Trenger råd-hvordan få ham tilbake?

[Gjest -fortvilet]

For en uke siden ble jeg forlatt av min samboer gjennom 5 år, som jeg elsker over alt. Han har allerede flyttet ut av leiligheten, og vil ikke snakke med meg. Holdningen hans forbauser meg, for normalt sett betrakter jeg ham som en varm og omsorgsfull person. Det samme skjedde for tre år siden, men da ble vi sammen igjen etter ca. 6 uker. Vi har hatt våre problemer, spesielt mht, til å snakke ut; begge er vi forsiktige og høflige og redde for å såre. Til tross for alt det vonde, vet jeg at han er glad i meg, men slik det er nå, kan jeg ikke kontakte ham for å forsøke å snakke sammen. Hvordan skal jeg gå fram for å nå inn til ham? Jeg er dessverre temmelig utålmodig, og vil helst ha alle svar på bordet så snart som mulig, noe jeg innser er helt urealistisk. Men jeg strever sånn; har gått ned 5 kg i vekt denne siste uka, og har problemer med å være alene. Heldigvis har jeg venner som passer på meg, men det er ikke nok!. Hva skal jeg gjøre? Finnes det noen gode framgangsmåter overhode? Jeg innser at jeg er håpløst fortapt og forelsket...

-fortvilet

[Gjest nyco]

Du kan ikke elske for to. Sånn er det bare.

Gå videre med livet ditt.

[Gjest fortvilet]

Du kan ikke elske for to. Sånn er det bare.

Gå videre med livet ditt.

Ærlig talt! Jeg er ikke 15 år gammel, og trenger ikke avfeies på den måten. Har virkelig ingen noen _fornuftige_ svar til meg; helst noen som før har vært i samme situasjon.

-fortvilet-

[Gjest 5barnsmor]

Du kan ikke elske for to. Sånn er det bare.

Gå videre med livet ditt.

kjære deg fortvilet, og det skjønner jeg godt!

nyco mener det ikke vondt og på en måte har hun rett, du må gå videre med livet ditt selv om du ønsker ham tilbake...du skriver ikke noe om hvorfor han gikk(hvilken grunn han oppgav til deg) men du bør kanskje gi ham litt tid...til å tenke seg om, angre og savne deg. hvis han er sint for noe vil han sikkert bare bli mere sint/irritert hvis du plager ham. uansett om han kommer tilbake eller ikke kan du la ham få vite at du fortjener en forklaring etter fem år

føler med deg, det er grusomt å bil forlatt

lykke til vennen

klem fra

[Gjest nyco]

Ærlig talt! Jeg er ikke 15 år gammel, og trenger ikke avfeies på den måten. Har virkelig ingen noen _fornuftige_ svar til meg; helst noen som før har vært i samme situasjon.

-fortvilet-

Hva vil du høre da? At det finnes noen triks man kan bruke for å få folk til å føle det samme som en selv?

At man kan smøre på noe så blir han glad i deg igjen?

Hvis han har sakt at han ikke er glad i deg mer og har flyttet ut, så gjør du deg selv en bjørnetjeneste ved å henge fast i noe som ikke finnes.

Hvis han har trukket seg vekk og trenger tid får du ham i alle fall ikke tilbake ved å vise ham at du ikke er istand til å leve et selvstendig liv uten ham.

Get on with it girl!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Slik jeg oppfatter det er vel din store utfordring nå å holde deg i skinnet - å ikke forsere løpet. Ham vil ikke snakke med deg, sier du. Respekterer du det?

Du sier selv at du er temmelig utålmodig og vil ha svar fort. Nå kan du ikke få det. Kanskje noe av svaret på at du er blitt forlatt av din samboer ligger netttopp her, at du stresser han og forholdet. Kanskje du er blitt vel styrete? Kan du øve deg i være mer tålmodig. Prøv å tvinge deg til å utsette behov.

Ellers er mosjon og trening bra å fylle tiden med når en er "fortapt og forelsket". Planlegg dagen din, forsøk å gjennomføre planen, og oppsummer om kvelden og se om du greide det.

[Gjest en som også er utålmodig]

Hei!

Slik jeg oppfatter det er vel din store utfordring nå å holde deg i skinnet - å ikke forsere løpet. Ham vil ikke snakke med deg, sier du. Respekterer du det?

Du sier selv at du er temmelig utålmodig og vil ha svar fort. Nå kan du ikke få det. Kanskje noe av svaret på at du er blitt forlatt av din samboer ligger netttopp her, at du stresser han og forholdet. Kanskje du er blitt vel styrete? Kan du øve deg i være mer tålmodig. Prøv å tvinge deg til å utsette behov.

Ellers er mosjon og trening bra å fylle tiden med når en er "fortapt og forelsket". Planlegg dagen din, forsøk å gjennomføre planen, og oppsummer om kvelden og se om du greide det.

Jeg befinner meg i en liknende situasjon som fortvilet. Jeg tror det er vikitig at vi går litt i oss selv og er litt kritiske til hvordan vi oppfører oss. Har funnet ut at det å respektere den andre er en fin måte å vise at man er glad i noen. Dessuten så vet jo alle at hvis man spiller likegyldig eller uinteresert så kan det få veldig fine konsekvenser.....

Lykke til!

[Gjest -fortvilet]

Hei!

Slik jeg oppfatter det er vel din store utfordring nå å holde deg i skinnet - å ikke forsere løpet. Ham vil ikke snakke med deg, sier du. Respekterer du det?

Du sier selv at du er temmelig utålmodig og vil ha svar fort. Nå kan du ikke få det. Kanskje noe av svaret på at du er blitt forlatt av din samboer ligger netttopp her, at du stresser han og forholdet. Kanskje du er blitt vel styrete? Kan du øve deg i være mer tålmodig. Prøv å tvinge deg til å utsette behov.

Ellers er mosjon og trening bra å fylle tiden med når en er "fortapt og forelsket". Planlegg dagen din, forsøk å gjennomføre planen, og oppsummer om kvelden og se om du greide det.

Hei igjen,

I går kveld klarte jeg ikke å holde meg, og oppsøkte ham uanmeldt. Selvfølgelig hadde han noen der, og jeg fikk ikke slippe inn. Det ser ut til at han allerede har funnet noen andre, og da er det vel ikke verdt anstrengelsen?? Jeg er lammet og forbannet, men prøver å fokusere på arbeidet mitt (jobber som forsker). Siden jeg for tiden har store problemer med å få ned en matbit, og har gått ned 4-5 kg i løpet av den siste uka, må jeg holde meg unna trening, som normalt sett er noe jeg er totalt avhengig av. Heldigvis har jeg gode venner som passer på meg, men før eller siden må vel hverdagen komme??? Jeg er smart, pen og intelligent, og fortjener å bli behandlet deretter!!

_fortvilet og i tillegg forbannet