For hvilke grunner skilte du deg

[AnonymBruker]

Er i et vanskelig valg selv.kansje dumt å spør om slikt,men svar dere som vil.. 

Anonymkode: 64fb3...eff

[Nicklusheletida]

På 14.1.2018 den 17.46, AnonymBruker skrev:

Er i et vanskelig valg selv.kansje dumt å spør om slikt,men svar dere som vil.. 

Anonymkode: 64fb3...eff

Det kan jeg ikke svare detaljert på. Da kan det brått bli ei hel bok ut av det 

Det var en prosess som pågikk i mange år. Det skjedde ofte de siste årene at jeg satt og tittet på leilighet på finn.no og lette etter en vei ut av det, men så gikk det jo over igjen. Skjedde mange ganger. 

Kort fortalt så var det mange sider ved hans personlighet jeg ikke likte. Han hadde også sider jeg beundret. 

De sidene jeg ikke likte ble et verre problem etter som jeg forsto at jeg ikke klarte å løse dem. De gjorde det umulig å leve i et harmonisk forhold som jeg ønsket meg. Jeg prøvde, prøvde og prøvde. 

Jeg følte en sterkere og sterkere avsky for mannen etter hvert som årene gikk . Jeg tror han følte seg helt trygg på at jeg ikke ville forlate han. Han så grensene mine ble tøyd og at likevel ble og dermed tråkket han enda hardere over mine grenser. Den følelsen er ikke god. 

Til slutt hadde jeg ikke noe valg lenger. 

Nå lever jeg sammen med en fredelig  mann. Det er deilig

 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Det kan jeg ikke svare detaljert på. Da kan det brått bli ei hel bok ut av det 

Det var en prosess som pågikk i mange år. Det skjedde ofte de siste årene at jeg satt og tittet på leilighet på finn.no og lette etter en vei ut av det, men så gikk det jo over igjen. Skjedde mange ganger. 

Kort fortalt så var det mange sider ved hans personlighet jeg ikke likte. Han hadde også sider jeg beundret. 

De sidene jeg ikke likte ble et verre problem etter som jeg forsto at jeg ikke klarte å løse dem. De gjorde det umulig å leve i et harmonisk forhold som jeg ønsket meg. Jeg prøvde, prøvde og prøvde. 

Jeg følte en sterkere og sterkere avsky for mannen etter hvert som årene gikk . Jeg tror han følte seg helt trygg på at jeg ikke ville forlate han. Han så grensene mine ble tøyd og at likevel ble og dermed tråkket han enda hardere over mine grenser. Den følelsen er ikke god. 

Til slutt hadde jeg ikke noe valg lenger. 

Nå lever jeg sammen med en fredelig  mann. Det er deilig

 

Kunne skrevet eksakt det samme som deg

Anonymkode: 5a1c6...ae9

[Gjest Mina1]

Har vært forlovet og samboer en gang .Men vi ble ikke gift. Vi var veldig like men desverre så var det en del ulikheter som førte til brudd. Jeg er fortsatt kjempeglad i han. Og ønsker han alt godt i livet. Han er en kjempesnill person og far til mine barn. :). Vet ikke om vi kan kalle det skilsmisse men men jeg følte det som om vi var gift. Var sammen med han fra tenårene til midt i tredveårene. Han er en fantastisk grei eks og far til mine barn. 

Endret 10. februar 2018 av Mina1

[Lillemus]

På 14.1.2018 den 17.46, AnonymBruker skrev:

Er i et vanskelig valg selv.kansje dumt å spør om slikt,men svar dere som vil.. 

Anonymkode: 64fb3...eff

Vi var så unge da vi ble i lag (tenåringer) og etter nesten 20 år sammen tok vi omsider steget ut. Det burde egentlig skjedd mange år før, men da hadde vi jo ikke hatt to flotte unger.  Bruddet gikk greit for seg, vi hadde vokst fra hverandre på alle måter selv om flere av de rundt oss ikke skjønte noe. Vi har samarbeidet veldig godt om ungene hele veien (de er straks voksne nå) og har vært i nye forhold i mange år begge to. Er gode venner, men omgås ikke sånn til daglig, feirer jul, 17. mai og en og annen bursdag sammen.  

[AnonymBruker]

Pga vold. 

Anonymkode: b35b6...ac7

[Gjest]

5 timer siden, Mina1 skrev:

Har vært forlovet og samboer en gang .Men vi ble ikke gift. Vi var veldig like men desverre så var det en del ulikheter som førte til brudd. Jeg er fortsatt kjempeglad i han. Og ønsker han alt godt i livet. Han er en kjempesnill person og far til mine barn. :). Vet ikke om vi kan kalle det skilsmisse men men jeg følte det som om vi var gift. Var sammen med han fra tenårene til midt i tredveårene. Han er en fantastisk grei eks og far til mine barn. 

Så flott at dere har beholdt vennskapet, fantastisk for ungene.dere er et forbilde for mange andre skilte om hvor viktig det er å beholde respekten for hverandre etter brudd👍💜

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift i 30 år. Vi var unge og forelsket. Fikk mange barn. I løpet av årene kunne jeg se personlighetstrekk hos min mann som var mindre tiltalende. Og med årene ble de også forsterket. Men det har aldri falt meg inn å « bytte han ut». Det blir som om man skulle ha byttet ut et av barna eller andre familiemedlemmer. Vi hører liksom sammen. Vi har heller jobbet oss igjennom det med å prate med noen. Dessuten har jeg først og fremst jobbet med meg selv og nye måter å møte min mann på. Man kan egentlig bare forandre en person og det er en selv. Jeg er trygg på at det blir oss to for alltid. Jeg dømmer ingen for de valgene de tar og man må nok være i andre sine sko for fullt ut å forstå. 

Anonymkode: 70ba6...6d2

[Gjest Mina1]

3 timer siden, Suppedutta skrev:

Så flott at dere har beholdt vennskapet, fantastisk for ungene.dere er et forbilde for mange andre skilte om hvor viktig det er å beholde respekten for hverandre etter brudd👍💜

Det var tøfft i starten. Må jo innrømme at jeg var bitter da han gikk. Men han tok seg det bryet med å sende meg meldinger og roe meg ned . Han forsto meg. Veldig forståelsesfull. Det skal han ha!!! Vi hadde begge vår skyld i bruddet. Delskyld. Noe vi kom til enighet i. 

Og ja vi treffes ikke alene. Og han har et nytt forhold med felles barn nå. Men vi ønsker hveandre det aller beste i livet. Og vi samarbeider faktisk ganske så bra om barna. :).

Han er så altfor snill mot oss også. Siden han vet at jeg sliter økonomisk så gir han barna penger til å handle kjøleskapet mitt fullt med mat. Det er ikke alle ekser som er som han. Men vi fungerte ikke sammen men jeg setter høy pris på han uansett . 

Endret 10. februar 2018 av Mina1

[Caprioli]

For min del vil jeg si at skilsmissen i stor grad kom av at vi ikke var kompatible med hverandre i det lange løp. Med det så mener jeg at en rekke sider ved personlighetene vår var så uforenelige at vi begge hadde det dårlig.

Et eksempel på dette er at hun hadde kultur for å kjempe hardt for å få dekt sine behov, mens jeg er mer avhengig av at partneren er "snill" og hjelper meg å få dekt mine (har blitt tøffere/modnere på det etter denne erfaringen, dog...).

I tillegg enkelte ytre faktorer som kom inn som rusk i maskineriet.

Altså ikke noen enkeltting som i selv tippet lasset, men det totalpakken ble ikke bra.

[AnonymBruker]

Elsket ham ikke lengre, av årsaker jeg ikke orker å gå inn på. Lenge siden, ferdig med 😀

Anonymkode: 3c05a...684

[Gjest Mina1]

Synes det er utrolig fint når noen går ifra hveandre uten å være sure mot hveandre. Er mye lettere å komme seg videre med livet sitt når det blir en fin slutt, sånn som med meg og ekssamboeren min . Iallefall var det slik for meg. Enklere å håndtere det i etterkant når det blir en voksen og fin slutt uten hat og sinne mot hveandre .

Endret 10. februar 2018 av Mina1

[emilie321]

Gikk fra eksen pga psykisk vold og andre ting jeg ikke kan skrive om her.  Kunne overhode ikke stole på han.

Er mindre ensom nå som jeg bor alene enn da jeg bodde med han.

 

[Gjest Xtra]

1 time siden, Mina1 skrev:

Synes det er utrolig fint når noen går ifra hveandre uten å være sure mot hveandre. .

Vanskelig å være uenig i det, sånn helt generelt.   Men om man i utgangspunktet har et sterkt forhold er det tilnærmet umulig, vil jeg si. Er man litt lei av hverandre eller har hatt noen slags problemer i årevis, slik at oppbruddet blir en lettelse, er det antakelig mulig.