X'en er min bestevenn

[Gjest kumba]

Hei,

For litt over et år siden ble det offisielt slutt mellom kjæresten min og jeg. Vi hadde da vært sammen i nesten 2 år.

Da jeg som 17 åring ble sammen med X (som var like gammel som jeg), hadde jeg nettopp brutt med et dårlig miljø som jeg hadde vanket i. I dette nye miljøet kjente jeg ingen særlig godt, og det endte med at X og jeg vanket sammen hver eneste dag. I ”forelskelsens rus” ble det lite omgang med andre mennesker, og jeg knyttet aldri noen nære vennskap med andre. X og jeg ble derimot knyttet svært tett sammen i løpet av denne tiden, og jeg har aldri kjent eller vært så glad i en person som X.

Da det så ble slutt 2 år senere, skyldes dette blant annet mangel på impulser fra andre mennesker. Forholdet vårt ble altfor intenst, og vi var mer sammen fordi det ble en vane. Men i dag, 20 år gamle, er vi fortsatt ”kjærester”. Vi klarte rett og slett ikke å bryte med hverandre, noe vi verken ville eller vil. Vi er jo bestevenner.

I motsetning til X, har jeg så og si ingen gode venner foruten ham. Ville derfor følt meg veldig på ”bar bakke” dersom jeg skulle gitt slipp på ham. Men jeg vet at det er dumt å fortsette som kjærester i all hemmelighet. Jeg føler meg nemlig fryktelig bundet til ham, og ofte kjenner jeg meg lite selvstendig. Samtidig orker jeg ikke tanken på en framtid uten ham, og gruer meg til neste år hvor jeg skal reise vekk et år. Er så redd for at han skal finne seg en annen jente..

Vet ikke helt hva jeg egentlig vil med dette innlegget. Ønsker vel å høre andres tanker omkring en slik situasjon. Noen tips til hva jeg kan gjøre...

Håper i hvert fall på en eller annen form for tilbakemelding.

Mvh