Hjelp, Gro.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Vi er ett par i 30 årene. Vi har vært gift i 5 år .

Vi har ett barn sammen. Nr. to opplevde vi dessverre å miste i krybbedød. Det er nå 2 år siden.

Nå er jeg gravid igjen og vi gleder oss stort sammen, selv om det også er svært vanskelig å vente smått igjen etter det vi har gått igjennom. Sexlivet har vært heller labert etter at sønnen vår døde, så at vi klarte å lage denne babyen er helt utrolig. Etter at jeg ble gravid har det vært null sex og vi savner det begge to, for saken er faktisk sånn at vi har lyst begge to til å ha ett sexliv.

Men kreftene og orken til det er der bare ikke.

Hva kan vi gjøre? Vi er svært glade i hverandre og vi er sterkt knyttet sammen.

Vi opplever vel at det er vanskelig å være kjærester også i tilegg til alt annet. Vennskapet tar mer overhånd, men vi må ut av den onde sirkelen før ting går galt.

[Gjest Gro Isachsen, Sexpert]

Det høres egentlig ut som om dere har et robust forhold – som har gått igjennom det å miste et barn – som vel er noe av det vondeste et par kan gjennomleve – og opplever at dere har blitt mer sammenspleiset. Mange reagerer motsatt, de reagerer med å gli fra hverandre. Det er mulig det viktigste for begge to i den perioden som har gått har vært å ha en skulder å gråte på og en å kunne dele sine innerste tanker med – og at det har vært viktigere enn sex.

Men nå ønsker dere begge et kjæresteforhold igjen. Overgangen kan være vanskelig fra å definere ham du ser på som din beste venn til å se på samme mannen som din store kjærlighet. Men han kan være begge deler og ikke noe er bedre enn å kunne dekke begge behovene hos en og samme mann. Men det krever at dere finner tilbake tenningen på hverandre og husker hvordan det var den tiden dere var nyforelskede kjærester. Da hjertet slo kollbøtte bare du så ham. Da du syntes han var den vakreste, deiligste, flotteste, varmeste, mest spennende osv. mannen du noen gang hadde møtt.

Prøv å hente fram alle de gode kjærestetankene du hadde om ham. Det krever at dere begge setter av tid og klarer å ha overskudd til hverandre. Det betyr kanskje at dere må overlate barnet til besteforeldre eller venner. Dra gjerne på hyttetur eller bort fra det daglige miljøet som minner om oppvask, ugjort husarbeid og sløv TV-titting. Om dere velger hjemmets lune rede likevel, sett av all tid til hverandre. Kjøp inn god mat og drikke. Under et godt måltid setter du på den musikken dere hørte på da dere var nyforlesket. Prøv så å lage en slags stafett, hvor dere går tilbake i tid og gjenkaller hvordan det var da suget satt i mellomgulvet. Hva tente du på hos ham?… Hva gjorde han med deg som fikk deg til å bli helt mo i knærne?… Hva var det deiligste han kunne gjøre for å tenne deg? Så er det hans tur med å svare på de samme spørsmålene..Prøv den samme oppskriften på hva dere gjorde da som tente og tilfredstilte hverandre.

Lykke til både med kjæresteforhold og graviditet!

[Daann Johan]

Har i grunnen vært igjennom noe av det samme, bortsett fra at vår "stillstand" i sexlivet oppstod etter at vi fikk vårt første barn for tre år siden (håper det blir flere). Vi opplevde det samme med en masse private forandringer (nytt hus, etc.) som meget slitsomt - noe som selvfølgelig gikk ut over sexlivet vårt. Vi hadde simpelthen hverken overskudd eller lyst etter hvert, men gode venner/kjærester var vi jo. Vi gledet oss selvfølgelig over barn og hjem, men savnet jo etter hvert sexlivet som vi ikke hadde overskudd til.

Etter hvert ble det jo litt rart faktisk å plukke på eller gjøre tilnærmelser mot hverandre. Som gode "venner" ble det liksom litt rart, og vi opplevde en litt rar blyghet overfor hverandre.

Vår løsning ble etter hvert å avtale "legge seg tidlig kvelder" på forhånd. Da visste begge hva som lå i lufta, og jeg skal fortelle deg at bare det gjorde at man var både spent og litt opphisset når man la seg.

Vårt sexliv utviklet seg igjen til det mer sporadiske som gode kjærester og venner opplever.

Lykke til !