Forelsket

[Gjest i en annen]

Hei,

har lest noen innlegg fra jenter som føler seg fanget/hemmet i forholdet de er i. Dette er noe i samme gata, men her er det i tillegg med en tredje person.

Jeg tror jeg er forelsket i en annen! En jeg var forelsket i og rotet med en gang før jeg ble sammen med samboeren min. Men det er så utrolig vanskelig å vite hva disse følelsene er - om det faktisk er forelskelse eller om det er en slags besettelse? Jeg aner ikke. Jeg treffer ham (på trening) ukentlig og vi har en veldig flørtete tone oss imellom (hvis jeg ikke misforstår noe veldig da...). Jeg klarer ikke å glemme den ene natten vi var sammen (vi hadde ikke sex, bare koste og kysset), og er vel egentlig litt ergelig for at jeg ikke utforsket dette videre (timingen var dårlig, av diverse grunner). Jeg fantaserer om ham når jeg har sex med typen min, jeg tenker på ham store deler av dagen, og jeg drømmer av og til om ham om natten.

Den ene dagen kan jeg føle meg overbevist om at det forholdet jeg er i er det eneste rette, mens dagen etter kan jeg sitte i armkroken hans med en stor klump i halsen og tårer i øynene fordi tankene mine er heeelt andre steder... Dette sliter meg ut snart! Jeg lurer på om dette fenomenet er noe som forfølger meg - at jeg alltid blir forelsket i en annen når jeg synes forholdet begynner å bli litt for hverdagslig. Det er nemlig ikke første gangen noe sånt skjer (jeg har opplevd det i to andre forhold - i det ene brøt jeg fordi jeg var forelsket i en annen, det andre brøt jeg fordi jeg var UTRO med en annen, og hva nå..?)

Hvis det ikke var for denne andre hadde jo forholdet vært helt flott! Vi har det veldig fint sammen sånn til daglig, men så er det disse tankene mine... Med meg er det slik at når jeg først liker noen veldig godt, så har jeg store problemer med å undertrykke det.

Når det gjelder denne andre, så vet jeg ikke helt hvor jeg har ham. Jeg vet ikke om han har kjæreste. Jeg håper nesten han har det, for da er det liksom ikke noe alternativ. I tillegg prøver jeg å si til meg selv at han er alt for gammel for meg (han er ti år eldre), men for det meste glemmer jeg det midt i fantasiene mine...

Dette har forårsaket nesten-brudd i forholdet jeg er i. Ikke fordi jeg har fortalt om det til samboeren min (for det har jeg ikke), men fordi jeg blir mutt og deppa av å ikke føle meg helt lykkelig med situasjonen. Problemet mitt er vel at jeg er så fordømt STA at jeg har bestemt meg for at dette forholdet skal fungere, og når det dukker opp et sånt forstyrrende element så ødelegger det så mye. Jeg er jo glad i ham, men seksuelt sett så er det ikke så veldig mye fres lenger. Jeg fantaserer mye om den andre...

Hvis du har lest hele dette lange innlegget, TUSEN TAKK! Hvis du har noe fornuftig å komme med, er jeg enda mer takknemlig.

[Gjest rota]

Finn en annen måte å få utløp for den trangen du har til spenning i hverdagen, så slipper du og ødelegge flere forhold.

Siden dette er et mønster i ditt liv, så vil du sikkert gå lei av ham du drømmer så mye om nå også, dersom du får et forhold i hverdagen med ham.

[Gjest nonan]

Dette minner meg veldig om en person jeg en gang bodde sammen med. Utrolig ålreit jente, som desverre hadde problemer med at hun hele tiden ble forelsket.

Hun var mer eller mindre besatt av en person mens vi var sammen...

Jeg tror det eneste du kan gjøre er å jobbe med deg selv. Finne ut hva du vil ha, sånn egentlig. Og forsøke å overse slike 'forstyrrelser'. Hvis ikke kommer du ikke til å bli lykkelig.

Hvem ville i såfall bli den neste, etter at det nye forholdet begynner å bli 'dagligdags' og spenningen avtar?

Hvor stopper det, @?