For et liv.

[Gjest fk]

Jeg og min mann hadde en forfærdelig krangel igjen igår kveld.

Jeg føler meg helt utslitt, og våknet med en tomhetsfølelse, og hjertesorg.

Han skal snart flytte ut, for dette går bare ikke lenger.

I kveld skal han ut og kjøre pirattaxi igjen, og jeg sa til han at da får han ikke komme hit hjem etterpå.

Jeg vil ikke ha det sånn som dette. Men når bare den ene parten er innstillt på å få det til å funke, ja da er det egentlig bare dumt av meg å prøve så hardt jeg kan. Det får han bare til å føle seg mer bundet. Dette er helt forfærdelig grusomt. Jeg har hatt mareritt i natt, og våkna til en virkelighet som er enda værre en drømmen.

Hva skal jeg gjøre?

Jada, jeg vet alt dette:

Skaff deg en hobby, (har allerede en.)

Gå ut og ha det moro uten han (umulig å ha det hyggelig når tankene kretser seg om en eneste ting.)

Vær sammen venner (Jeg har ingen, og det kan man heller ikke bare bestille når man vil.)

Gå en tur med bikkja (ja, det gjør jeg.)

Har dere et annet råd, eventuellt finnes det en anti-kjærlighetspille som tar vekk smerten? (ps. spøk.)

Mest av alt har jeg lyst til å beholde F. og ha et fint liv, men man kan ikke leve på at vi hadde det hyggelig sammen 5 minutter for en måned siden. Man kan ikke leve på sånt. Livet er noe dritt. Hvorfor er jeg født? Bare sorg og smerte har det vært siden jeg var liten. (Ja, det er jo en grunn til at jeg ikke har mange venner.)

Men det er ikke fortiden jeg snakker om nå. Det er nåtiden.

Og hvordan jeg skal overleve dette, må da Gudene vite.

"sukk mitt hjerte, men brist ikke."

[Gjest sinnja]

Du har det helt for jævlig, jeg ser det. Du vil sikkert ha det ille en stund.

Det som hjelper, er å få kroppen i gang først, så vil hodet og følelsene sakte men sikkert følge etter. Det er sant! Prøv om du kan klare å

1) sove, ikke for mye og ikke for lite,

2) spise relativt sunt. Ta en multivitamintabelett per dag,

3) og viktigst: Tren. Hvis du kommer i gang med trening så vil du føle deg mindre trist etter en tid. Gjør det som passer for deg, gå en lang ur, svøm, sykle, trim aerobics. Varier gjerne.

Og husk: Det blir bedre. Det tar tid, og er smertefult, men det BLIR bedre.

Klem,

[Gjest fk]

Du har det helt for jævlig, jeg ser det. Du vil sikkert ha det ille en stund.

Det som hjelper, er å få kroppen i gang først, så vil hodet og følelsene sakte men sikkert følge etter. Det er sant! Prøv om du kan klare å

1) sove, ikke for mye og ikke for lite,

2) spise relativt sunt. Ta en multivitamintabelett per dag,

3) og viktigst: Tren. Hvis du kommer i gang med trening så vil du føle deg mindre trist etter en tid. Gjør det som passer for deg, gå en lang ur, svøm, sykle, trim aerobics. Varier gjerne.

Og husk: Det blir bedre. Det tar tid, og er smertefult, men det BLIR bedre.

Klem,

Jeg driver og trener.

Tre ganger i uken rir jeg. Det er den mosjonen jeg syns er morsomst.

Ellers har jeg full jobb, pluss en deltidsstilling på 20 timer i måneden ved siden av.

Jeg har ikke så veldig mye fritid igjen, da jeg jobber masse overtid på hovedjobben.

Men tankene surrer og går.

Hvorfor skal livet gjøre så vondt så ofte.

Nå har jeg kjempet for vårt ekteskap såpass lenge, og nå har det kommet til det punktet at jeg ikke kan tilgi og glemme flere ting som ikke hører hjemme i et forhold.

Jeg forstår ikke hvordan jeg skal komme meg videre.

Jeg holder på å begynne å grine hver gang jeg trekker pusten.

[Gjest sinnja]

Jeg driver og trener.

Tre ganger i uken rir jeg. Det er den mosjonen jeg syns er morsomst.

Ellers har jeg full jobb, pluss en deltidsstilling på 20 timer i måneden ved siden av.

Jeg har ikke så veldig mye fritid igjen, da jeg jobber masse overtid på hovedjobben.

Men tankene surrer og går.

Hvorfor skal livet gjøre så vondt så ofte.

Nå har jeg kjempet for vårt ekteskap såpass lenge, og nå har det kommet til det punktet at jeg ikke kan tilgi og glemme flere ting som ikke hører hjemme i et forhold.

Jeg forstår ikke hvordan jeg skal komme meg videre.

Jeg holder på å begynne å grine hver gang jeg trekker pusten.

Så flott at du allerede trener, ikke slutt med det! Jeg vil anbefale at du tar kontakt med et familievernkontor. Enten drar du dit sammen med din mann, eller hvis han ikke vil, alene. Det hjelper utrolig å snakke med noen uansett. Min eks og jeg gikk til en gammel mann som ikke forsto hva kvinnene av i dag hadde å kalge over., Før i tiden, da hadde de grunn til å klage da! :-) Likevel hjalp det å rydde hodet og hjertet, det ble enklere for meg å ta beslutningen om et brudd. Uansett hva som skjer i ditt forhold, så kan jeg bare anbefale å kontakte noen å snakke med. Av og til trenger vi litt hjelp.

[Gjest fk]

Så flott at du allerede trener, ikke slutt med det! Jeg vil anbefale at du tar kontakt med et familievernkontor. Enten drar du dit sammen med din mann, eller hvis han ikke vil, alene. Det hjelper utrolig å snakke med noen uansett. Min eks og jeg gikk til en gammel mann som ikke forsto hva kvinnene av i dag hadde å kalge over., Før i tiden, da hadde de grunn til å klage da! :-) Likevel hjalp det å rydde hodet og hjertet, det ble enklere for meg å ta beslutningen om et brudd. Uansett hva som skjer i ditt forhold, så kan jeg bare anbefale å kontakte noen å snakke med. Av og til trenger vi litt hjelp.

Vi skal til familieterapi snart. Men det spørs om det hjelper når jeg vil ha et forhold, og han vil være fri, evt. ha et forhold på sine premisser. Han er jo muslim, og ser ganske anderledes på ting, enn oss norske.

Det hjelper sikkert å snakke med en utenforstående, men vi har prøvd før. Vi har snakket med prest, psykolog, og familieterapaut. Det hjalp jo ikke i det lange løp.

Jeg selv skal til psykolog nå om et par timer før jeg skal på jobb, men jeg har jo gått der i så mange år. Det hjelper meg til å se ting fra en annen synsvinkel, men jeg klarer ikke å forandre meg til et annet menneske, selvom en psykolog hjelper meg til å sortere tankene. Jeg er og blir fk, uansett hvor hardt jeg prøver.

Min mann sier at jeg er en perfekt hustru for en mann som har slått seg til ro. Men for han, som vil begynne å leve nå, så passer jeg ikke i det hele tatt.

Hadde jeg bare fått høre at jeg er en drittsekk, så hadde det vært en ting, men han sier at jeg er god og snill, og litt kjedelig. Han hadde tredve år på seg til å leve, og det gjorde han ikke der han kom fra, men når han treffer meg, ja da skal han begynne livet sitt.

Han sier at han har hjulpet meg dit jeg er i dag. Det er helt riktig. I begynnelsen oppmuntra han meg, og var snill og god, og tilstede. men nå er hjemmet vårt bare fysj og æsj, han vil jobbe mye, sier han, og kjøpe seg en flott bil, og et flott hus. Han vil oppover. Og når da den kjedelige trauste kona blir igjen bak han, så blir jeg bare en byrde han må kvitte seg med. Jeg har prøvd å fortelle han at gresset ikke er grønnere over gjerdet. han vil ike kjede seg mindre med en finere bil, eller et større hus. Nissen følger med på lasset. Men dette må han nok erfare selv. Men kanskje han tross alt blir lykkeligere av å bli kvitt meg. Kanskje jeg er en hemsko. Men jeg fatter ikke at han ikke så dette i mai måned, da jeg kastet han ut, og han ba på sine knær om å komme tilbake. Da var jeg perfekt, og han skulle aldri mer kjøre pirat, og han skulle vise meg hvor godt vi kunne få det sammen, osv. Jeg trodde på det, naut som jeg er.

Ja, ja, man høster som man sår.

[Gjest sinnja]

Vi skal til familieterapi snart. Men det spørs om det hjelper når jeg vil ha et forhold, og han vil være fri, evt. ha et forhold på sine premisser. Han er jo muslim, og ser ganske anderledes på ting, enn oss norske.

Det hjelper sikkert å snakke med en utenforstående, men vi har prøvd før. Vi har snakket med prest, psykolog, og familieterapaut. Det hjalp jo ikke i det lange løp.

Jeg selv skal til psykolog nå om et par timer før jeg skal på jobb, men jeg har jo gått der i så mange år. Det hjelper meg til å se ting fra en annen synsvinkel, men jeg klarer ikke å forandre meg til et annet menneske, selvom en psykolog hjelper meg til å sortere tankene. Jeg er og blir fk, uansett hvor hardt jeg prøver.

Min mann sier at jeg er en perfekt hustru for en mann som har slått seg til ro. Men for han, som vil begynne å leve nå, så passer jeg ikke i det hele tatt.

Hadde jeg bare fått høre at jeg er en drittsekk, så hadde det vært en ting, men han sier at jeg er god og snill, og litt kjedelig. Han hadde tredve år på seg til å leve, og det gjorde han ikke der han kom fra, men når han treffer meg, ja da skal han begynne livet sitt.

Han sier at han har hjulpet meg dit jeg er i dag. Det er helt riktig. I begynnelsen oppmuntra han meg, og var snill og god, og tilstede. men nå er hjemmet vårt bare fysj og æsj, han vil jobbe mye, sier han, og kjøpe seg en flott bil, og et flott hus. Han vil oppover. Og når da den kjedelige trauste kona blir igjen bak han, så blir jeg bare en byrde han må kvitte seg med. Jeg har prøvd å fortelle han at gresset ikke er grønnere over gjerdet. han vil ike kjede seg mindre med en finere bil, eller et større hus. Nissen følger med på lasset. Men dette må han nok erfare selv. Men kanskje han tross alt blir lykkeligere av å bli kvitt meg. Kanskje jeg er en hemsko. Men jeg fatter ikke at han ikke så dette i mai måned, da jeg kastet han ut, og han ba på sine knær om å komme tilbake. Da var jeg perfekt, og han skulle aldri mer kjøre pirat, og han skulle vise meg hvor godt vi kunne få det sammen, osv. Jeg trodde på det, naut som jeg er.

Ja, ja, man høster som man sår.

Jeg vil bare ønske deg lykke til. Det er ikke rart du er sint og oppgitt nå.

[midtimellom]

Jeg vil bare ønske deg lykke til. Det er ikke rart du er sint og oppgitt nå.

Hei fk.

Noen ganger funker ting rett og slett ikke selv om vi veldig gjærne vil. Dere har jo prøvd alt for å få dette til å funke, men det funker ikke...

Så ille som det enn høres ut og så hardt som der enn er, tror jeg det eneste som kan gi deg et bedre liv, er å bryte med kjæresten din.

Du må være lykkelig, det er du ikke med han...

Begynn på noe nytt, få nye venner. Jobb mindre kanskje, så har du mer tid til fritid.

Ta vare på deg selv!

Tror du bare har en løsning på dette problemet - desverre

Lykke til med å finne frem til det livet du ønsker deg!

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Det er ikke vanskelig å tenke seg at du har det trist og vanskelig. Men det høres ut som om valget om brudd er klokt.

Når et parforhold mest fører til utslitthet, sorg og tomhet, er det noe helt galt med forholdet.

Så blir det et liv som enslig du går inn i. Jeg håper ikke du får flere velmente råd om alt du bør gjøre, for å glemme mannen din og komme i bedre humør. Når noe er vanskelig og trist trenger vi mest å få lov til å være det. Kanskje du også trenger å bruke en utenforstående til å høre på deg og til å snakke om vanskelighetene. Du kan kontakte/ringe familiekontoret eller lege for hjelp.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med lege eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med din kontaktperson i det offentlige helsevesen.