Gjør jeg det rette, eller er jeg bare barnslig?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Vi er unge, det har vært et helvete uten like, men nå har det bedret seg, og vi skal til rådgivning. (Merk: Ikke på grunn av det jeg skal beskrive her.)

Men. Jeg vet ikke lenger. Har hele tiden hatt en slags magefølelse, en gammel kjent sådan.

For å fortelle litt om min bakgrunn som kanskje kan få dette til å høres litt mer relevant ut, og ikke fullt så barnslig og sykelig sjalu:

Jeg har alltid blitt stilt i skyggen av en pen og snill slektning (ikke en lillesøster), helt fra jeg var bitteliten. Hun var det vakre lyse sjarmtrollet som fikk all oppmerksomheten, jeg var det smarte mørke musikkgeniet som tidlig måtte greie meg alene. Min mor har hele tiden bedd meg om å være mer som "henne", og jeg ble ofte blankt oversett -til fordel for nettopp "henne". Samtidig beundret jeg "henne" så veldig jeg og, selv om det såret meg at jeg aldri ble sett. Prinsessen ble jo også flink på sitt instrument -hun ble flink på alle områder. (Ikke at denne historien er noe uvanlig, det er vel noe annenhver jente opplever, men kanskje det kan forklare litt.)

Jeg var best i klassen, men ingen gutter ville være sammen med meg. Så jeg endte opp med de som var så gamle at de hadde funnet ut at utseendet ikke var alt, og satte pris på intellektet mitt. En sårende tid, hvor jeg ble "gjemt bort" fra vennene deres,det virket som om de gremtes over meg. Én gang var jeg sammen med en gutt som jeg _vet_ syntes jeg var verdens vakreste. (Kanskje fordi jeg hadde samme "trekk" som hans slektninger?) Endelig ble jeg sett -men med tvil. Det ble ikke oss to, vi var nok for unge og forskjellige.

Til sist endte jeg opp med han jeg er sammen med nå. Han hadde da ett halvseriøst forhold bak seg. Han hadde ett halvseriøst forhold bak seg, men hun var visst ikke helt til å stole på. "Tilfeldigvis" var hun lys og pen, ikke ulik "henne". Selv om det var lenge siden hun hadde gjort det slutt da jeg kom inn i bildet, tok han opp gamle ting som minnet han om henne, og gråt foran meg -og jeg måtte trøste han. (Dette var etter at vi ble sammen.) Igjen følte jeg meg kun valgt fordi jeg er trofast og "skikkelig" av meg. Nå hadde han liksom funnet ut at den pene jenta bare såret han og ikke var til å stole på, så da prøvde han det stikk motsatte; "sikkerstikket" meg.

Han snakket så mye om henne at jeg etter hvert ble veldig usikker på om det egentlig var meg han ville ha. Han svarte så godt han kunne, om at de ikke hadde hatt noe godt forhold og at han visstnok hadde det mye bedre med meg. (Så klart han har det bedre med ei han slipper å gå og være sjalu på grunn av -ei han kan stole på! Bare så typisk, TYPISK at han måtte "prøve" den pene føst.)

Hvorfor han ikke finner seg ei annen pen ei? Jo, fordi nå har han jo erfart at pene jenter får veldig mye oppmerksomhet fra andre gutter og til slutt forlater han fordi han ikke takler det.

Han sier jo såklart at han synes jeg er den peneste, men det er mest av prinsipp.

(Flere ganger har jeg fått bekreftet det. Et teit eksempel, men senest i går forsnakket han seg og sa at han hadde da funnet ut at det var mye viktigere å ha det bra sammen med ei jente, enn at det var ei "pen" jente. Nesten så jeg kunne høre et "uuups" i tlf da han merket det han selv hadde sagt. Og så begynner bortforklaringene. Hadde han ikke i det minste kunne vært ærlig. Han kan ikke finne et jævla vakkert trekk i ansiktet mitt og ellers på kroppen bortsett fra rumpa som visstnok skal være "sexy")

Han er tydeligvis redd for å miste meg (har det med å bli litt "besatt" skal jeg tro eksdama), men vil heller vente på det jeg mener er "den rette". Noe jeg sier er den som synes JEg er pen - og det ikke fordi han er sammen med meg (og liksom "må" synes det av prinsipp).

Det er ikke nok for meg å være smart og fornuftig og "bombesikker" for den jeg er sammen med, jeg vil også være verdens vakreste (og VITE at han synes det, sånn som den gangen for lenge, lenge siden..)! ER det for mye forlangt? Hele livet har jeg vært "den smarte"! Må jeg bare innfinne meg med det at jeg aldri kommer til å treffe en slik fyr, og så satse på et forhold som i utgangspunktet ikke er bra, hvor jeg i tillegg blir satt pris på fordi jeg er SMART og TROFAST?!

(Ja gudhjelpe meg, jeg er sikkert barnslig nå. Forstå den som kan.)

[Chloe]

Hei.

Du skriver om meg og mine tanker for en del år siden.

Det er ikke vanskelig å skjønne hva du mener, men jeg tror du bør lære deg å tenke litt anderledes.

Du må snu på flisa.

Enn om du var smellvakker og fikk kjæreste. Ville du ikke lure på om han bare falt for deg for utseendes skyld?

Kanskje ville han ha et slags trofè og valgte den peneste jenta. Ville du like det?

Ekte kjærlighet er å se på sin "normalt utseende" kjæreste å synes han/hun er den vakreste/deiligste på jord.

Jeg har mange ganger hørt sånne forsnakkelser som du kaller det. Og ja, det stikker litt. Men jeg har også alltid visst at kjæresten(e) min(e) ble forelsket i meg for den jeg var/er. Og ikke i et bilde i deres hode. Jeg har sett gutter falle for "pene slektninger" for siden å oppdage at det var lite innefor "skallet" som tiltrakk.

Jeg vet jeg ikke er vakker/pen eller spesielt søt, men allikevel vet jeg at mannen min mener det når han sier; "Du er så pen" eller "Jeg ser ingen som er så fin som deg!"

Det betyr så utrolig mye. Da blåser jeg i at Cindy Crawford's ansikt er meislet bedre. Eller at min "pene slektning" er den blonde, pene jenta.

Jeg tror kjæresten din er litt umoden når han snakker om å "unngå de peneste" jentene og "safe" med deg. Men det er ikke sikkert han mener det sånn. Det kan være svar på tiltale. Kanskje "maser" du litt for mye om dette? Og kanskje synes han det er vanskelig å svare skikkelig på sånne spørsmål. Han vet at du vet og vil nødig såre deg. Det forstår du vel?

Dersom han er av den virkelig sjalu typen, kan det være en slags trøst for ham. Du er pen, men ikke en Cindy Crawford. Og det ser ut til at han ser en sammenheng mellom utseende og oppførsel/trofasthet.

Han generaliserer selvfølgelig, men det

kommer deg til gode ved at han dermed mener du er mer å satse på.

Uff! Jeg fikk det til å se ut som om jeg snakker om hester! ;o)

Men jeg tror du skjønner?

Dersom utseende ditt var hele "problemet" her, ville jeg sagt at du burde "la tvilen komme tiltalte tilgode". Men dere har tydeligvis andre saker å slite med. De vet jeg jo ingenting om, men jeg ville konsentrere meg om det og glemme denne fikseringen på utseende ditt.

At du/dere ikke har det bra er mye viktigere å ta standpunkt til.

Lykke til!

Mvh

[Gjest kine mette]

Hei.

Du skriver om meg og mine tanker for en del år siden.

Det er ikke vanskelig å skjønne hva du mener, men jeg tror du bør lære deg å tenke litt anderledes.

Du må snu på flisa.

Enn om du var smellvakker og fikk kjæreste. Ville du ikke lure på om han bare falt for deg for utseendes skyld?

Kanskje ville han ha et slags trofè og valgte den peneste jenta. Ville du like det?

Ekte kjærlighet er å se på sin "normalt utseende" kjæreste å synes han/hun er den vakreste/deiligste på jord.

Jeg har mange ganger hørt sånne forsnakkelser som du kaller det. Og ja, det stikker litt. Men jeg har også alltid visst at kjæresten(e) min(e) ble forelsket i meg for den jeg var/er. Og ikke i et bilde i deres hode. Jeg har sett gutter falle for "pene slektninger" for siden å oppdage at det var lite innefor "skallet" som tiltrakk.

Jeg vet jeg ikke er vakker/pen eller spesielt søt, men allikevel vet jeg at mannen min mener det når han sier; "Du er så pen" eller "Jeg ser ingen som er så fin som deg!"

Det betyr så utrolig mye. Da blåser jeg i at Cindy Crawford's ansikt er meislet bedre. Eller at min "pene slektning" er den blonde, pene jenta.

Jeg tror kjæresten din er litt umoden når han snakker om å "unngå de peneste" jentene og "safe" med deg. Men det er ikke sikkert han mener det sånn. Det kan være svar på tiltale. Kanskje "maser" du litt for mye om dette? Og kanskje synes han det er vanskelig å svare skikkelig på sånne spørsmål. Han vet at du vet og vil nødig såre deg. Det forstår du vel?

Dersom han er av den virkelig sjalu typen, kan det være en slags trøst for ham. Du er pen, men ikke en Cindy Crawford. Og det ser ut til at han ser en sammenheng mellom utseende og oppførsel/trofasthet.

Han generaliserer selvfølgelig, men det

kommer deg til gode ved at han dermed mener du er mer å satse på.

Uff! Jeg fikk det til å se ut som om jeg snakker om hester! ;o)

Men jeg tror du skjønner?

Dersom utseende ditt var hele "problemet" her, ville jeg sagt at du burde "la tvilen komme tiltalte tilgode". Men dere har tydeligvis andre saker å slite med. De vet jeg jo ingenting om, men jeg ville konsentrere meg om det og glemme denne fikseringen på utseende ditt.

At du/dere ikke har det bra er mye viktigere å ta standpunkt til.

Lykke til!

Mvh

hei!

Jeg kjenner meg også igjen i dette. Har hatt det på akkurat samme måten.

Uten å virke blærete, så er det nok litt slik at jeg blir sett på som ganske pen.Og kjæresten min sier ofte til meg hvor vakker han syns jeg er.

Likevel var det faktisk "viktig" for meg, tidligere, å vite at jeg var "penere" enn hans eks-kjæreste. Skjønner?

Det høres jo helt hull i hodet ut, for hva så om hun var pen, liksom? Hun var jo uansett et idiot-hode som han kvitta seg med, ikke sant? det er jo en grunn for at det blir slutt mellom to personer.

Anyway - jeg maste litt om denne eksen hans en periode, jeg, og ville gjerne vite. Da han sa at hun var "normalt søt" klikka jeg helt. I mine ører hørte jeg "smellvakker" - enda han ofte har sagt at det var hun såvisst ikke. Jeg slet med det, ville så gjerne være den peneste for ham, fineste for ham.

Nå har det gått litt tid, og jeg har jobbet med meg selv. Trengte innse at jeg faktisk ER penest for ham, trengte høre på hva han Egentlig sier til meg - og ta det til meg.

Omn eksen hans var normalt søt, så betyr det da ingenting, gjør det vel?

Prøve ikke bry deg om det. Det er DEG han nå er sammen med, det er DEG han sier er penest.

Jada, jeg kan forstå at det stikker dersom han sier ting som at det er bedre å være sammen med en som er solid og bra,enn bare en som er pen. Men kjære, det er jo sant, da!:-) Og dessuten, kjærestene våre er da vel de peneste for oss? I våre øyne? Hvorfor skulle det ikke være slik for ham også?

Min kjære holdt på å bli sprø av meg en periode, for jeg var så opptatt av å være penest. Av og til lo han seg i hjel for jeg var så idiotisk at jeg tvilte på det, andre ganer ble han mildt sagt fortvilet for at jeg ikke trodde ham.

Ekser er fortid, pene venninner, og slektninger er da fortid nå . Du er sammen med en gutt som elsker deg for den du er, og som selvsagt er gla i utsiden din - og syns du er finest.

Jeg regner iallefall med det er slik.

Slik er det hvertfall for meg - og det er jeg gla for endelig har gått opp for meg!

Få opp øynene du og.

Lykke til :-)

Forøvrig kan det hjelpe å jobbe litt med ting - og prøve snu tankene. Det kan trengs iblant.

[Gjest (ikke undertegnet)]

hei!

Jeg kjenner meg også igjen i dette. Har hatt det på akkurat samme måten.

Uten å virke blærete, så er det nok litt slik at jeg blir sett på som ganske pen.Og kjæresten min sier ofte til meg hvor vakker han syns jeg er.

Likevel var det faktisk "viktig" for meg, tidligere, å vite at jeg var "penere" enn hans eks-kjæreste. Skjønner?

Det høres jo helt hull i hodet ut, for hva så om hun var pen, liksom? Hun var jo uansett et idiot-hode som han kvitta seg med, ikke sant? det er jo en grunn for at det blir slutt mellom to personer.

Anyway - jeg maste litt om denne eksen hans en periode, jeg, og ville gjerne vite. Da han sa at hun var "normalt søt" klikka jeg helt. I mine ører hørte jeg "smellvakker" - enda han ofte har sagt at det var hun såvisst ikke. Jeg slet med det, ville så gjerne være den peneste for ham, fineste for ham.

Nå har det gått litt tid, og jeg har jobbet med meg selv. Trengte innse at jeg faktisk ER penest for ham, trengte høre på hva han Egentlig sier til meg - og ta det til meg.

Omn eksen hans var normalt søt, så betyr det da ingenting, gjør det vel?

Prøve ikke bry deg om det. Det er DEG han nå er sammen med, det er DEG han sier er penest.

Jada, jeg kan forstå at det stikker dersom han sier ting som at det er bedre å være sammen med en som er solid og bra,enn bare en som er pen. Men kjære, det er jo sant, da!:-) Og dessuten, kjærestene våre er da vel de peneste for oss? I våre øyne? Hvorfor skulle det ikke være slik for ham også?

Min kjære holdt på å bli sprø av meg en periode, for jeg var så opptatt av å være penest. Av og til lo han seg i hjel for jeg var så idiotisk at jeg tvilte på det, andre ganer ble han mildt sagt fortvilet for at jeg ikke trodde ham.

Ekser er fortid, pene venninner, og slektninger er da fortid nå . Du er sammen med en gutt som elsker deg for den du er, og som selvsagt er gla i utsiden din - og syns du er finest.

Jeg regner iallefall med det er slik.

Slik er det hvertfall for meg - og det er jeg gla for endelig har gått opp for meg!

Få opp øynene du og.

Lykke til :-)

Forøvrig kan det hjelpe å jobbe litt med ting - og prøve snu tankene. Det kan trengs iblant.

Ja, hadde det ikke vært for at eksdama dumpa han, og han til og med satt og gråt over henne og JEG måtte trøste han etter at vi hadde blitt sammen, hadde jeg gjerne skulle trodd at han synes jeg er penere enn eksen.

[Gjest kinemette]

Ja, hadde det ikke vært for at eksdama dumpa han, og han til og med satt og gråt over henne og JEG måtte trøste han etter at vi hadde blitt sammen, hadde jeg gjerne skulle trodd at han synes jeg er penere enn eksen.

Du, jeg forstår at du er lei deg, altså - og jeg skjønner spesielt godt at det gjør vondt å måtte trøste kjæresten pga eksen hans. Men MÅ det nødvendigvis være fordi hun var så pen? Kan det ikke ha vært fordi hun var en god person? Eller kan det være at han gråt fordi hun hadde gjort ham vondt?

Min kjæreste gråter også når han snakker om sin eks, men han gråter av smerte over hvor fæl hun var mot ham. Skjønner?

`Man gråter også ofte fordi noe gikk i stykker, og det er på en måte litt vondt, det, da.

Jeg skjønner deg godt, jeg.Har faktisk hatt en kjæreste som også gråt over eksen - og snakket ALTFOR mye om henne i begynnelsen.

Jeg klarte ikke leve med det, jeg. Var bombesikker på at han ikke hadde glemt henne. Og det hadde han kanksje ikke heller? vet ikke, jeg ble ikke værende for å finne det ut.

Håper du finner ut av tingene. Kan du ikke spørre ham, da?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Du, jeg forstår at du er lei deg, altså - og jeg skjønner spesielt godt at det gjør vondt å måtte trøste kjæresten pga eksen hans. Men MÅ det nødvendigvis være fordi hun var så pen? Kan det ikke ha vært fordi hun var en god person? Eller kan det være at han gråt fordi hun hadde gjort ham vondt?

Min kjæreste gråter også når han snakker om sin eks, men han gråter av smerte over hvor fæl hun var mot ham. Skjønner?

`Man gråter også ofte fordi noe gikk i stykker, og det er på en måte litt vondt, det, da.

Jeg skjønner deg godt, jeg.Har faktisk hatt en kjæreste som også gråt over eksen - og snakket ALTFOR mye om henne i begynnelsen.

Jeg klarte ikke leve med det, jeg. Var bombesikker på at han ikke hadde glemt henne. Og det hadde han kanksje ikke heller? vet ikke, jeg ble ikke værende for å finne det ut.

Håper du finner ut av tingene. Kan du ikke spørre ham, da?

Gråter man fremdeles over eksen, er det fremdeles følelser i luften, og da bør man vel ikke gå inn i et nytt forhold??

Skulle dumpa han der og da.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei.

Du skriver om meg og mine tanker for en del år siden.

Det er ikke vanskelig å skjønne hva du mener, men jeg tror du bør lære deg å tenke litt anderledes.

Du må snu på flisa.

Enn om du var smellvakker og fikk kjæreste. Ville du ikke lure på om han bare falt for deg for utseendes skyld?

Kanskje ville han ha et slags trofè og valgte den peneste jenta. Ville du like det?

Ekte kjærlighet er å se på sin "normalt utseende" kjæreste å synes han/hun er den vakreste/deiligste på jord.

Jeg har mange ganger hørt sånne forsnakkelser som du kaller det. Og ja, det stikker litt. Men jeg har også alltid visst at kjæresten(e) min(e) ble forelsket i meg for den jeg var/er. Og ikke i et bilde i deres hode. Jeg har sett gutter falle for "pene slektninger" for siden å oppdage at det var lite innefor "skallet" som tiltrakk.

Jeg vet jeg ikke er vakker/pen eller spesielt søt, men allikevel vet jeg at mannen min mener det når han sier; "Du er så pen" eller "Jeg ser ingen som er så fin som deg!"

Det betyr så utrolig mye. Da blåser jeg i at Cindy Crawford's ansikt er meislet bedre. Eller at min "pene slektning" er den blonde, pene jenta.

Jeg tror kjæresten din er litt umoden når han snakker om å "unngå de peneste" jentene og "safe" med deg. Men det er ikke sikkert han mener det sånn. Det kan være svar på tiltale. Kanskje "maser" du litt for mye om dette? Og kanskje synes han det er vanskelig å svare skikkelig på sånne spørsmål. Han vet at du vet og vil nødig såre deg. Det forstår du vel?

Dersom han er av den virkelig sjalu typen, kan det være en slags trøst for ham. Du er pen, men ikke en Cindy Crawford. Og det ser ut til at han ser en sammenheng mellom utseende og oppførsel/trofasthet.

Han generaliserer selvfølgelig, men det

kommer deg til gode ved at han dermed mener du er mer å satse på.

Uff! Jeg fikk det til å se ut som om jeg snakker om hester! ;o)

Men jeg tror du skjønner?

Dersom utseende ditt var hele "problemet" her, ville jeg sagt at du burde "la tvilen komme tiltalte tilgode". Men dere har tydeligvis andre saker å slite med. De vet jeg jo ingenting om, men jeg ville konsentrere meg om det og glemme denne fikseringen på utseende ditt.

At du/dere ikke har det bra er mye viktigere å ta standpunkt til.

Lykke til!

Mvh

Da snakker vi hester...

Eksen er fullblods, vakker - men ikke trygg. Jeg er ei trygg kortbeint mattpelsa kaldblodsmerr - salrygga, men stødig.

Og siden vi vet at det finnes fullblodshester som er trygge og rolige som en kaldblods...

vil han vel velge trygg fullblods foran meg, den dagen han skulle møte på en slik en...

Derfor vil jeg heller treffe en som ser på meg - om ikke som en fullblods - som en smekker feltritthest ihvertfall (og de er mye finere). For da slipper jeg dette.

Er SÅ lei av at mitt indre "veier opp" for utseende. De har sagt det rett ut en etter en, inkl han jeg er sammen med nå: "Men du er myyye smartere enn de pene jentene"... så skjønner de ikke at jeg blir lei meg en gang...

[neaX]

Jeg kjenner meg igjen i noe av det du skriver, siden jeg var den talentfulle musikerjenta som falt litt utenfor på skolen. Jeg har alltid hatt venner, både på skolen og i mitt eget miljø, men ingen gutter var interessert i meg da jeg var yngre, for jeg falt aldri inn i glansbildet som guttene alltid var på utkikk etter den gangen. Da jeg endelig begynte å få erfaring med gutter var selvsikkerheten på bunn, og alle de sammenligninger jeg utsatte meg selv for tapte jeg med glans, og jeg ble derfor sjalu og lei meg. Men jeg har blitt noen forhold og erfaringer rikere siden den gang, og noen ting har jeg lært meg...

Jenter er mestere i å tolke ting. Hva han sier, hva han gjør, hva han mener... men har du snakket med ham om det?! Du har laget deg en hel liten historie om hvorfor han er sammen med deg, men jeg tviler vel på at hans ord ligner på dine, om han hadde blitt spurt. Jeg sier ikke at alle gutter er så ærlige som de burde, men noen ganger må de få litt kreditt de også. Det virker kanskje som om kjæresten din gikk vel fort inn i et nytt forhold hvis han gråt og snakket mye om eksen sin, men som en annen skrev, det kan være av en helt annen grunn enn at hun er så pen og fantastisk, og kanskje han mente at det var positivt at han åpnet seg for deg?! For å bruke meg selv som et eksempel, så har jeg også hatt vanskeligheter med å komme over en av mine eks-kjærester, bare fordi han såret meg veldig mye da jeg allerede var i en sårbar situasjon. Jeg har hatt behov for å snakke mye om det, men deler det kun med min beste venninne. Kjæresten min vet litt om det som har skjedd, men jeg vil ikke dele alt med ham fordi jeg er redd han skal tro at det er annerledes enn det det er. For jeg vil ikke ha ham tilbake, jeg synes ikke på noen måte han er bedre enn den kjæresten jeg har nå!!! Det er bare så vanskelig å være likegyldig til et menneske som har satt så dype spor i meg, selv om de sporene er vonde og jeg skulle ønske jeg bare kunne glemme. Så at eksen har gjort inntrykk på kjæresten din betyr ikke at minnene er gode, eller at du kommer dårlig ut i sammenligningen.

Og hvordan kan du si at han ikke mener det når han sier at du er pen?! Fordi han sier at det er viktigere å ha det bra sammen med en jente enn at hun er "pen"... selvfølgelig er det det. De aller fleste som er kommet over tenårene vil si det, for skal man dele livet med noen er man nødt til å ha det bra sammen, for en kjæreste er faktisk ikke et glansbilde man bare skal vise fram. At han ved å si det samtidig sier at du er stygg, det er noe du hører i hodet ditt... og når du nesten hører et "uuups" i telefonen er det neppe fordi han skjønte at du avslørte ham, men fordi han hører hvordan du reagerer og prøver å forstå hvorfor han tydeligvis sa noe galt igjen. Ja, jeg snur på situasjonen til fordel for ham nå, men du skjønner vel at det faktisk like gjerne kan være min versjon som din?!

Jeg synes du først og fremst bør jobbe med deg selv og din egen selvsikkerhet, men også prate med ham og fortelle om din tvil... kanskje han har noe å bidra med han også?! For ting er ikke nødvendigvis slik som du oppfatter de. Er du likevel sikker i din sak... hva er det da egentlig som holder deg igjen i forholdet?! Da er det jo bare å gå ut og lete etter noen som passer deg bedre, er det ikke?! For om du har troen på deg selv, så vet du at det finnes gutter der ute som kan verdsette deg for den du er, som synes du er den peneste jenta (og trofast og smart i tillegg!)... men om du ikke tror på deg selv, så vil du neppe se det neste gang heller, og bare lete etter feil. Det er ditt valg!

[Gjest kine mette]

Du, jeg forstår at du er lei deg, altså - og jeg skjønner spesielt godt at det gjør vondt å måtte trøste kjæresten pga eksen hans. Men MÅ det nødvendigvis være fordi hun var så pen? Kan det ikke ha vært fordi hun var en god person? Eller kan det være at han gråt fordi hun hadde gjort ham vondt?

Min kjæreste gråter også når han snakker om sin eks, men han gråter av smerte over hvor fæl hun var mot ham. Skjønner?

`Man gråter også ofte fordi noe gikk i stykker, og det er på en måte litt vondt, det, da.

Jeg skjønner deg godt, jeg.Har faktisk hatt en kjæreste som også gråt over eksen - og snakket ALTFOR mye om henne i begynnelsen.

Jeg klarte ikke leve med det, jeg. Var bombesikker på at han ikke hadde glemt henne. Og det hadde han kanksje ikke heller? vet ikke, jeg ble ikke værende for å finne det ut.

Håper du finner ut av tingene. Kan du ikke spørre ham, da?

ja, jeg skulle dumpa ham med en gang - men det varte jo heller ikke lenge før jeg gikk fra ham da.

Han jeg nå er sammen med har en helt annen "story" om hvorfor han blir trist når han snakker om eksen (noe vi gjør svært sjelden ;-)) - men joda, takk for kritikken over at jeg ikke dumpa han kjappt nok.

Sorry, men deg nytter det jo bare ikke prate til. Gidder ikke prøve oppmuntre mer.

Hvorfor dumper du forresten ikke kjæresten din???

[Chloe]

Da snakker vi hester...

Eksen er fullblods, vakker - men ikke trygg. Jeg er ei trygg kortbeint mattpelsa kaldblodsmerr - salrygga, men stødig.

Og siden vi vet at det finnes fullblodshester som er trygge og rolige som en kaldblods...

vil han vel velge trygg fullblods foran meg, den dagen han skulle møte på en slik en...

Derfor vil jeg heller treffe en som ser på meg - om ikke som en fullblods - som en smekker feltritthest ihvertfall (og de er mye finere). For da slipper jeg dette.

Er SÅ lei av at mitt indre "veier opp" for utseende. De har sagt det rett ut en etter en, inkl han jeg er sammen med nå: "Men du er myyye smartere enn de pene jentene"... så skjønner de ikke at jeg blir lei meg en gang...

*ler*

Denne merra har iallefall droppet tanken på sprangritt og andre former for dekadense!;o)

Jeg nøyer meg med å gå på en saftig, grønn eng sammen med lederhingsten. Han er flott og stolt. Og passer på merra si utmerket. Dersom gresset skulle gulne, tar han merra si med til andre enden av enga og gir det saftigste gresset til henne.

*s*

Jeg tror ikke du har møtt den rette hingsten ennå. Han ligner mer på en ettåring enn en avlshingst!;o)

Men, uansett så synes jeg det er litt umodent av deg å ta så på vei for utseende. Tror du ikke han ville gråte over deg? Tror du han ser på deg som trøstegevinst? "Nøye seg med..."

Og, forresten, hva synes du om hans utseende? Er han den flotteste mann på denne jord? Og, rent saklig, var det utseende hans som fikk deg til å falle for ham?

Mvh