hvordan tilgi utroskap?

[Gjest så lei meg hele tiden]

Vi har vært gift i 7 år, ett turbulent ekteskap, med mange vansker...Nå trodde jeg det verste var bak oss, og innbilte meg at ekteskapet var godt. Planlegger barn, koser oss på restaurant besøk osv...Og så plutselig opplever jeg at mannen min ikke kommer hjem en natt. Det viser seg at han i noen uker har tilbragt tid sammen med en annen kvinne ( bitch) som har vært betatt av han i flere år. Han har avsluttet dette " forholdet", han trodde vårt ekteskap var dårlig / over...osv. Jeg var utro mot han for lenge siden og tror at dette var en slags hevn, eller noe han" måtte" gjøre. Jeg har nok ikke vært der nok for ham, men likevel Vel, saken er at vi elsker hverandre, men jeg har problemer med å stole på han, bli trygg. Har noen som har opplevd noe liknende klart å legge det bak seg og gå videre? Kan føye til at vi får profesjonell hjelp..trist hilsen fra meg

[teoline]

Det erikke lett,det kan jeg skrive under på.Min mann rota med ei berte på en fest,og fortsatte å ha kontakt med henne etterpå,tlf. mail osv.Vil ikke innrømme at dette har noe med utroskap å gjøre ,og mener jeg henger meg opp i bagateller.Er veldig glad i ham,men det er veldig vanskelig å stole på ham.Sjekker hele tiden alt han gjør,og selv om han sier at dette bare var et lite svermeri,så føler jeg meg såret.Det er en lang vei frem,men håper det blir bedre for hver dag som går.Har veldig lyst til å hevne meg og såre ham,men tror det gjør tingene verre.

Stå på ,vi skal klare det!!!

[Gjest Langøre]

Det erikke lett,det kan jeg skrive under på.Min mann rota med ei berte på en fest,og fortsatte å ha kontakt med henne etterpå,tlf. mail osv.Vil ikke innrømme at dette har noe med utroskap å gjøre ,og mener jeg henger meg opp i bagateller.Er veldig glad i ham,men det er veldig vanskelig å stole på ham.Sjekker hele tiden alt han gjør,og selv om han sier at dette bare var et lite svermeri,så føler jeg meg såret.Det er en lang vei frem,men håper det blir bedre for hver dag som går.Har veldig lyst til å hevne meg og såre ham,men tror det gjør tingene verre.

Stå på ,vi skal klare det!!!

...men er det ikke vanskelig å tilgi noen når de fortsetter å mene at de ikke har gjort noe galt? Jeg hadde ikke greid å tolerere slik oppførsel...

Du er ihvertfall tøff som prøver!

[baktus]

Hei.

Jeg føler virkelig med deg.

Utroskap er kvalmt. Jeg ble bedratt på en ussel måte i sommer, og har slitt veldig for å komme videre.

Vet ikke ennåom jeg klarer å "tilgi" ham, men vi bor fortsatt sammen, og jobber med forholdet.

Det som gjør at vi ser ut til å komme oss gjennom det, er at han angrer fryktelig.

Han innser hva dette har gjort med meg, med oss. Vi er veldig glade i hverdandre, og det er vel det som er det viktigste.

Vi vet hvor godt forholdet vårt har vært, og da føler jeg at det er verdt å satse (menjeg var lenge i tvil).

Det går opp og ned. Jeg er ikke lenger konstant trist. Tida går nå, og det kommer litt på avstand. Men av og til kommer det helt "opp i halsen på meg", og da gråter jeg.

Vi snakker sammen. I begynnelsen snakka vi mye om det. Jeg måtte det, for å jobbe meg gjennom det. HAr tatt ut alle følelsene mine....har kasta ting i veggen, knust lysestaker, og forbanna ham og hun råtne XXX - har ikke spart på noe!

Derfor har han skjønt hva utroskap betyr. For meg. For oss.

Jeg var vel lei meg konstant i 2 mndr., med enkelte grusomme dager, og noen stunder uten å tenke på det.

Men det ligger der ennå, og jeg følger med ham ennå. Venter liksom på at jeg skal avsløre ham igjen.

Men jeg har tro på at etter ei stund - når det forhåpentligvis viser seg at det ikke er flere ting å avsløre - da har vi et fint tillitsforhold igjen.

Vi jobber begge to. (kanskje mest han.....men det fortjener han!)

Dette ble langt.....puh.

Vet ikke om dette var noe svar til deg, men jeg håper du får det bedre - SNART! For det er fælt å ha det sånn som oss!

Klæm

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det er rimelig at du strever med å stole på mannen din etter at du har fått vite om hans forhold til en annen kvinne. Når du har trodd at ekteskapet deres var på vei mot bedre tider, må dette kjennes ekstra tungt og sårt. Konsekvensene av å bli sveket slik er at tryggheten og tilliten til mannen din får en stygg knekk. Du vil streve med å kunne stole på han igjen. Men det går an å komme gjennom en slik situasjon.

Mange kommer bedre ut enn de ante. Men det tar ofte lang tid. Å bli sveket er sterk påkjenning og utløser lidelse. Jeg leser at dere får profesjonell hjelp. Jeg håper det er nyttig for dere til å jobbe med oppklaring og muligheter for bedre samliv.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei igjen "så lei meg"

Jeg mistet siste linje i mitt svar til deg.

Du spør hvordan du kan tigi utroskap.

For det første må du ønske å ville tilgi. Dernest må du tørre å prøve. Det betyr ikke at du må glemme utroskapen. Vi kan ikke kople ut hukommelsen. Men du kan være nær mannen din, ikke stenge han ute, men gi sjanser for å vise seg frem for hverandre. Når det første beviset kommer på at du blir elsket og tatt vare på, gir det mot for å satse mer. Litt etter litt vil historien blekne og plage deg mindre. Og du vil klare å legge den bak. For mange er dette en seier for selvtiliten.

[mok]

Tusen takk til Solveig, baktus og teoline. Det hjelper å få høre at dette fremkaller lidelse, ikke bare hos meg.Og at det faktisk er mulig å legge bak seg etterhvert. Jeg tror det hjelper å¨snakke om det, mens mannen min ikke vil det..Vel, han har vist at han elsker meg, og jeg VIL tilgi han, og få tilbake vårt gode forhold. Tusen takk igjen.

[midtimellom]

Prat om det når du føler at det må ut og vis akkurat det du føler, så vil det etter en tid forsvinne fra tankene dine.

Holder du det inne i deg og sjuler følelsene din fra han kommer det til og ta lang tid og sjalusien og misstenksomheten kommer til å "spise opp" forholdet deres.

Det tar litt tid, men når det er over forstår han at dette tåler du ikke en gang til, og han angrer sikkert!

FÅ DET UT! -men det tar tid...