Motivasjon og tro... hvordan begynne..

[Gjest Mina1]

Jeg mangler fullstendig motivasjon, og tro på at noen mann elske meg som den jeg er. Jeg blir litt irritert på meg selv fordi det skal høres så lett, men jeg har null motivasjon. Vil dere si at det er naturlig og forståelig at jeg kan føle det sånn?  I dag har jeg en sånn dag der jeg er frustrert over at jeg føler null motivasjon for å forsøke å finne meg en partner. Men jeg har tatt en pause.. men jeg er over 40 år... og burde jo komme igang. Men jeg er sliten og har null motivasjon... 

Endret 22. oktober 2017 av Mina1

[frosken]

5 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg mangler fullstendig motivasjon, og tro på at noen mann elske meg som den jeg er. Jeg blir litt irritert på meg selv fordi det skal høres så lett, men jeg har null motivasjon. Vil dere si at det er naturlig og forståelig at jeg kan føle det sånn?  I dag har jeg en sånn dag der jeg er frustrert over at jeg føler null motivasjon for å forsøke å finne meg en partner. Men jeg har tatt en pause.. men jeg er over 40 år... og burde jo komme igang. Men jeg er sliten og har null motivasjon... 

Du virker fortsatt veldig opphengt i dette temaet, så jeg tror du med fordel kan vente noen måneder før du overhodet vurderer å gjøre noe aktivt for å finne en ny partner. 

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, frosken skrev:

Du virker fortsatt veldig opphengt i dette temaet, så jeg tror du med fordel kan vente noen måneder før du overhodet vurderer å gjøre noe aktivt for å finne en ny partner. 

Ja jeg er tydelig veldig opphengt i å komme meg videre, finne en ny forelskelse osv. Helt tydelig. Hodet mitt surrer om forventninger til meg selv og at jeg bør finne det osv. Mulig jeg bør slappe litt mer av. Jeg var veldig vant med at mine tidligere partnere var slik. For de var det veldig viktig å finne nye med en gang, og jeg er nok påvirket.

Jeg tenkte å gi meg selv ut året muligens. Bare konsentrere meg om alt annet slik at jeg mulig kommer mer ovenpå. 

Bare jeg tenker på dating så blir jeg påminnet om alt det vonde jeg opplevde. Er til å spy av. Så ja jeg behøver nok mer tid. 

"obs: dersom noen synes temaet er en plage for de så styr unna tråden... dere vet at temaet berører meg veldig... desverre.."  

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Ja jeg er tydelig veldig opphengt i å komme meg videre, finne en ny forelskelse osv. Helt tydelig. Hodet mitt surrer om forventninger til meg selv og at jeg bør finne det osv. Mulig jeg bør slappe litt mer av. Jeg var veldig vant med at mine tidligere partnere var slik. For de var det veldig viktig å finne nye med en gang, og jeg er nok påvirket.

Jeg tenkte å gi meg selv ut året muligens. Bare konsentrere meg om alt annet slik at jeg mulig kommer mer ovenpå. 

Bare jeg tenker på dating så blir jeg påminnet om alt det vonde jeg opplevde. Er til å spy av. Så ja jeg behøver nok mer tid. 

"obs: dersom noen synes temaet er en plage for de så styr unna tråden... dere vet at temaet berører meg veldig... desverre.."  

Om jeg var deg ville jeg tatt: 6 måneder, totalt "offline" mht menn. Begynn med å skape innhold i livet ditt, utforsk din verden, jobb frivillig, få perspektiv, treff mennesker, opplev.  

Anonymkode: 0c66c...ba6

[Gjest Mina1]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Om jeg var deg ville jeg tatt: 6 måneder, totalt "offline" mht menn. Begynn med å skape innhold i livet ditt, utforsk din verden, jobb frivillig, få perspektiv, treff mennesker, opplev.  

Anonymkode: 0c66c...ba6

Takk for tips. Er veldig fint å få tips hva dere andre hadde gjort om dere var i min situasjon. 

Jeg har hatt et 16 års langt forhold bak meg som tok slutt da jeg var 35 år. Etter det har jeg hatt to forhold som varte i et år og mange 3 måneders forbindelser med ulike menn. Vært alt for mye uro og styr. Har ikke tall på hvor mange jeg har datet. Så det beste er nok å slå seg litt til ro for en stund og gi seg selv litt tid til å finne seg selv. For jeg kjenner at jeg er blitt ganske nevrotisk etter alt. Altså jeg sliter mye med angst. Og jeg er bedre når alt er roligere rundt livet mitt. Takler dårlig påkjenninger. Jeg er 40 men jeg har fortsatt livet foran meg.  

Endret 22. oktober 2017 av Mina1

[Lillemus]

1 time siden, Mina1 skrev:

Jeg tenkte å gi meg selv ut året muligens. Bare konsentrere meg om alt annet slik at jeg mulig kommer mer ovenpå. 

Det er jul og nyttår før du vet ordet av det. Pausen bør vare til 17. mai. Minst.

[Nicklusheletida]

Problemet med deg og dating er vel at du blir så skuffet hvis det ikke fungerer eller  hvis en du er interessert i ikke skulle være interisert i deg. 

Hvis du har en avslappet holdning til det og har en innstilling om at det kan ta tid å finne den rette hvor det klaffer for begge to, samt godtar at du kanskje må gjennom mange kaffemøter før du finner den rette, da er det ikke noe i veien for at du kan begynne å date nå. 

Men jeg er skeptisk. Virker ikke som du er der akkurat. 

En annen grunn til at jeg blir skeptisk er at du virker så opptatt av å finne en mann som elsker deg. 

Hvorfor er du så lite opptatt av at du skal elske mannen ?

Endret 22. oktober 2017 av Nicklusheletida
.

[Gjest Mina1]

6 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Problemet med deg og dating er vel at du blir så skuffet hvis det ikke fungerer eller en hvis en du er interessert i ikke skulle være interisert i deg. 

Hvis du har en avslappet holdning til det og har en innstilling om at det kan ta tid å finne den rette hvor det klaffer for begge to, samt godtar at du kanskje må gjennom mange kaffemøter før du finner den rette, da er det ikke noe i veien for at du kan begynne å date nå. 

Men jeg er skeptisk. Virker ikke som du er der akkurat. 

Jeg aksepterer at det tar tid og at man gjerne må igjennom mange møter. Men det som er vondt er at fortiden stikker meg rett i hjertet. Jeg sliter med selvbilde og tro på at en mann vil behandle meg med verdighet. 

 

17 minutter siden, Lillemus skrev:

Det er jul og nyttår før du vet ordet av det. Pausen bør vare til 17. mai. Minst.

Jeg er enig i at jeg gjerne bør ha en pause for å roe ned litt i meg selv. Tenker på til over nyåret. Men det er nok mer riktig å ta en pause og finne seg selv enn å hoppe uti noe igjen. Men er ganske pågående og vil at alt skal skje for fort. 

Sier igjen. : Beklager tråden men jeg måtte bare få det ut. Det er frivillig å delta i den. Og takker for tips og innspill. Kjærlighet er viktig for meg men jeg har blitt så sviket før i forhold at når jeg tenker dating så minnes jeg på det. Det er det som er så tungt. Også blir jeg full i angst osv. 

Endret 22. oktober 2017 av Mina1

[stjernestøv]

2 timer siden, Mina1 skrev:

Jeg mangler fullstendig motivasjon, og tro på at noen mann elske meg som den jeg er. Jeg blir litt irritert på meg selv fordi det skal høres så lett, men jeg har null motivasjon. Vil dere si at det er naturlig og forståelig at jeg kan føle det sånn?  I dag har jeg en sånn dag der jeg er frustrert over at jeg føler null motivasjon for å forsøke å finne meg en partner. Men jeg har tatt en pause.. men jeg er over 40 år... og burde jo komme igang. Men jeg er sliten og har null motivasjon... 

Det er viktig å få seg selv på plass før en finner partner, ikke det at jeg gjorde det  

[Gjest Mina1]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er viktig å få seg selv på plass før en finner partner, ikke det at jeg gjorde det  

Det er helt sant. Jeg føler meg faktisk ganske såret fortsatt etter forrige brudd. Måten det skjedde på var som å få et stikk i hjerte. Følte meg som ingenting verdt. Og det er den følelsen jeg sitter igjen å kjenner på i forhold til menn. 

Man er vel aldri 100 prosent klar, men for meg ble det en ekstra utfordring fordi min hjerne vil ikke glemme det jeg opplevde med tanke på at jeg følte meg som ingenting verdt. Og det drar jeg med meg. Så ja jeg har noe å jobbe med... 

Endret 22. oktober 2017 av Mina1

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Det er helt sant. Jeg føler meg faktisk ganske såret fortsatt etter forrige brudd. Måten det skjedde på var som å få et stikk i hjerte. Følte meg som ingenting verdt. Og det er den følelsen jeg sitter igjen å kjenner på i forhold til menn. 

Da er det nok best å vente, du må bli tryggere på deg selv....da blir du nok tryggere på menn også. 

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Da er det nok best å vente, du må bli tryggere på deg selv....da blir du nok tryggere på menn også. 

Det er sant. Jeg har jo forsøkt å date. Men hver gang så har jeg følt at jeg har en ring rundt meg. En ring som skal beskytte meg. Og så sitter følelsene av det jeg har opplevd i meg. Lyst å knekke sammen iblant osv... Men kanskje det er mange som har samme erfaring som meg, men finner den rette tilslutt...... . 

Men det er som du sier: lurt å bli tryggere... og ta den tid man behøver. Er flere som har bedt meg ut, men jeg bare sier neitakk hele tiden fordi jeg fortsatt påminner meg selv den udugelige drittfølelsen jeg har kjent i fortiden.... Men med litt tid så vil det gjerne klarne  . Jeg får tenke positive tanker. 

Positive tanker gir positivt humør, og positive handlinger  

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Da er det nok best å vente, du må bli tryggere på deg selv....da blir du nok tryggere på menn også. 

Men stjernestøv : du har rett i det du sier  

[stjernestøv]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Det er sant. Jeg har jo forsøkt å date. Men hver gang så har jeg følt at jeg har en ring rundt meg. En ring som skal beskytte meg. Og så sitter følelsene av det jeg har opplevd i meg. Lyst å knekke sammen iblant osv... Men kanskje det er mange som har samme erfaring som meg, men finner den rette tilslutt...... . 

Men det er som du sier: lurt å bli tryggere... og ta den tid man behøver. Er flere som har bedt meg ut, men jeg bare sier neitakk hele tiden fordi jeg fortsatt påminner meg selv den udugelige drittfølelsen jeg har kjent i fortiden.... Men med litt tid så vil det gjerne klarne  . Jeg får tenke positive tanker. 

Positive tanker gir positivt humør, og positive handlinger  

Ja men man kan ikke tvinge frem det positive, først må man se sannheten i øynene....hva den nå enn er for å komme videre. Da kommer det positive tror jeg  

[Gjest Mina1]

4 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja men man kan ikke tvinge frem det positive, først må man se sannheten i øynene....hva den nå enn er for å komme videre. Da kommer det positive tror jeg  

Det er sant. Jeg har ikke vært utenfor dørene i dag.. bare tenkt og tenkt ... og litt skuffet på meg selv fordi jeg tenker så negativt , og sier nei til hver en mann som har bedt meg ut. Er flere som har bedt meg ut, men jeg er på den kritiske siden. Samtidig så tenker jeg på måten jeg ble forlatt på i siste forhold. Og da blir jeg enda mer fortvilet og sint på meg selv fordi jeg må tenke på det. Men man klarer ikke alltid å tvinge seg selv til alt det positive. Men jeg forsøker å gjøre positive ting og alt for at jeg skal se mer positivt på alt. Men det er ikke lett. Det kommer nok av seg selv skal man se  . Håper det. 

Men det eneste jeg kan gjøre.. har ikke annet valg er å være glad i meg selv, og gjøre mitt beste utfra situasjonen  

Endret 22. oktober 2017 av Mina1

[stjernestøv]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Det er sant. Jeg har ikke vært utenfor dørene i dag.. bare tenkt og tenkt ... og litt skuffet på meg selv fordi jeg tenker så negativt , og sier nei til hver en mann som har bedt meg ut. Er flere som har bedt meg ut, men jeg er på den kritiske siden. Samtidig så tenker jeg på måten jeg ble forlatt på i siste forhold. Og da blir jeg enda mer fortvilet og sint på meg selv fordi jeg må tenke på det. Men man klarer ikke alltid å tvinge seg selv til alt det positive. Men jeg forsøker å gjøre positive ting og alt for at jeg skal se mer positivt på alt. Men det er ikke lett. Det kommer nok av seg selv skal man se  . Håper det. 

Men det eneste jeg kan gjøre.. har ikke annet valg er å være glad i meg selv, og gjøre mitt beste utfra situasjonen  

Ja du får gjøre det beste ut av situasjonen,prøve å glede deg over små ting i hverdagen.  Noe er det alltid. 

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ja du får gjøre det beste ut av situasjonen,prøve å glede deg over små ting i hverdagen.  Noe er det alltid. 

Det er sant. Er lett å få panikk og tenke:wæææ jeg er 40 år, og bør finne meg en før livet er gått ... men faktisk jeg må glede meg over livet her og nå, og tenke på de små gleder i hverdagen. Jeg tror alle har sitt og stri med uansett situasjon.  

 

[stjernestøv]

Akkurat nå, Mina1 skrev:

Det er sant. Er lett å få panikk og tenke:wæææ jeg er 40 år, og bør finne meg en før livet er gått ... men faktisk jeg må glede meg over livet her og nå, og tenke på de små gleder i hverdagen. Jeg tror alle har sitt og stri med uansett situasjon.  

 

Ja alle har sitt å stri med, det er sikkert og visst. Og ingen er feilfrie heller  

[Gjest Mina1]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja alle har sitt å stri med, det er sikkert og visst. Og ingen er feilfrie heller  

Det er sant  . Helt sant. Jeg husker at da jeg var i forhold, så hadde jeg mitt å stri med da også. Og nå når jeg er singel så har jeg mitt å stri med. Så man har alltid sitt å stri med uansett. Det er helt riktig det. 

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Ja alle har sitt å stri med, det er sikkert og visst. Og ingen er feilfrie heller  

Typisk meg: jeg begynner med samme typer tema igjen : menn menn menn menn .. savn savn savn... og hva fortiden gjør meg... men men sånn er livet vettdu. Hjernen kan iblant gå på repeat.  

Haha godt vi har tålmodige folk som deg her stjernestøv  . 

Endret 22. oktober 2017 av Mina1