon (med unntatt av spiraloppsetting, selvsagt)

 

Med hensyn til aborten, så var det kanskje ikke en mann du ønsket å få barn med? Jeg vil bare opplyse om at man ikke med vold kan fremkalle en abort. En abort skjer hos minst 15%, og det skyldes som regel en feil ved fostret. Heldigvis vil seksuell vold nesten aldri gi permanente skader i underlivet, men det vil uten tvil kunne gi kroniske smerter og angst, ikke minst seksualangst.

 

Jeg håper at du senere har møtt snille menn og gleder meg over at du har fått en gynekolog du er trygg ved.

 

Takk for at du ville dele dine ubehagelige opplevelser med oss.

 

Vennlig hilsen Mette

Takk, men det er ikke din skyld at jeg møte en arrogant lege. Ja, vil tro det var mye uerfaren praksis i det landet de utførte fjerning av livmorhals på tenåringer. Som de har lært på i dag. Jeg var til legen januar 1995 som 21,5 år.  Ønsket ikke barn med han voldelige drittsekken. Ble ufrivillig gravid. Jeg skylder på han at jeg mistet barnet. Det som skjedde som jeg ikke fortalte om i første runde. Var at en lørdag, bestemte han at vi skulle ha fest. Han ba venner. Vi to skulle dusje sammen, jeg følte meg i uggen form. Mye kvalm. Ble ikke bedre av alkohollukt i huset. Under dusjen så presset han dusj hodet opp mot underlivet mitt. Så jeg kjente glovarm vann strømme inni meg, opp mot livmorhalsen. Han gjorde det for å være ekkel. Jeg strittet i mot, men han bare fortsatte. Kjente at noe døde inni meg, da varmvannet traff et punkt inni meg.Jeg kjente intens magesmerte. Seg sammen på gulvet. Klarte å komme meg såpass, så jeg fikk kledd på meg. Tok paracet for smerter. Men ble ikke noe særlig bedre. Festfolket kom. De festet mens jeg gikk og la meg. skikkelig dårlig. Han kom å vekket meg utpå kvelden. Beruset og ekkel. Tvang meg til sex. Jeg husker at han holdt for munnen min, så jeg ikke skulle skrike så de andre hørte det. Jeg trodde ikke jeg kom til å overleve det smertehelvete. Med sex og krampesmerter som kom pumpene i ryggen og magen. Gråt meg i søvn. Jeg var blitt tvunget til sex! Dagen etter var jeg fortsatt syk. Klarte ikke å gå oppreist. Hadde rie lignende smerter .Natt til mandag bråvåknet jeg om natten med en voldsom rie smerte. sprang på do i tåke og der kom fosteret ut. Var så utmattet av smerter, omtåket av mangel på søvn. Tanker som surret over tvang av sex. Turte ikke oppsøke lege. Redd, fortvilet og ingen å snakke med. Kom meg til slutt vekk fra drittsekken. Glad jeg var i live. Ville bare glemme alt. Har dessverre fulgt meg i alle det år etter der. Så har ikke funnet noen snill mann. Har problemer med sex når jeg møter nye menn. Utrygg og redd når det kommer til sex. seksuell angst som du sier. Men er veldig glad for å ha ei snill gynekolog i dag. Som tar vare på meg. Å som sagt. Det har aldri feilet meg noe ved celleprøvene.   Takk for at jeg får være anonym å fortelle dette til noen etter så mange år. Venninner tror jeg aldri har vært gravid. Det lar jeg de tro. De undrer seg over at jeg som er så snill, ikke har en mann...Kan ikke få alt man ønsker seg her i livet........... Hilsen flittig lise

Anonymkode: b6a7f...57b

[Mette Moen, Gynekolog]

Det var en forferdelig trist historie. Du burde ha hatt samtale med psykolog/seksualterapeut, men det er vel for sent nå? Godt at du i det minste har funnet en snill gynekolog. Vennlig hilsen Mette

[AnonymBruker]

Du... jeg prøvde å spørre en fastlege en gang om jeg kunne få til psykolog. Dette var noen år senere, da min søster låg for døden. Dette var en mannlig fastlege. Han spurte meg bryskt, hvorfor jeg ville det? Å da ble jeg så satt ut av svaret. Han visste at min søster var kreftsyk. pluss at jeg hadde en "kjæreste" som kom og gikk som han ville. Vi var ikke sammen. Han presset meg på at jeg ikke var en ekte kvinne.Siden jeg ikke ville prøve analsex. Noe som han ville ha med en partner. Så da ble det aldri oss. Han lekte seg med meg. Gjorde det slutt i flere runder. bla-bla.. Livet toppet seg opp for meg på den tiden. Tilbake til min kreftsyke søster: 3 uker etter at jeg ba legen om en psykolog, så døde min søster. 1 mnd etter dødsfallet så skulle jeg til fastlegen min igjen. Fjerne en føflekk. Da jeg låg der, spurte han hvordan det gikk med min søster? øhh... hun er død. Da ble legen helt forfjamset. kom med mange spørsmål. jeg begynte å gråte og ønsket ikke svare. Ble innkalt inn på kontoret hans etterpå. Der han beklaget at han ikke forstod meg helt sist jeg var der. Å at jeg kunne få en psykolog på huset der. Som jeg kunne ha samtaler med. Å som kom tilbake til han igjen. Da takket jeg nei. Å sitte å snakke med naboen om mine problemer.  Å at hun skulle ha samtaler med fastlegen min etterpå om hva vi hadde snakket om. Det hadde jeg ikke lyst til. Bor på en liten plass. Der alle er på hils. Utrolig hvor sterk man blir av å stå alene å klare seg uten offentlig hjelp.  Dette var det siste fra meg. Hilsen flittig lise.

Anonymkode: b6a7f...57b

[Mette Moen, Gynekolog]

Det har vært tungt å lese, men du har kommet deg videre i livet. Vennlig hilsen Mette

[AnonymBruker]

Takk, har kommet meg videre i livet. Mistet helt troen på leger.. derfor går jeg til gynekolog for celleprøve og prevensjon. Takk for at du brydde deg om å svare Gynekolog Mette.  Hilsen flittig lise.

Anonymkode: b6a7f...57b