Samlivs/idetitets krise

[St@rdust!]

For litt over 7 år siden ble jeg medlem i et strengt kirke samfunn,Jeg måtte mannen min rett etterpå og vi giftet oss ett år etter. Nå er jeg 28 år og har to barn på 1,5 og 3,5. Har hatt et greit ekteskap. Mannen min er snill og forståelsesfull og vi er kjempekamerater. Har hatt noen problemer i forbindelse med at han var jomfru og jeg ikke, men de har vi kommet over.Poenget er at nå føler jeg at jeg har våknet fra en dvaleav falsktrygget og jeg tror ikke at jeg liker helt hvor og hvem jeg er . Trives ikke ikk kriken og har ikke gjort det på lenge. Har fortalt til mannen at jeg ikke kommer til å gå der mer. Han sier at han forstår og respekterer meg, men jeg vet at han tror og håper at jeg kommer tilbake, han er oppvokst der og har ikke så lett for å se det slik som jeg.SAmtidig så er jeg blitt hodesups betatt av en jeg trener med, vi blikk flørteer litt, men ikke noe mer men jeg er så besatt at jeg tenker på han 24 timer i døgnet(trodde ikke det gikk ann). Føler meg forferdelig og klarer nesten ikke å få i meg mat, alt velter seg i munnen på meg og hr allerede gått ned flere kilo.Veier nå 56 og er 178 og er redd ofr at jeg skal få tilbake spiseprobler som jeg hadde da jeg gikk på videregående.Føler at jeg er iferd med å finne tilbake til meg selv sånn som jeg egentlig er. impulsiv, lideskaplig og med masse selvstendige tanker og meninger. Er redd dette ikke passer inn i delt liver jeg har nå.JEg har så vondt av mannen min som er kjempesnill og ulykkelig og ikke vet hva han skal gjøre, men samtidig må det skje noen forandindringer i livet mitt eller så vet jeg ikke hva som sjer. Har mest lyst til å reise langt bort, for å få perspektiv på tingene.Samtidig er det to nydelige barn å ta hensyn til. Jeg er så fortvilet og trenger hjelp!!

[Gjest Bevergutt]

Noen ganger i livet stopper ting litt opp, og man trenger en pause fra det meste. Man setter seg ned og prøver å finne ut av hva man vil med livet. Angrer kanskje på mange ting man ikke har gjort / ting man har gjort. Du får nye interesser og kutter ut gamle. Men ikke brenn alle gamle broer. Disse er veldig gode å ha når ting ikke år som beregnet. Å gå fra hjem og familie for en flørt, er vel kanskje noe av de tingene du vil angre mest på i livet? Et gammelt ordtak sier: Du vet hva du har, men ikke hva du få.

Er du villig å ofre familien, og det gode og trygge fordi du kanskje har funnet noe nytt og spennende? Og som ofte ender med at de nye forsvinner i løpet av kort tid?

Jeg føler jeg har sett dette litt for ofte i de siste årene. Og det hele ender med en hel masse rot.

Jeg tror nesten jeg heller ville ha prøvd meg på en ny (hobby) som kunne fått meg til å teke på andre ting. Tatt litt fri, og reist litt rundt og fått nye innputt. Er så mye lettere å se tingene som dem er når man får den litt på avstand. Ikke bare tenk på deg selv. Tenk på barna også. Det er dem som må lide. får to steder å forholde seg til. Må kanskje reise langt for å holde kontakt med begge foreldre. Men til syvende og sist. Det er bare du som kan bestemme.