Norske gutter vil ikke gifte seg!

[Gjest Just asking]

Jeg har et spørsmål til dere norske gutter. Hvorfor vegrer dere dere for å gifte dere? Jeg har mange veninner som har dette "problemet". Han vil gjerne ha barn, men ønsker ikke å gifte seg. Hun derimot ønsker å gifte seg FØR de evt. får barn. Jeg har selv italiensk kjæreste og vi har vært sammen LENGE, før vi nå har bestemt oss for å gifte oss. Vi har ingen ønsker om barn ennå. Jeg spør dere, er dette en "ny trend" blant norske gutter, eller er det bare tilfeldig at mange i min vennekrets har det sånn??

Takk for gode svar, gutter!

[Gjest jente21]

Det gjelder nok ikke alle gutter. I juni gifter jeg meg med prinsen min (24 år) og han er ikke redd for å gifte seg. (Virker nesten som om han gleder seg enda mer enn meg!) De har vel bare ikke truffet de mest giftelystne enda.

[Gjest tyting]

Giftegærne damer er forbannet slitsomme, hovedmotivet deres er å være brud, vise seg fram for venninner osv, slikt misliker vi menn.

[Gjest Danger]

Det er de eldre guttene fra 25 og oppover som er mest redd for å gifte seg

[birdie]

Giftegærne damer er forbannet slitsomme, hovedmotivet deres er å være brud, vise seg fram for venninner osv, slikt misliker vi menn.

Dette har du greie på, skjønner jeg.. Og alle jenter er jo prikk like.

*rister på hodet*

[ege]

MIn gutt vegret seg også for å gifte seg! Vi var sammen i sju år og fikk to barn før jeg "endelig " fikk han med på det. Da valgte vi en noe utradisjonell måte å gjøre det på. Vi tok med forlovere med følge, til Ebeltoft i Danmark. Der ble vi viet i et bittelite, eldgammelt rådhus. Så spiste vi en fin middag før vi gikk ut på kvelden og danset. Hadde to netter på et koselig hotell. Helga etter samlet vi den nærmeste familien til middag på dagen, og på kvelden var det venners tur til å komme på fest!

Skulle vi giftet oss om igjen, hadde vi gjort det på samme måte! Vi var kjempefornøyde med vår skreddersydde ekteskapsinngåelse!

Hvorfor skal vi alltid være så tradisjonelle, og gjøre slik "alle" andre mener vi skal gjøre? Det er jo ikke "alle andres" dag!!!

[Rhea Silvia]

Det er forskjell på menn da, heldigvis. Men for mange er nok ikke det å gifte seg som er problemet, men alt som følgermed på selve dagen. Kjenner mange menn jeg som har sagt at dei gifter seg ikke før den kvinnelige part reduserer forventingene til drømmebryllupet.

Manenn min og jeg var tidlig enige om å gifte oss, men vi måtte bare finne riktige måten å gjøre det på. Ingen av oss ønsket full rulle i tre dager, istedet ble det en rolig markering og en romantisk bryllupsreise.

[Ulv I Faarikaal]

Hils dem fra meg og si at: se på det juridiske, der ligger nok hele fordelen med giftermål når man har noe sammen, eller skal skape noe sammen, eller noen dør. Mannfolk er vissst mer praktiske enn romantiske (ikke?) Det hender faktisk at noen dør. Arv er noe skitt, men er man gift med arvelater, skuffes de fleste av problemene unna. Det er ikke spøk når en av samboerne dør uten testament og uten å være gift. Skattemyndighetene er nådeløse og setter gjerne en trebarnsmor "på gata". Mitt råd: hvis dere har noe sammen, verdier eller barn, snakk med en dyktig jurist, gjerne en som har erfaring med arv og skilsmisser, og spør henne hva dere skal gjøre og om en *ektepakt* er nødvendig, det er det ofte.

[Gjest tyting]

Dette har du greie på, skjønner jeg.. Og alle jenter er jo prikk like.

*rister på hodet*

Jeg sa at giftegærne damer er slitsomme, jeg sa ikke at ALLE damer er det....

[birdie]

Jeg sa at giftegærne damer er slitsomme, jeg sa ikke at ALLE damer er det....

Ok, så når man har bodd med en fyr i seks år, fått en unge, kjøpt hus og vil gifte seg - gjerne på tomannshånd, uten brudekjole og selskapeligheter - så er det bare for å vise seg frem for venninnene? Jo'a.

[Bassisten]

Eg synst det er fleire som giftar seg no enn for 10 år sidan.

Personleg er det ikkje noko must å gifte meg, men har heller ikkje noko i mot det. Eg ser ikkje kvifor det skal vera så viktig, dersom ein ikkje er kristen då og vil at Gud skal velsigne ekteskapet...

[birdie]

Eg synst det er fleire som giftar seg no enn for 10 år sidan.

Personleg er det ikkje noko must å gifte meg, men har heller ikkje noko i mot det. Eg ser ikkje kvifor det skal vera så viktig, dersom ein ikkje er kristen då og vil at Gud skal velsigne ekteskapet...

Det er ganske mye som teller for det når man har særkullsbarn, felles barn og felles eiendom, i alle fall.

Og så er det noe med å føle seg spesiell også, da..

[Bassisten]

Det er ganske mye som teller for det når man har særkullsbarn, felles barn og felles eiendom, i alle fall.

Og så er det noe med å føle seg spesiell også, da..

Ja, det er ein del gode praktiske grunnar til å gifte seg, men det er vel ikkje det som er viktigast?

For 10 år sidan var eg sikker på at eg ikkje ville gifte meg - men no kan eg gjerne gjera det - med den rette. - Men ikkje i kyrkja.

[birdie]

Ja, det er ein del gode praktiske grunnar til å gifte seg, men det er vel ikkje det som er viktigast?

For 10 år sidan var eg sikker på at eg ikkje ville gifte meg - men no kan eg gjerne gjera det - med den rette. - Men ikkje i kyrkja.

Når de romantiske argumentene ikke hjelper så må man jo ty til de praktiske og økonomiske, dessverre..

Bryllup er heldigvis ikke synonymt med en kirkeseremoni - det er flere enn deg som ikke ser poenget med å love noe til andre enn den vi sier "ja" til. ;o)

[SierDuDet]

Vil ikke norske gutter gifte seg? Det var vel et snev av generalisering, vel?

Jeg har uansett aldri lagt merke til at gutter ikke vil gifte seg.

Personlig vil jeg gjerne gifte med engang, men da skal planen uansett være å "skilles når døden skiller oss ad", og med en jente jeg har vært sammen med i flere år. Man gifter seg trossalt ikke etter 2 år, og likevel sverger til disse ordene.

Folk tar for lett på disse ordene, og jeg synes heller det virker som om for mange gifter seg, snarere enn for få.