Vold og behandling.

[Gjest fortvilet]

Hei, jeg er en jente på 28 år, og jeg er gift og har to barn med en mann som til tider kan være voldelig, vi har også to barn sammen. Jeg har vært sammen med min mann i tolv år snart, han er syv år eldre enn meg. Minn mann hadde en barndom med en far som slo hans mor, en far som aldri viste følelser, og slo og kjeftet på sine barn, moren torde aldri si et ord mot han. Da vi kom sammen for tolv år siden, drakk min mann mye, jeg også for den del, og jeg ble ofte slått, , men vi holdt sammen og flyttet sammen etter hvert,,,jeg begynte på skole, og han fikk seg jobb, vi kuttet ut den hyppige drikkingen og alt ble bedre. Etter noen år fikk vi vårt første barn, og tre år etterpå vårt andre, kjopte oss leilighet først, og bygde hus for ett par år tilbake.

Vi har i alle år vært klar over at han kan bli voldelig i alkoholpåvirket tilstand(spesielt når han har drikker vodka), og det har skjedd noen ganger, men gjerne med års mellomrom, men det er jo like grusomt hver gang. Nå er det ikke lenge siden vi var ute på byen sammen, skulle liksom kose oss, men vi kom bort fra hverandre. Da jeg kom hjem sov han, og jeg la meg til sove også, men på morrakvisten begynte vi å krangle(kan ikke huske hva om), og han "klikket", rev meg i håret, slo meg, ropte og skrek. etterpå sovnet vi begge igjen(barna var heldigvis ikke hjemme). Da vi våknet igjen var alt bare grusomt,,jeg gråt og han gråt, han forstår ikke hvorfor han gjør dt selv, sier han blir så sint, og så "skjer det noe", jeg blir jo livredd. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre, han sa han selv vi burde skille oss, selge huset, fordi jeg fortjener ikke slik behandling. Jeg er jo enig i det, men vi har det jo godt ellers, jeg har foreslått han må gå å få hjelp, og han har bestilt time hos legen nå,,,,. han går forøverig også på cipramil,,når denne episoden skjedde, hadde han sluttet ca to uker tidligere(var tom), kan det ha spilt inn???, jeg merker jo også stor forskjell på humøret hans når han tar og ikke tar disse tablettene. Jeg er så fortvilet og i villrede for dagene, føler jeg går med en verkene klump magen, har det fælt,,,i det ene øyeblikket føler jeg at jeg hater han, i det andre øyebliket synes jeg synd i han,,,for han har det vondt også, er jo ikke slik han vil være, og han forstår ikke at han kan gjøre slik mot mg,,når han kan huske hvor grusomt han hadde det hvergang han far la hånd på hans mor. Hvordan kan dette være???,,,vil det hjelpe med behandling?, og i tilfelle hvafor behandling? På den ene side vet jeg ikke om jeg bør gå fra han, men på den annen side vil jeg støtte han. Er det noen som har erfaringer fra lignende?, noen som har gode råd bortsett fra "gå fra han", for det er veldig lett å si.

På forhånd takk.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg levde med en mann , slik du beskriver , bare at det skjedde hyppigere!

Etter 6 år var det nok for meg...

Hans far hadde ødelagt han , og ikke var han villig til å få hjelp!

For meg var det befriende å komme meg fri fra han......men som jeg sa: Jeg tilgir , men glemmer ikke alt det vonde!

MEN : min søster har hatt det samme problemet , bortsett fra at han var villig til å få hjelp!

Han gikk til psykolog , familieterapaut og fotsoneterapi!( hvor enn rart det siste høres ut , så var det til stor hjelp!!)

De har nå levd fint de siste 2 årene::

Hun sa til meg at hun var kjempeglad som fikk han til behandling, for noen KAN forandre seg!

Lykke til!

[nøffelinøff]

min mor levde sammen med en voldelig mann, psykopat rettere sagt( for menn som slår er som regel det...) og jeg kan jo fortelle deg litt om hvordan det har vært i ettertid, kanskje det får deg til å forlate ham.

for det første må du innse at han ikke elsker DEG. han elsker å ha kontroll over deg.

og når han føler selv at han ikke har fullstendig kontroll,så slår han.

noen ganger gir de deg en "grunn" og andre ganger ikke.

uansett er det ikke lovlig å utøve vold.

du skal vite at jo lengre du venter med å gå fra ham jo verre blir ettervirkningene både for deg og barna dine.

du må la din motivasjon være barna, de er selvsagt glad i pappaen sin-men jeg skal love deg at de hater ham på samme tid.

og dette er ingen sunn følelelse.

om barnet er ett eller 18 år så forstår de at det er noe galt, og de vil bli preget av dette.

de fleste som slår har opplevd å bli slått selv.

og med dette vil jeg ikke at du skal får sympati for din mann, men heller tenke på at dine barn faktisk ta etter ham i voksen alder.

jeg opplevde mye redsel og angst både under og etter dette forholdet.

både jeg og søsknene mine prøvde å ta våre egne liv.

min ene søster svelgte et brett med livsfarlige piller , min andre søster prøvde å henge seg( tauet glapp etter hun hadde mistet pusten..)og jeg prøvde de fleste andre måter som var innen rekkevidde.

vi ville alle sammen dø, men fikk det aldri til, merkelig nok.

jeg er svært plaget med kvalme og brekninger.

jeg har svært høyt fravær fra vidergående, og har vært igjennom, dype depresjoner.

jeg forsøkte meg på høyere utdanning, og det tok meg to år før jeg klarte å lese ett eneste ord av pensum.

jeg er forresten den eneste av tre søstre som klarte å fullføre vidergående.

vi har snakket mye sammen om dette, og dette har mer eller mindre ødelagt store deler av våre liv.

heldigvis er vi alle tre svært sterke personer, og har klart det tilslutt.

vi går alle til psykolog for å bearbeide minnene, og har alle fått klar beskjed om at de ettervirkningene vi opplever er svært vanlig i en slik situasjon.

når man er i en slik situasjon handler det ikke lengre om å glemme, men om å finne en måte å kunne leve med det.

dette ble jo et langt innlegg.......men jeg vil bare frem til at det ikke er noen annen løsning enn å forlate ham.

han kommer ALDRI til å forandre seg.

aldri, aldri, aldri.

tusenvis av kvinner har blitt slått, og tusenvis av kvinner vet det samme:

han forandrer seg ikke.

du må også tenke på at en dag kan han slå deg litt for hardt på litt feil plass, og da er overlever du ikke.

er denne mannen verdt å dø for?

nei.

er denne mannen verdt å ødelegge dine barns liv for?

nei.

han kommer til å nekte deg plent å dra, så du burde gjøre det i all stillhet med hjelp fra venner.

dra på dagen og bosett deg på et krisesenter til du finner deg en plass å bo.

du har rett på både hemmelig adresse og telefon hvis det blir nødvendig.

så: ikke tenk deg om, dra i dag...lykke til...

[leila]

Jeg skjønner fortvilelsen din, men kan liksom ikke se at dere tar det så alvorlig?!?!

F.eks.: Hvorfor drikker han vodka hvis han vet hvordan han blir da??

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Det er klokt av deg å ta problemet med vold opp, og ikke bare håpe at det glir over av seg selv.

Jeg forstår at mannen din har bestilt legetime. Det er bra. Du kunne jo evt. også selv enten følge med han, eller ringe til legen og si hva du ønsker: behandling.

Det er nye positive resultater av behandling av vold. Du kan selv kontakte Alternativ til Vold for mer info. Bruk gule sider i Tlf.katalogen.

Legen hans kan henvise til behandling.