adverdsvansker på skolen

[Gjest reservemamma]

stesønnen min har etter jul fått store adferdsvansker på skolen og det mest på grunn av moren. ikke for å sankke stygt eller noe. i agust i fjor fikk jeg og forloveden min endelig gutten oppover til oss. etter mye slossing om foreldreretten greide vi det til slutt.

Da gutten begynte på skolen høsten 2001 i 1 klasse, var barnevernet i bildet fremdeles. ( dette etter at barnet bodde hos sin mor) vi hadde to møter med barnevernet så sa hun at hun så ingen grunn til å være i bildet lengre foreløpig, alt gikk oppover med gutten.

etter jul har han hatt det veldig tungt mest pga moren. han venter fremdeles på julegaven og ringkontant kortet hun lovte og sende oppover. hun skuffer han stadig og hun ringer sjelden( etter mye mas fra oss)

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre, men har nå et lite tilbud på handen om å ta med meg gutten til en liten gård hvor det er hester,kaniner, katter og andre dyr. Dette er et tilbud for meg også, jeg og gutten får begge en avkobling fra hverdagen, sammtidig så vi gjør dette ilag.

Det som er er at det koster penger. penger er noe vi har snålt med. Så det jeg lurer på er om det er noen plass som vi kan gå og snakke med noen og høre om vi kan få dekt dette??

det hele er jo en fin "terapi" for gutten og fin "terapi" for meg. vi får slappet av begge to ogsamtidig så gjør vi noe sammen. Jeg syntes det er fint tilbud og har både jeg og forlovede har ganske så lyst, så vi kunne ha trengt hjelp med penger da. Uten at barnevernet kommer inn i bildet igjen.

Noen råd for hva jeg kan gjøre for å få dette til?

vennlig hilsen

[Gjest skillsmissebarn]

Et spørsmål: Hvor kommer faren inn i bildet her? Det er han som har ansvar for at gutten trives og har det bra!

Jeg tror han kanskje trenger tid med faren sin alene,og dere begge. At dere gjør noe koselig sammen, og tar dere tid med gutten i helger osv. Er selv skillsmissebarn, så vet hva jeg snakker om. Det er heller ikke lett for et barn å akseptere at en anne har tatt "plassen" til pappa eller mamma, selv om de kanskje ikke sier det..

Synes det er flott at du vil hjelp gutten, men ikke glem å ta med faren..

Jeg tror også det hadde vært en løsning å la moren ha gutten annen hver helg, hvis det er mulig. Du har heller ikke sagt hvordan problemer denne gutten har eller hvor gammel han er.

han trenger å kjenne moren sin (så sant hun ikke er slem mot han eller det er andre grunner til at hun ikke burde se han). Barenevernet kommer fort inn i saker nå, og det trenger ikke være noe fryktelig galt med forelsdrene fordet.

Hvis du tenkte på å reise bort i skoleferien er det jo en fin sjanse til å komme inn på gutten g først etter det ha mulighet til å forstå og hjelpe han.

Å dra på en bondegård koster vel ikke allverden? Tviler sterkt på at dere får hjelp til det.. Det er folk i Norge som ikke har råd til middag hver dag, og de får ikkenoe. Så penger til ferie kan du nok se langt etter.

Det er barn som ikke får den oppmerksomheten og kjærligheten de trenger som får problemer, og derfor de oppfører seg annerledes og kanskje ikke så pent. Det ligger alltid en grunn bak.

Kanskje dere burde gi han tid til å forandre seg, kanskje han trenger tid til å tilpasse seg. Kan hande han sliter innvendig men ikke vil si nor, og kanskje han savner moren sin. Da tviler jeg på at kaniner hjelper! Bruk tid med han, og det er enda viktigere at faren er der. Dette er egentlig ikke din kamp vet du... For dette er ikke ditt barn. Så du må ikke leke "mamma" for han, da går det den gale veien. bare et tips!

Hadde vært fint om du kunne fylle ut litt mer om hvordan probelmer han har, alder, når dette oppsto, hvorfor han ikke bor hos moren lenger osv. så man får et større innblikk over saken.

[Gjest reservemamma]

Et spørsmål: Hvor kommer faren inn i bildet her? Det er han som har ansvar for at gutten trives og har det bra!

Jeg tror han kanskje trenger tid med faren sin alene,og dere begge. At dere gjør noe koselig sammen, og tar dere tid med gutten i helger osv. Er selv skillsmissebarn, så vet hva jeg snakker om. Det er heller ikke lett for et barn å akseptere at en anne har tatt "plassen" til pappa eller mamma, selv om de kanskje ikke sier det..

Synes det er flott at du vil hjelp gutten, men ikke glem å ta med faren..

Jeg tror også det hadde vært en løsning å la moren ha gutten annen hver helg, hvis det er mulig. Du har heller ikke sagt hvordan problemer denne gutten har eller hvor gammel han er.

han trenger å kjenne moren sin (så sant hun ikke er slem mot han eller det er andre grunner til at hun ikke burde se han). Barenevernet kommer fort inn i saker nå, og det trenger ikke være noe fryktelig galt med forelsdrene fordet.

Hvis du tenkte på å reise bort i skoleferien er det jo en fin sjanse til å komme inn på gutten g først etter det ha mulighet til å forstå og hjelpe han.

Å dra på en bondegård koster vel ikke allverden? Tviler sterkt på at dere får hjelp til det.. Det er folk i Norge som ikke har råd til middag hver dag, og de får ikkenoe. Så penger til ferie kan du nok se langt etter.

Det er barn som ikke får den oppmerksomheten og kjærligheten de trenger som får problemer, og derfor de oppfører seg annerledes og kanskje ikke så pent. Det ligger alltid en grunn bak.

Kanskje dere burde gi han tid til å forandre seg, kanskje han trenger tid til å tilpasse seg. Kan hande han sliter innvendig men ikke vil si nor, og kanskje han savner moren sin. Da tviler jeg på at kaniner hjelper! Bruk tid med han, og det er enda viktigere at faren er der. Dette er egentlig ikke din kamp vet du... For dette er ikke ditt barn. Så du må ikke leke "mamma" for han, da går det den gale veien. bare et tips!

Hadde vært fint om du kunne fylle ut litt mer om hvordan probelmer han har, alder, når dette oppsto, hvorfor han ikke bor hos moren lenger osv. så man får et større innblikk over saken.

"Et spørsmål: Hvor kommer faren inn i bildet her? Det er han som har ansvar for at gutten trives og har det bra! "

faren er inne i bildet hele tiden, men han har en jobb og passe på slik at vi får mat på bordet og tak over hodet.

"Jeg tror han kanskje trenger tid med faren sin alene,og dere begge. At dere gjør noe koselig sammen, og tar dere tid med gutten i helger osv. Er selv skillsmissebarn, så vet hva jeg snakker om. Det er heller ikke lett for et barn å akseptere at en anne har tatt "plassen" til pappa eller mamma, selv om de kanskje ikke sier det.. "

jeg er også skillsmissebarn, så jeg vet også at det er vanskelig. og vi gjør ting med gutten vår, som å leke, bowle osv.

gutten er 6 snart 7 år gammel. han var 4 da jeg kom inn i bildet og moren hans har ikke bodd sammen med faren siden gutten var 2 år.

"Synes det er flott at du vil hjelp gutten, men ikke glem å ta med faren.. "

det er jo selvfølgelig at jeg ikke gjør, vi tar like mye ansvar,

"Jeg tror også det hadde vært en løsning å la moren ha gutten annen hver helg, hvis det er mulig. Du har heller ikke sagt hvordan problemer denne gutten har eller hvor gammel han er."

moren har ikke lov av barnevernet og ha gutten alene uten oppsyn. det er noe de anbefaler sterkt at vi passer på for hvist ikke, vet ikke dem hva som vil skje. moren er ikke kompetent til ha barn, altså hun er så psykisk syk at hun klarer ikke ansvaret.

"han trenger å kjenne moren sin (så sant hun ikke er slem mot han eller det er andre grunner til at hun ikke burde se han). Barenevernet kommer fort inn i saker nå, og det trenger ikke være noe fryktelig galt med forelsdrene fordet. "

slem og slem.. vell jeg mener å vaske sin da 5 år gamle gutt med såpe i munnen og låse han inne på rommet for hun vil sove, det kaller jeg å ha psykiske problemer. Ja gutten trenger å kjenne moren, men det er jo moren selv som ikke tar kontakt med barnet.

"Hvis du tenkte på å reise bort i skoleferien er det jo en fin sjanse til å komme inn på gutten g først etter det ha mulighet til å forstå og hjelpe han"

det er jeg helt enig i også..

"Å dra på en bondegård koster vel ikke allverden? Tviler sterkt på at dere får hjelp til det.. Det er folk i Norge som ikke har råd til middag hver dag, og de får ikkenoe. Så penger til ferie kan du nok se langt etter."

dette er ikke snakk om ferie, gården ligger bare et par mil unna hvor vi bor. det det er snakk om er at barnet skal få en slags terapi med dyr. hun som eier dyrene og gården er utdannet ped.barnepleier og har jobbet med barn i mange år.

"Det er barn som ikke får den oppmerksomheten og kjærligheten de trenger som får problemer, og derfor de oppfører seg annerledes og kanskje ikke så pent. Det ligger alltid en grunn bak. "

ja, og grunnet vet vi heldigvis. han er såpass åpent mot oss og har fortalt hva det hele angår.

"Kanskje dere burde gi han tid til å forandre seg, kanskje han trenger tid til å tilpasse seg. Kan hande han sliter innvendig men ikke vil si nor, og kanskje han savner moren sin. Da tviler jeg på at kaniner hjelper! Bruk tid med han, og det er enda viktigere at faren er der. Dette er egentlig ikke din kamp vet du... For dette er ikke ditt barn. Så du må ikke leke "mamma" for han, da går det den gale veien. bare et tips! "

ja han savner moren, og også sin lillebror, det vet vi. og vi prøver alt vi kan for å hjelpe han å ha kontakt, men det nytter ikke når moren ikke er villig.

Ja det er viktig at faren er der for han og som jeg sa tidligere så er han det.

OG JO det er min kamp også. Det er ikke snakk om å leke mamma, han vet hvem hans mor er og han vet hvem jeg er. Jeg har en morsrolle det har jeg. Og det skal jo ikke være slik at selv om biologisk ikke er min, så skal ikke jeg ta ansvar. Jeg viste hva jeg gikk til da jeg ble sammen med min nå forlovede. Og jeg elsker det barnet som om det skulle være mitt eget, så jo det er min kamp også, en kamp for å gi barnet det beste mulige liv.

"Hadde vært fint om du kunne fylle ut litt mer om hvordan probelmer han har, alder, når dette oppsto, hvorfor han ikke bor hos moren lenger osv. så man får et større innblikk over saken"

det forstår jeg, men det er ganske tungt og tenke tanken på hvordan har har hatt det, for han har hatt det tungt gjennom hele sitt korte liv. Jeg vill bare det beste for han og jeg vet selv at dyr er en kjempefin terpi for et menneske.

Tusen takk for svar.

Vennlig hilsen

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er ikke lett å få ut penger av frivillige organisasjoner til det du spør om. En mulighet er å kontakte sosialkontoret for hjelp. Du kan be om et beløp som dekker tilbudet du snakker om. Kanskje du får andre tips og råd der også.

Lykke til!