Samboeren er veldig sjalu... Hjelp!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei!

Jeg er ei jente på 25, har en sønn på litt over halvåret og en samboer (ikke faren) på 27 år. Samboeren min (heretter S) er en kjempe gutt og jeg elsker ham av hele mitt hjerte, men.... Han er så inmari sjalu!

Noen eksempler..... Han ringer fra jobben med maks to timers mellomrom og spør om jeg har pratet i tlf, fått mld, og ev. av hvem. Spør hele tiden om jeg har møtt/snakket med xer, hvis han ikke er hjemme en kveld, vil han helst at jeg skal være hos mora hans, ellers blir han sur.... Jeg kan ikke gå på byen alene, eller ha guttevenner. Hvis han er på byen og jeg treffer venner i mens (hvis jeg er sjåfør) må jeg hele tiden sende han mld for å fortelle hva jeg gjør og hvor jeg er. Pluss at før og etter han har vært ute, er det JEG som får 3. grads forhør om hvor jeg har vært og hva jeg har gjort. Det er mye mer, men jeg orker ikke å skrive alt her..... Det verste er egentlig at han nekter for at han er så sjalu.... Han påstår at han er "sunt-sjalu"! Og at han har grunn til ikke å stole på meg fordi jeg kom med et par hvite løgner i starten av forholdet. (en gang nektet jeg for at jeg hadde vært på mobilen hans og en gang sa jeg at det var søstra mi som ringte når det egentlig var ei venninne han ikke liker at jeg har kontakt med) Prøver ikke å glatte over disse løgnene mine, men føler at han bruker dem for å rettferdigjøre oppførselen sin...... Jeg er sjalu selv, men ikke på langt nær så ille som han. Føler at han helst vil kontrollere absolutt ALT jeg gjør.... HAr jeg snakket med noen i tlf, uansett hvem, må jeg redegjøre for hva vi snakket om osv.... Føler ikke at jeg har noe privatliv lenger i det hele tatt.......

Har noen her noen gode råd til meg?

[Bassisten]

Kan ikkje leva på det viset der. Du er jo fanga! Anten må han få hjelp til å bli kvitt den sjukelege sjalusien, ellers må du bli kvitt han...

[Gjest (ikke undertegnet)]

Kan ikkje leva på det viset der. Du er jo fanga! Anten må han få hjelp til å bli kvitt den sjukelege sjalusien, ellers må du bli kvitt han...

Vet vel egentlig det..... Det verste er dobbeltmoralen hans! Han kan ha jentevenner, gå på byen osv, men ikke jeg..... pga de to løgnene mine.... Det er slik han forklarer det...... Og at jeg kan jo stole på han siden jeg ikke har tatt han i noen løgner.... Han har jo litt rett i det, men.... uff....

[Bassisten]

Vet vel egentlig det..... Det verste er dobbeltmoralen hans! Han kan ha jentevenner, gå på byen osv, men ikke jeg..... pga de to løgnene mine.... Det er slik han forklarer det...... Og at jeg kan jo stole på han siden jeg ikke har tatt han i noen løgner.... Han har jo litt rett i det, men.... uff....

Nei han har ikkje rett i det!

Det er typisk dustete mannfolk å bruka slike makt-tricks. Han utnyttar skuldkjensla di, og det har han ingen rett til!

[Gjest (ikke undertegnet)]

Nei han har ikkje rett i det!

Det er typisk dustete mannfolk å bruka slike makt-tricks. Han utnyttar skuldkjensla di, og det har han ingen rett til!

Tusen takk for at du svarer meg!

Har du noen tips på hva jeg kan si når han kommer med det argumentet om at han ikke kan stole på meg pga løgnene, men at jeg kan stole på han fordi han ikke har løyet.....? vet liksom ikke hva jeg skal si da.... Og da får jo han rett!

[naiv]

Han virker ekstrem kontrollerende og sjalu. Du vil vel ikke leve slik? Kvitt deg med ham.

[Bassisten]

Tusen takk for at du svarer meg!

Har du noen tips på hva jeg kan si når han kommer med det argumentet om at han ikke kan stole på meg pga løgnene, men at jeg kan stole på han fordi han ikke har løyet.....? vet liksom ikke hva jeg skal si da.... Og da får jo han rett!

Du har ingen som helst grunn til å måtte forsvare deg!. Det er jo hans skuld at du følte at du måtte lyga dei to gongane - heilt urettmessig!

Han er urettferdig og kontrollerande... Altså ingenting å spare på etter mitt syn.

[gyrken]

Tusen takk for at du svarer meg!

Har du noen tips på hva jeg kan si når han kommer med det argumentet om at han ikke kan stole på meg pga løgnene, men at jeg kan stole på han fordi han ikke har løyet.....? vet liksom ikke hva jeg skal si da.... Og da får jo han rett!

Det er ikke noe du kan si for å få ham til å forandre seg. Han trenger åpenbart profesjonell hjelp - ellers må du gå fra ham!

[Lionn]

Han kan få to tette og en badehette.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Du har ingen som helst grunn til å måtte forsvare deg!. Det er jo hans skuld at du følte at du måtte lyga dei to gongane - heilt urettmessig!

Han er urettferdig og kontrollerande... Altså ingenting å spare på etter mitt syn.

Vet innerts inne at dere har rett..... Men ellers er han drømmetypen! Elsker å kose.... Kommer med masse komplementer og får meg til å føle meg som en prinsesse, og han er fabelaktig med sønnen min! Jeg er så utrolig glad i ham og vil ikke gi opp sånn uten videre..... Dette er skikkelig fortvilende.......

[moi]

Det der er ikke sunn sjalusi! Det er maktsjuke! Sweet Jesus! Ikke finn deg i det.

Si til ham at nå har du sonet nok for de småløgnene i begynnelsen av forholdet, og at du har vist at du er til å stole på. Nekt å svare på det elendige maset hans. Blir han sur, så la ham bli sur. Hva kan han gjøre med det?

Kan du få ham med til familierådgivning?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Det der er ikke sunn sjalusi! Det er maktsjuke! Sweet Jesus! Ikke finn deg i det.

Si til ham at nå har du sonet nok for de småløgnene i begynnelsen av forholdet, og at du har vist at du er til å stole på. Nekt å svare på det elendige maset hans. Blir han sur, så la ham bli sur. Hva kan han gjøre med det?

Kan du få ham med til familierådgivning?

Tusen takk for rådene dine!

Jeg har tenkt på å si nettopp det du skrev og "ferdig å sone", men som sagt, jeg føler at han bruker de løgnene som forsvar for seg selv..... men jeg kan jo prøve! :-)

Når det gjelder familieterapi.... Jeg tror ikke det, tror ikke han vil, ikke ennå i allefall. Vi har ikke vært sammen så inmari lenge. Men det er noe å tenke på! Tusen takk :-)

[HelgeM]

Jeg trodde samboeren min var sjalu.

De hvite løgnene kan han ikke bruke mot deg - det var jo tydeligvis hans sjalusi som gjorde det nødvendig.

Du er bare 25. Kvitt deg med mannen! Det er ikke for seint å finne en skikkelig mann.

Å gi opp deg selv for å tekkes en annen er ikke noen løsning. Det vet jeg ganske mye om...

[Bård]

Vet innerts inne at dere har rett..... Men ellers er han drømmetypen! Elsker å kose.... Kommer med masse komplementer og får meg til å føle meg som en prinsesse, og han er fabelaktig med sønnen min! Jeg er så utrolig glad i ham og vil ikke gi opp sånn uten videre..... Dette er skikkelig fortvilende.......

Uff.... Det er FORFERDELIG TRAGISK å se hvordan så utrolig mange jenter lever og tenker på den måten du gjør....

Dette handler delvis om deg selv. Du velger å utslette deg selv, til fordel for opplevelsen av å bli "kost" med. Han stoler ikke på deg, han repekterer deg over hodet ikke, men han "koser" MED DEG. Og dette selger du sjela di for...

Hør: Kanskje har du fått lite kjærlighet i oppveksten, og kanskje er du redd for å leve alene med barnet ditt. Men SÅ redd skal du ikke være. Vær så snill!!!

Dessuten så tar han seg liksom så "fantastisk bra" av sønnen din...

Milde himmel.... Skjønner du ikke at sønnen din vil oppdage hvordan han terroriserer deg (for det er akurat det samboeren din gjør, enten du er villig til å innse det eler ikke)?

Forstår du ikke hvilket forferdelig dillemma dette vil sette sønnen din i når han blir voksen (skal han støtte mammas kjærlighet til stefar, eller forsøke å frigjøre mamma fra en tyrannisk stefar)? Hva slags forhold får han til kvinner/mødre når han ser hva du gjør med deg selv? Hva slags forhold får han til gutter/menn når han ser hva stefaren gjør mot deg?

Skjønner du ikke at du kan være i ferd med å ØDELEGGE sønenn din hvis du utsetter ham for dette samlivet?

Urk....

Håper virkelig du finner en vei ut av dette....

[Gjest clask]

Dette svinet må du enten kvitte deg med, eller leve me'n å slutte å klage.

Setter en hundrelapp på at du vil komme til å få et og annet blått øye underveis...

[Bassisten]

Uff.... Det er FORFERDELIG TRAGISK å se hvordan så utrolig mange jenter lever og tenker på den måten du gjør....

Dette handler delvis om deg selv. Du velger å utslette deg selv, til fordel for opplevelsen av å bli "kost" med. Han stoler ikke på deg, han repekterer deg over hodet ikke, men han "koser" MED DEG. Og dette selger du sjela di for...

Hør: Kanskje har du fått lite kjærlighet i oppveksten, og kanskje er du redd for å leve alene med barnet ditt. Men SÅ redd skal du ikke være. Vær så snill!!!

Dessuten så tar han seg liksom så "fantastisk bra" av sønnen din...

Milde himmel.... Skjønner du ikke at sønnen din vil oppdage hvordan han terroriserer deg (for det er akurat det samboeren din gjør, enten du er villig til å innse det eler ikke)?

Forstår du ikke hvilket forferdelig dillemma dette vil sette sønnen din i når han blir voksen (skal han støtte mammas kjærlighet til stefar, eller forsøke å frigjøre mamma fra en tyrannisk stefar)? Hva slags forhold får han til kvinner/mødre når han ser hva du gjør med deg selv? Hva slags forhold får han til gutter/menn når han ser hva stefaren gjør mot deg?

Skjønner du ikke at du kan være i ferd med å ØDELEGGE sønenn din hvis du utsetter ham for dette samlivet?

Urk....

Håper virkelig du finner en vei ut av dette....

Tiltredes!

[Gjest ordtak]

Tusen takk for rådene dine!

Jeg har tenkt på å si nettopp det du skrev og "ferdig å sone", men som sagt, jeg føler at han bruker de løgnene som forsvar for seg selv..... men jeg kan jo prøve! :-)

Når det gjelder familieterapi.... Jeg tror ikke det, tror ikke han vil, ikke ennå i allefall. Vi har ikke vært sammen så inmari lenge. Men det er noe å tenke på! Tusen takk :-)

Sjalusien er den beste motgiften man kjenner mot kjærligheten. Den dreper den garantert - hos den annen part.

Claude Anet