Veldig lei meg...

[Gjest Love in vain]

Hei

Er en svært trist mann i tyveårene som i løpet av de to siste ukene har fått ødelagt en del illusjoner om samliv og kjærlighet. Jeg har vært gift i fire år, med en kone jeg elsker. Det siste året har gått trått for oss, med stadig mindre og dårligere kommunikasjon. Nytt hus, nytt barn og diverse famileproblemer utenom har ikke gjort særlig mye for å bedre forholdet oss i mellom.

Hun sier hun har ment at forholdet har surnet det siste året, og for to uker siden toppet det seg da jeg fant ut at hun hadde vært utro med en arbeidskollega. Hun angrer ikke, og sa at hun ikke lenger hadde noen som helst følelser overfor meg. Hun ser på meg som en god venn, og ingenting annet. Dette er fortvilet for meg som er aldeles knust av kjærlighetssorg.

Vi har alltid prøvd å snakke om problemene våre, og da føltes det som et ekstremt svik at hun løy og gikk bak ryggen min på denne måten. Hun hadde ikke tenkt å fortelle meg om det, og visste egentlig ikke hva hun ville med livet sitt sa hun.

Etter en uke i sjokk bestemte vi oss for å prøve videre. Hun sier hun vil prøve å finne tilbake til de følelsene hun hadde for meg. Mitt problem er at jeg ikke vet hvordan jeg skal oppføre meg. Jeg er svært lei meg, men hun blir selvsagt ikke mer interessert i meg av den grunn. Hun vil at jeg skal oppføre meg som vanlig, men det er ganske vanskelig når jeg vet at hun jeg elsker ikke elsker meg, men bare kanskje vil gjøre det en gang i framtiden.

Sjalu, triste og ynkelige menn er selvsagt ikke særlig attraktivt. Jeg sliter litt her. Hvordan kan jeg oppføre meg på en normal måte når jeg ikke er sikker på om hun noengang vil føle for meg det jeg gjør for henne?

[Gjest Kristine]

Dere må gå til familierådgivning. Det er det eneste jeg kan si til deg. Du trenger hjelp til å takle det du har opplevd, _og dere trenger hjelp til å være ektepar og finne tilbake til hverandre. Hvis hun ikke vil gå sammen med deg i parsamtale så må du gå alene.

Jeg har selv vært gjennom en krise i ekteskapet. Og vi har brukt psykolog med spesialkompetanse i familieterapi. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjordt uten denne hjelpen.

Det er ikke noe rart om du er forferdelig lei deg. For det første har dere slitt dere imellom og for det andre den utenomekteskaplige affæren skal det en god rygg til å kunne takle. Det er et svik som er vondt å takle.

Hele din verden var nesten i ferd med å "rase" sammen. (Slik kjennes det ut.)

Du kan ringe et familievernkontor direkte og be om time. Når du får hjelp der vil du etterhvert kjenne at kreftene kommer tilbake, men det kan ta tid. Jeg/vi har gått til behandling siden i fjor sommer.

PS: Kjemp for alt hva du har kjær. Jeg personlig ser ikke på utroskap som verdens undergang, men sviket rundt med løgn og bedrag er som FFFF.