Enkelte får panikk om å finne seg en partner

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i to år. Leste på noen sider på nettet om hvordan en del menn tenker om det å være singel. Kom frem til at en del menn får panikk om å lete etter en ny partner. 

Jeg har selv letet litt de siste to årene. Bruker litt tid på å date og det har ikke ført til noen resultater. Jeg var heller ikke helt klar for noe nytt igjen så jeg kom frem til at det er viktig å finne roen alene litt først. Men når jeg leser en del menns panikk om å finne seg noen og leser at de skriver at man kan ikke være alene... må finne seg en så fort man kan så føler jeg hele greien er bare stress. Mener at det er viktig å ha det fint alene også. Og ikke stresse sånn. Jeg har møtt 7 personer fra nettet i år. Dermed roer jeg ned for dette året. Jeg har det bedre med meg selv nå når jeg ikke har datet

Dere som er single her : hvor lenge har dere vært single og hvor mange har dere datet etter at dere ble singel? Har dere ro, eller må dere ha en så fort som mulig? Jakter dere konstant? Har dere en fuckfriend mens dere leter? Det er noe jeg er ferdig med: er ikke interessert i et fuckfriendsforhold lenger. 

 

Anonymkode: 0d425...26f

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vært singel i to år. Leste på noen sider på nettet om hvordan en del menn tenker om det å være singel. Kom frem til at en del menn får panikk om å lete etter en ny partner. 

Jeg har selv letet litt de siste to årene. Bruker litt tid på å date og det har ikke ført til noen resultater. Jeg var heller ikke helt klar for noe nytt igjen så jeg kom frem til at det er viktig å finne roen alene litt først. Men når jeg leser en del menns panikk om å finne seg noen og leser at de skriver at man kan ikke være alene... må finne seg en så fort man kan så føler jeg hele greien er bare stress. Mener at det er viktig å ha det fint alene også. Og ikke stresse sånn. Jeg har møtt 7 personer fra nettet i år. Dermed roer jeg ned for dette året. Jeg har det bedre med meg selv nå når jeg ikke har datet

Dere som er single her : hvor lenge har dere vært single og hvor mange har dere datet etter at dere ble singel? Har dere ro, eller må dere ha en så fort som mulig? Jakter dere konstant? Har dere en fuckfriend mens dere leter? Det er noe jeg er ferdig med: er ikke interessert i et fuckfriendsforhold lenger. 

 

Anonymkode: 0d425...26f

Får du antydning til panikk, siden du skriver så mye om det? 

Anonymkode: 2b60d...d35

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Får du antydning til panikk, siden du skriver så mye om det? 

Anonymkode: 2b60d...d35

Nei men jeg blir påvirket når jeg hele tiden får høre av single menn at det er om å gjøre å finne seg en så fort. Og at man ikke kan være alene. Jeg har tatt pause ifra det. Men blir jo litt opptatt av emnet når jeg hele tiden allikevel får spørsmål om jeg ikke snart skal finne meg en

Anonymkode: 0d425...26f

[Lillemus]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Dere som er single her : hvor lenge har dere vært single og hvor mange har dere datet etter at dere ble singel? Har dere ro, eller må dere ha en så fort som mulig? Jakter dere konstant? Har dere en fuckfriend mens dere leter? Det er noe jeg er ferdig med: er ikke interessert i et fuckfriendsforhold lenger. 

Anonymkode: 0d425...26f

Da jeg var singel datet jeg litt, var vel 6-7 stykker i løpet av 20 mnd omtrent. Hadde en jeg traff flere ganger kun til "gjensidig fornøyelse".  Følte ikke panikk over å være alene på noen måte og tok datingen helt med ro. Jeg bestemte meg for å kutte ut dating for sommeren og bare konsentrere meg om ungene og meg selv, men i innboksen på finnenvenn.no lå det en foreløbig ubesvart mail fra en hestekar som bodde noen mil unna og det hadde jo vært trivelig å skravle hest med noen... Nå har vi vært i lag i 12,5 år og kjærligheten blomstrer. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lillemus skrev:

Da jeg var singel datet jeg litt, var vel 6-7 stykker i løpet av 20 mnd omtrent. Hadde en jeg traff flere ganger kun til "gjensidig fornøyelse".  Følte ikke panikk over å være alene på noen måte og tok datingen helt med ro. Jeg bestemte meg for å kutte ut dating for sommeren og bare konsentrere meg om ungene og meg selv, men i innboksen på finnenvenn.no lå det en foreløbig ubesvart mail fra en hestekar som bodde noen mil unna og det hadde jo vært trivelig å skravle hest med noen... Nå har vi vært i lag i 12,5 år og kjærligheten blomstrer. 

Jeg har valgt å kutte ut all dating for resten av året. Og det er deilig med en datingfri periode. 

Jeg vet ikke om jeg kommer til å finne en igjen. Jeg er ikke særlig optimistisk på det. Derfor har jeg valgt å kun fokusere på meg selv pluss velvære en stund. Får selvsagt meldinger fra single menn som spør om hvorfor jeg ikke tenker på å finne en kjappt. Du må ha det sier de.. du kan ikke være uten en mann ..men jeg føler at jeg må for psykiske helsen sin del. Jeg har heller ikke mye fritid fra jobben om dagen og har dagene fullbooket. 

Anonymkode: 0d425...26f

[Gjest Xtra]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har valgt å kutte ut all dating for resten av året.

 

Godt det bare er ti dager igjen! 

[Gjest Gargamel]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

(...) Får selvsagt meldinger fra single menn som spør om hvorfor jeg ikke tenker på å finne en kjappt. Du må ha det sier de.. du kan ikke være uten en mann ..(...) . 

Anonymkode: 0d425...26f

Det var da merkelige ting de skriver. Høres ut som de kommer rett fra 1875 og/eller en isolert fjellandsby i Nepal.

Du *må* ikke ha en mann før du finner noen du vil ha. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har valgt å kutte ut all dating for resten av året. Og det er deilig med en datingfri periode. 

Jeg vet ikke om jeg kommer til å finne en igjen. Jeg er ikke særlig optimistisk på det. Derfor har jeg valgt å kun fokusere på meg selv pluss velvære en stund. Får selvsagt meldinger fra single menn som spør om hvorfor jeg ikke tenker på å finne en kjappt. Du må ha det sier de.. du kan ikke være uten en mann

Høres ut som du har kontakt med noe spesielle menn?

Anonymkode: 2b60d...d35

[AnonymBruker]

Jeg har vært singel i 14 år. Jeg har schizofreni da, hvor en av symtomene er autisme. Har vel vært på en 15 dater på de årene. Bryr meg ikke så mye om å date lengre. Dårlig selvtillit etter mange år på fetende medisiner. Dessuten så trives jeg alene. Men jeg hadde en del forhold og sånn før i tiden.

Anonymkode: d6b4e...43c

[AnonymBruker]

Syns hele samfunnet vi lever i er helt absurd. Jeg forstår overhodet ikke logikken i at det blir sett på som "et sunnhetstegn" at noen som helst er alene over tid. Jeg tror absolutt ikke på "sannheter" som "du må ha det bra alene FØR du finner en kjæreste", "finne seg selv først" og alt sånt tullprat. Det er 100% i konflikt med menneskenaturen. 

De aller fleste mennesker syns livet er helt tomt uten kjærlighet. Folk blomstrer i fellesskap og de går i stykker alene. Jeg syns det naturligste man gjør som menneske er å lete etter kjærlighet, søke etter et liv sammen med noen å skape noe som føles som et sted å komme hjem: én person, eller noen få personer som er ens familie, der en partner står helt sentralt i det bildet og barn også, for de fleste. Jeg tror folk får det bra AV å finne det og at det er komplett idiotisk at mennesker skal klare oppnå den følelsen helt alene FØR de får seg en kjæreste. Det er en livsløgn og utopi, ikke sannhet.

Med det sagt tror jeg ikke noe på å bevist date mange personer for å finne én partner. Jeg tror sånne måter å finne partner er mye av problemet i vår tid og noe av grunnen til at flere og flere ender alene. Folk skal ha et hav av muligheter på alle fronter hele tiden, selv når det kommer til partnere og ender med ingenting. Kanskje rett og slett fordi det ikke er sunt for folk å ha for mange muligheter. Da klarer de ikke tro på valget de tar 100%. For å bli hos noen over tid vil alltid til dels være bare et valg man tar. 

Jeg tror mye mer på å bare forfølge en følelse når det oppstår uten å prøve hardt å skape sånne situasjoner med seriedate. Man går fort forbi 500 mennesker i løpet av én dag uten å se en eneste som fanger oppmerksomheten, så oddsene for at man finner en kjæreste med å treffe flest mulig folk med de og de egenskapene er neppe spesielt mye større en bare satse på flaksen.

Anonymkode: 845a1...767

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Syns hele samfunnet vi lever i er helt absurd. Jeg forstår overhodet ikke logikken i at det blir sett på som "et sunnhetstegn" at noen som helst er alene over tid. Jeg tror absolutt ikke på "sannheter" som "du må ha det bra alene FØR du finner en kjæreste", "finne seg selv først" og alt sånt tullprat. Det er 100% i konflikt med menneskenaturen. 

De aller fleste mennesker syns livet er helt tomt uten kjærlighet. Folk blomstrer i fellesskap og de går i stykker alene. Jeg syns det naturligste man gjør som menneske er å lete etter kjærlighet, søke etter et liv sammen med noen å skape noe som føles som et sted å komme hjem: én person, eller noen få personer som er ens familie, der en partner står helt sentralt i det bildet og barn også, for de fleste. Jeg tror folk får det bra AV å finne det og at det er komplett idiotisk at mennesker skal klare oppnå den følelsen helt alene FØR de får seg en kjæreste. Det er en livsløgn og utopi, ikke sannhet.

Mange som trives utmerket godt alene. Ikke løgn det.

Anonymkode: 2b60d...d35

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mange som trives utmerket godt alene. Ikke løgn det.

Anonymkode: 2b60d...d35

Syns "Mange" er misvisende. Selv om det er nærmere 1 million voksne som lever alene i Norge er det bare en brøkdel av dem som er lykkelige eller ønsker det for seg selv.

Og jeg tror selv de som syns de har et helt ok liv alene, ville vært langt lykkeligere med en partner som passet for dem. Men det kan selvsagt være bedre å være alene om alternativet er en mindre optimal partner. 

Anonymkode: 845a1...767

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Syns "Mange" er misvisende. Selv om det er nærmere 1 million voksne som lever alene i Norge er det bare en brøkdel av dem som er lykkelige eller ønsker det for seg selv.

Og det kan du dokumentere?

Anonymkode: 2b60d...d35

[Gjest Mina1]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syns hele samfunnet vi lever i er helt absurd. Jeg forstår overhodet ikke logikken i at det blir sett på som "et sunnhetstegn" at noen som helst er alene over tid. Jeg tror absolutt ikke på "sannheter" som "du må ha det bra alene FØR du finner en kjæreste", "finne seg selv først" og alt sånt tullprat. Det er 100% i konflikt med menneskenaturen. 

De aller fleste mennesker syns livet er helt tomt uten kjærlighet. Folk blomstrer i fellesskap og de går i stykker alene. Jeg syns det naturligste man gjør som menneske er å lete etter kjærlighet, søke etter et liv sammen med noen å skape noe som føles som et sted å komme hjem: én person, eller noen få personer som er ens familie, der en partner står helt sentralt i det bildet og barn også, for de fleste. Jeg tror folk får det bra AV å finne det og at det er komplett idiotisk at mennesker skal klare oppnå den følelsen helt alene FØR de får seg en kjæreste. Det er en livsløgn og utopi, ikke sannhet.

Med det sagt tror jeg ikke noe på å bevist date mange personer for å finne én partner. Jeg tror sånne måter å finne partner er mye av problemet i vår tid og noe av grunnen til at flere og flere ender alene. Folk skal ha et hav av muligheter på alle fronter hele tiden, selv når det kommer til partnere og ender med ingenting. Kanskje rett og slett fordi det ikke er sunt for folk å ha for mange muligheter. Da klarer de ikke tro på valget de tar 100%. For å bli hos noen over tid vil alltid til dels være bare et valg man tar. 

Jeg tror mye mer på å bare forfølge en følelse når det oppstår uten å prøve hardt å skape sånne situasjoner med seriedate. Man går fort forbi 500 mennesker i løpet av én dag uten å se en eneste som fanger oppmerksomheten, så oddsene for at man finner en kjæreste med å treffe flest mulig folk med de og de egenskapene er neppe spesielt mye større en bare satse på flaksen.

Anonymkode: 845a1...767

Årsaken til at jeg velger å være alene og ikke date inntil videre igjen, er at jeg har opplevd så altfor mange avvisninger, og datet ganske mange. Har rett og slett blitt lei av å bruke tid på å bli såret på den lille fritiden jeg har. Det heter ikke å finne seg selv, men det heter : at man kan forbli alene fordi man ikke har funnet den rette/ eller forsøkt for mange ganger. Jeg håper på å en dag date igjen, men da må jeg føle at jeg har tid og lyst til det.  

Det kan godt være at jeg blir alene for alltid, men da var det ikke et valg jeg tok, men det var pga at jeg hadde blitt såret for mye , og ikke hatt ork til å bruke tiden på å oppleve den samme skuffelsen. 

Endret 21. desember 2017 av Mina1

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Og det kan du dokumentere?

Anonymkode: 2b60d...d35

Ja. Psykisk sykdom har økt eksplosivt og paralelt med enslige husstander i de senere år så det sier vel sitt om at det ikke er spesielt sunt for folk å være alene. 

Anonymkode: 845a1...767

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Psykisk sykdom har økt eksplosivt og paralelt med enslige husstander i de senere år så det sier vel sitt om at det ikke er spesielt sunt for folk å være alene. 

Anonymkode: 845a1...767

Det er ingen bevist korrelasjon her.

Anonymkode: 2b60d...d35

[Gjest Mina1]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Psykisk sykdom har økt eksplosivt og paralelt med enslige husstander i de senere år så det sier vel sitt om at det ikke er spesielt sunt for folk å være alene. 

Anonymkode: 845a1...767

Jeg tror at det med psykisk sykdom og enslige kan forklares med at det er problemer med å finne partner / opplevelser som gjør det vanskelig osv, som årsak 

Noen er ufrivillig alene. Noen velger å være alene. Jeg må si at jeg synes det var vondt og tøfft i de periodene jeg har datet og fått avslag. Jeg synes det var vondt i de periodene jeg har truffet menn som er interessert i meg og det ikke er samme interesse tilbake. Jeg synes at det er lettere å ikke date og være alene akkurat nå, ihenhold til hva jeg har opplevd av erfaringer.  Jeg har vært samboer i 16 år tidligere, har bodd med en person i et halvt år i tillegg... og jeg var ikke lykkeligere dengang. Mange sa at jeg virket lykkeligere da jeg ble alene. Ja jeg har det bedre på innsiden, men jeg har et savn.  Og jeg hadde en trygghet da jeg hadde fast forhold. Så for min del har helsen min bedre av å ikke haste seg inn i noe. Men jeg kunne ønske at jeg hadde et forhold som funket.  

Endret 21. desember 2017 av Mina1

[Gjest Mina1]

10 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg tror at det med psykisk sykdom og enslige kan forklares med at det er problemer med å finne partner / opplevelser som gjør det vanskelig osv, som årsak. Det som er skuffende for dem er jo at for noen kan det virke så lett å finne en partner men for dem så virker det ganske så vanskelig. Og da er det lett å se på seg selv som : ikke bra nok osv. 

Noen er ufrivillig alene. Noen velger å være alene. Jeg må si at jeg synes det var vondt og tøfft i de periodene jeg har datet og fått avslag. Jeg synes det var vondt i de periodene jeg har truffet menn som er interessert i meg og det ikke er samme interesse tilbake. Jeg synes at det er lettere å ikke date og være alene akkurat nå, ihenhold til hva jeg har opplevd av erfaringer.  Jeg har vært samboer i 16 år tidligere, har bodd med en person i et halvt år i tillegg... og jeg var ikke lykkeligere dengang. Mange sa at jeg virket lykkeligere da jeg ble alene. Ja jeg har det bedre på innsiden, men jeg har et savn.  Og jeg hadde en trygghet da jeg hadde fast forhold. Så for min del har helsen min bedre av å ikke haste seg inn i noe. Men jeg kunne ønske at jeg hadde et forhold som funket.  

 

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ingen bevist korrelasjon her.

Anonymkode: 2b60d...d35

Det er da nok av forskning som viser at folk som bor alene er mer utsatt for både psykisk og fysisk sykdom en dem som lever i forhold/med andre og de har også kortere forventet levetid. Så akkurat den korrelasjonen er klar som dagen.

Anonymkode: 845a1...767

[Gondor]

Jeg er i en litt spesiell situasjon (tror jeg). Jeg er i et dysfunkjonelt forhold med min eksmann. Vi flyttet fra hverandre for 13 år siden, men det var bare de tre første årene vi ikke var sammen. Da hadde jeg en kjæreste og det forholdet var stort sett ikke bra men jeg klarte ikke å gjøre det slutt. Heldigvis gjorde han det slutt etter to år. Etter det har det vært on-off med eksen, men vi har vel ikke hatt sex mer enn et par ganger disse årene. Vi har barn sammen og ønsket mitt om å ha en familie for barnas skyld er så sterk at jeg mer enn en gang har trampet på mine egne følelser.

Samtidig har jeg hatt kontakt med en mann i snart 20 år og det var full klaff fra første sekund. Både han og jeg var gifte da vi møttes. I våres separerte han seg men nå vil han ikke ha kontakt med meg lenger. Jeg vet ikke hvorfor.

I mellomtiden tvilholder jeg på min familie. Jeg har vært på datingsider og det har utløst at jeg har fått to fine skrivekamerater som er gifte begge to. Han ene har jeg hatt kontakt med i over to år og vi skrives nesten daglig. Døm meg gjerne som skriver med gifte menn! Men de har jo tatt et valg de og!

Har ellers null selvtillitt når det gjelder menn. Synes jeg er stygg og lite attraktiv.

Inne meg er det en kvinne som lengter etter et sunt og godt forhold. Sjansen for at det skal skje virker miniskule. Når alle barna har flyttet ut kommer den store testen. Hvordan vil jeg klare meg da?