vi gaper og sloss foran barna

[Gjest mannehateren]

I natt var helvete løs igjen. Sønnen vår på to år ble dårlig, og kastet opp flere ganger i natt. Det fløt av oppkast og jeg ropte på mannen min om hjelp - ingen reaksjon! Jeg ropte gjentatt ganger om hjelp. Til slutt sa han: "Jævla kjerring - prøv å snakke til meg en gang til da vel!!!!!!!!!" Det svartnet for meg, så forbannet var jeg. Jeg ropte at han var en jævla egoist og gikk bort og slo til ham alt jeg kunne på benet og vridde den ene tåa hans rundt. Han bannet og sov videre. Sønnen vår på to år gråt og var dårlig, men jeg kunne ikke holde meg. Hvorfor skal mannfolka alltid får sove om natta??????

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Å gape og banne til hverandre i barnas påhør, er dårlig både for dere to voksne og for barnet deres på 2, særlig hvis det skjer ofte.

Den måten dere kommuniserer på i sinne (begge to) har deres utviklet sammen. Jeg forstår at du synes det er urettferdig at mannen skal sove og du må opp og hjelpe sønnen som kaster opp.

Er det noen grunn til at dere ikke kan dele på jobben med gutten? I så fall, snakk om en bedre fordeling av ansvar og jobb som foreldre. Klarer dere ikke å snakke sammen om foreldrerollen, kan dere oppsøke familekontoret for hjelp. Bruk Gule sider i tlf.katalogen.

[Gjest tuss]

Denne mannen hadde jeg kvittet meg med var jeg deg!! Det får være grenser for egoisme. Nei, det der hadde jeg slett ikke funnet meg i. Vi har tre barn, og vi har alltid delt på å tørke oppkast og bytte på unger og senger igjen. Det skulle da bare mangle. Og så den tonen han har til deg, den sier virkelig det meste!! Skjønner godt at du er mannehater! Men heldigvis er det ikke slik de fleste menn er.

(Forøvrig skjønner jeg problemet ditt med krangling med barna til stede, det gjør vi også innimellom, selv om jeg prøver å la være).

[lille]

Hei

Skjønner problemet ditt men jeg synes du burde være voksen og ikke ta igjen slik du gjorde . Det er ikke godt for et lite barn å se mamma & pappa oppføre seg slik . Det kan føre til redsel osv..... jeg og samboeren min hadde det litt på samme måte . Han ville sove ut i helgene og jeg var den som måtte stå opp hele tiden. Jeg holdt på å bli sprø av å ikke få søvnen min . Men jeg sa ikke noe til han . Etter en stund bygger det seg opp med mye irritasjoner og til slutt er alt galt . Jeg sa til slutt til han at dette orket jeg ikke mere , jeg ville ikke ha en mann med så lite iq som ikke hadd eomtanke for andre så han fikk valget : skjerpe seg eller dra . Han fikk sjokk han trodde ikke det var et så stort problem men begynte sakte men sikkert å skjønne at han også måtte ta sin del . Nå har vi en avtale på at en står opp med barna lørdag og en søndag . Er barnet sykt så deler vi på det .

Så mitt råd til deg er å snakke med han på en rolig måte , hvis man skriker dritt til hverandre hele tiden så er ingen tjent med det . Vil han ikke hjelpe til , og ingen ting nytter ville jeg gått til familierådgivning . Vil ha ikke det heller så burde du å tenke over om det er slik du vil ha det i fremtiden .

Lykke til

[Fuskepels]

Kanskje har det seg slik at det som regel er mannen som "får sove", men ikke i alle tilfeller - tro meg. Det som er en viktig ting å ta tak i, det er det som ble nevnt her om det er om natten man bør ta krangelen? En annen ting er forskjellen i personers søvnmønster. Hos oss sover jeg lettere enn min samboer, mao. så våkner jeg fortere av at ungen griner. Kroppen min våkner også fortere enn hennes. Derfor har ikke jeg noe problem med å hoppe ut av sengen og sjekke hva min datter måtte være lei seg for.

Det jeg mener er at debatten bør foregå FØR leggetid. Jeg har også vært for sliten til å stå opp med ungen om natten, men da har jeg sagt i fra til samboeren først om at "hun har vakt". Utenom det, så velger jeg vekk den konflikten.

hehe, tro det eller ei, men det gir meg en mental tilfredsstillelse, som pappa, å erfare alt jeg kan bety for mitt barn om hun skulle bli syk/ha mareritt osv.

Prøv å nyte kosen med ditt barn, i stedet for å irritere deg over sovetrynet i sengen.

Han måker jo snøen? hehehe. Det gjør jeg og, pluss at jeg står opp hver natt for å se til datteren min og slippe inn/ut katta....

Kos deg.

[Gjest meget uforstående]

Det skremmer meg å lese at du tok deg tid til å være sint på mannen din når barnet ditt trengte deg. Vet du at sånn oppførsel er meget farlig for en to-åring?! Han kan komme til å tro at du var sint fordi _han kastet opp_ og det øker høyst sannsynlig redselen hans neste gang han er syk.

En to-åring skjønner ikke alltid hvorfor vi voksne er sinte og slett ikke når de er midt oppi en slik situasjon. Da hører de bare sinne og kan ikke tolke det.

Hvordan har dere i det hele tatt kommet så langt at dere klarer å bruke slike ord og fysisk "vold" mot hverandre når sønnen deres har det vondt!?

Det er noe veldig galt med forholdet deres. Og det nytter ikke for deg å skylde på "lat gubbe"! Jeg begriper ikke at du kunne gå i fra barnet ditt for å slå mannen din!

Vanvittig!

[Rhea Silvia]

Det skremmer meg å lese at du tok deg tid til å være sint på mannen din når barnet ditt trengte deg. Vet du at sånn oppførsel er meget farlig for en to-åring?! Han kan komme til å tro at du var sint fordi _han kastet opp_ og det øker høyst sannsynlig redselen hans neste gang han er syk.

En to-åring skjønner ikke alltid hvorfor vi voksne er sinte og slett ikke når de er midt oppi en slik situasjon. Da hører de bare sinne og kan ikke tolke det.

Hvordan har dere i det hele tatt kommet så langt at dere klarer å bruke slike ord og fysisk "vold" mot hverandre når sønnen deres har det vondt!?

Det er noe veldig galt med forholdet deres. Og det nytter ikke for deg å skylde på "lat gubbe"! Jeg begriper ikke at du kunne gå i fra barnet ditt for å slå mannen din!

Vanvittig!

Det reagerte jeg på også. Første prioritet i en slik situasjone er vel å hjelpe barnet, så får man ta oppgjøret senere. OG her trengs det et oppgjør, og begge foreldrene må ta seg sammen!

[vin]

Det skremmer meg å lese at du tok deg tid til å være sint på mannen din når barnet ditt trengte deg. Vet du at sånn oppførsel er meget farlig for en to-åring?! Han kan komme til å tro at du var sint fordi _han kastet opp_ og det øker høyst sannsynlig redselen hans neste gang han er syk.

En to-åring skjønner ikke alltid hvorfor vi voksne er sinte og slett ikke når de er midt oppi en slik situasjon. Da hører de bare sinne og kan ikke tolke det.

Hvordan har dere i det hele tatt kommet så langt at dere klarer å bruke slike ord og fysisk "vold" mot hverandre når sønnen deres har det vondt!?

Det er noe veldig galt med forholdet deres. Og det nytter ikke for deg å skylde på "lat gubbe"! Jeg begriper ikke at du kunne gå i fra barnet ditt for å slå mannen din!

Vanvittig!

Herre.....vi har 3 kronisk syke barn, jeg har ikke sovet en natt igjennom på 10 år , er selv syk osv...osv....og mannen min sover like godt hver natt!

Ja ; til og med på morsdagen var det jeg som stod opp om natten , opp om morgenen med barna!!

MEN ærlig talt ; jeg slår og skriker vel ikke forann ungene mine for det!!!

Nei ; blir jeg lei nok så får en ta det på 2 mannshånd uten ungene til stedet...

Hilsen ....ikke mannehater !

[ActiveDuke]

Hallo Mannehater

For det første må jeg si at jeg syns at det er utrolig dårlige råd de andre har gitt deg.

Vet ikke om mitt er noe bedre,men prøver.

Moren til mine barn ga blaffen hver eneste natt,og vi hadde 9 trillioner samtaler/krangler om dette. Det ble ikke bedre,jeg tror ikke ditt blir bedre heller.

Er kanskje litt drøyt og si at du skal forlate mannen din for dette,men jeg tror du kan være uheldig og oppleve at verken terapi eller noen annen hjelp nytter.Han sover samme faen er jeg redd for.

Som en liten klapp på skulderen kan jeg si at det er lite som IRRITERER mer enn når ektefellen gir blaffen!Både dag,og spesiellt natt.

Få han ut!

[Gjest Vårinn]

Oppførselen til mannen din sier svært mye om hans personlighet. Han høres ut som en kjempeegoist - en dårlig far og ektemann. Mange vil kanskje si at jeg uttrykker meg litt vell bombastisk, men jeg syns dette hørtes helt for jævlig ut. Noe slikt kunne mannen min aldrig ha sagt, samma hvor trøtt han har vært. Han hadde uansett kommet til å reagert, for det første pga av ungen. Han hadde blit bekymret for gutten sin, og stått opp for å se hva han kunne ha gjort for å hjelpe.

Du kan hilse og si at han er en dritt!!

[SnillMannJa]

For det første synes jeg det er ille at dere krangler. ikke bare foran barna, men i det hele tatt. Så over til min mening. Du sier at du ropte gjentatte ganger om hjelp. Så svarte han med "jævla kjerring". Hva sa du egentlig til han? Du sa vel neppe " Hadde du giddet å hjelpe meg elskling". Ikke det at det skal være nødvendig, men hvis du roper "rasshøl, hjelp meg" til mannen din kan du ikke regne med mye hjelp!

Hvordan vil du egentlig forsvare at "slo til ham alt jeg kunne på benet og vridde den ene tåa hans rundt". Hvis din mann hadde gjort dette mot deg, hadde du da anmeldt han eller bare levd videre med det? Jeg satser på det første, noe som vitner om en enorm dobbeltmoral fra din side. Fordi han ikke hjelper deg ved en anledning slår du til han og vrir en tå rundt. Hvis han hadde brekt tåen, hva hadde du sagt da? At det bar et uhell? Hvis han får blåmerke, er det greit? Han hjalp deg jo ikke? Hvis jeg hadde spurt kjæresten min om hjelp og hun ikke hadde hjulpet meg, skulle jeg da slått til henne alt jeg kan og vridd tær og fingre rundt?

Har du tenkt på at mannen din kanskje bare var veldig sliten? Det er vel lov å sove av og til. Det forsvarer iallefall ikke et av de største problemene i norske hjem: vold.

Kanskje det er mannen din som burde kvitte seg med deg?

[Fuskepels]

For det første synes jeg det er ille at dere krangler. ikke bare foran barna, men i det hele tatt. Så over til min mening. Du sier at du ropte gjentatte ganger om hjelp. Så svarte han med "jævla kjerring". Hva sa du egentlig til han? Du sa vel neppe " Hadde du giddet å hjelpe meg elskling". Ikke det at det skal være nødvendig, men hvis du roper "rasshøl, hjelp meg" til mannen din kan du ikke regne med mye hjelp!

Hvordan vil du egentlig forsvare at "slo til ham alt jeg kunne på benet og vridde den ene tåa hans rundt". Hvis din mann hadde gjort dette mot deg, hadde du da anmeldt han eller bare levd videre med det? Jeg satser på det første, noe som vitner om en enorm dobbeltmoral fra din side. Fordi han ikke hjelper deg ved en anledning slår du til han og vrir en tå rundt. Hvis han hadde brekt tåen, hva hadde du sagt da? At det bar et uhell? Hvis han får blåmerke, er det greit? Han hjalp deg jo ikke? Hvis jeg hadde spurt kjæresten min om hjelp og hun ikke hadde hjulpet meg, skulle jeg da slått til henne alt jeg kan og vridd tær og fingre rundt?

Har du tenkt på at mannen din kanskje bare var veldig sliten? Det er vel lov å sove av og til. Det forsvarer iallefall ikke et av de største problemene i norske hjem: vold.

Kanskje det er mannen din som burde kvitte seg med deg?

Herregud for noen generaliserende knehøner som skriver her og prøver å gi råd? Innse nå at folk er forskjellig. Det er mange grunner til at ting blir som de blir, og som regel så er det minst to sider av hver historie. Summa summarum: Snakk om ting når situasjonen passer, ikke når det står på som værst, og aldri - jeg gjentar - aldri la ditt og din mann sitt helvete gå ut over ungene. Da fortjener dere hverandre, og ungene fortjener bedre. Sorry, facts of life.