Gravid igjen etter å ha mistet ett barn.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei jordmor.

Jeg er 27 uker gravid med barn nr. 4.

Vår nr 3 døde dessverre 9 mnd gammel. Hun var født med trisomi 18. Det er nå snart 2 år siden hun døde, og jeg savner henne inderlig hver eneste dag. Jeg gleder meg over barnet i magen, men innimellom tar frykten tak i meg og jeg har det vanskelig.

I det siste har jeg tenkt mer og mer på det å føde igjen. Jeg forestiller meg at det blir en del vanskelige følelser som vil komme etter at barnet er født også. Jeg hadde håpet at du kunne skrive litt om reaksjonene til kvinner som får barn igjen etter å ha mistet barn tidligere. Jeg klarer ikke tenke tanken ut før jeg sitter oppløst i tårer. Det er vel en slags forberedelse på det som skal komme jeg går igjennom nå. Jeg hadde vært glad om du kunne skrive litt om dette å være gravid igjen og å skulle føde igjen etter at en har vært igjennom litt tidligere. Jeg finner så lite stoff om det.

[Sonne]

Kjære deg;

jeg er ikke jordmor, men tillater meg allikevel å svare på anlegget ditt.

Jeg vet godt hvordan du opplever både savnet etter barnet du mistet, og de store følelsesmessige svingningene man opplever i et nytt svangerskap.

Vi mistet vår fire mndr gamle datter for vel 4 år siden, og jeg gjennomgikk så et nytt svangerskap kort tid etter. Nå er jeg gravid igjen, og opplever også dette svangerskapet følelsesmessig tøft. Men; det som er viktig å huske, er at det er verdt det!

For informasjon om svangerskap etter å ha mistet et barn, vil jeg råde deg til å ta kontakt med foreningen "Vi som har et barn for lite". Den har også egen hjemmeside; husker ikke adressen i farten, men søk på "et barn for lite". De har utgitt et veldig informativt temahefte som tar for seg neste svangerskap etter tapet av et barn. Be gjerne om å få tilsendt noen eksemplarer, slik at du også har noen å gi til din oppfølgende lege og jordmor; de burde være tilgjengelige på ethvert legekontor. Sørg også for å få den oppfølgingen du har behov for i svangerskapet, både medisinsk og mentalt. Bare det at noen har forståelse for den spesielt sårbare situasjonen man befinner seg i, gjør veien lettere å gå...

Håper dette var litt til nytte for deg; hvis du lurer på noe, så spør gjerne!

Lykke til videre med svangerskapet!

(PS! Når har du termin?)

Med vennlig hilsen;

[gulle]

Kjære deg;

jeg er ikke jordmor, men tillater meg allikevel å svare på anlegget ditt.

Jeg vet godt hvordan du opplever både savnet etter barnet du mistet, og de store følelsesmessige svingningene man opplever i et nytt svangerskap.

Vi mistet vår fire mndr gamle datter for vel 4 år siden, og jeg gjennomgikk så et nytt svangerskap kort tid etter. Nå er jeg gravid igjen, og opplever også dette svangerskapet følelsesmessig tøft. Men; det som er viktig å huske, er at det er verdt det!

For informasjon om svangerskap etter å ha mistet et barn, vil jeg råde deg til å ta kontakt med foreningen "Vi som har et barn for lite". Den har også egen hjemmeside; husker ikke adressen i farten, men søk på "et barn for lite". De har utgitt et veldig informativt temahefte som tar for seg neste svangerskap etter tapet av et barn. Be gjerne om å få tilsendt noen eksemplarer, slik at du også har noen å gi til din oppfølgende lege og jordmor; de burde være tilgjengelige på ethvert legekontor. Sørg også for å få den oppfølgingen du har behov for i svangerskapet, både medisinsk og mentalt. Bare det at noen har forståelse for den spesielt sårbare situasjonen man befinner seg i, gjør veien lettere å gå...

Håper dette var litt til nytte for deg; hvis du lurer på noe, så spør gjerne!

Lykke til videre med svangerskapet!

(PS! Når har du termin?)

Med vennlig hilsen;

Hei sonne.

Takker for svar. Det heftet skal jeg få tak i fortest mulig. Jeg har termin 6. juni. (er i 26. uke, ikke 27 som jeg visst fikk skrevet i stad)

Lykke til til deg også. Det er en kronglete vei å gå dette her. Håper bare å komme i mål.

[Trine Endsjø, jordmor]

For det første må jeg si at jeg virkelig føler med deg. Ingen ting er så tragisk og altomgripende som å miste et barn. Jeg har full forståelse for at du opplever ditt nye svangerskap som vanskelig, og håper inderlig at du kan få den støtten i svangerskapet som du trenger og har krav på. Jeg vil absolutt anbefale deg å få en henvisning til jordmor med spesiell kompetanse i forhold til gravide med spesielle behov, noe mange av de større sykehusene i dag har tilbud om. Dessuten håper jeg du kan ta kontakt med en forening som heter "Vi som har et barn for lite", hvis du ikke allerede har hørt om dem. De har forresten også et eget nettsted.

Kvinner som har mistet et barn (menn også, for den saks skyld), får ofte aktualisert smerten ved dette tapet når man blir gravid igjen. Dette kan skyldes at et svangerskap i seg selv gjør oss spesielt sårbare og åpner opp for muligheten til å bearbeide gamle sår. Regner med at savnet og smerten ved å ha mistet barnet ditt har vært til stede også før det nye svangerskapet, selv om det kanskje kjennes verre ut nå. Prøv å se på dette svangerskapet som en mulighet ti å komme litt videre. Etter en stund vil du kanskje se det slik. Du kommer alltid til å bære på denne sorgen, men du opplever sikkert nå at sårene er helt åpne og at du ikke evner å ta deg sammen, slik du kanskje har gjort tidligere. Det er her det blir ekstra viktig å få noen å snakke med som du har tillitt til. Kanskje vil det være lurt å skrive ned litt av tankene dine også.

Det er normalt at et nytt svangerskap vil minne om de du har hatt tidligere. Muligens er det slik at du nå husker i detaljer hvordan det var å gå gravid med ditt 3. barn, det du mistet. Kanskje husker du forventningene og følelsene du hadde da.

Det er også vanlig at man kan kjenne dårlig samvittighet overfor det barnet du mistet, som om du nå skulle prøve å erstatte det med et nytt barn. Slik er det jo ikke, det vet du helt sikkert. Du vil få et helt nytt barn, som dessverre ikke fikk muligheten til å bli kjent med en av sine større søsken. Tenk på at du kan lage en minne-bok som du kan vise minstemann når det blir større. Slik vil du kunne bringe med deg 3.mann videre.

Hvis det er slik at du tenker at du aldri vil kunne bli skikkelig glad i dette nye barnet, så er det også en følelse som helt normal. Heldigvis har mann 9 mndr. på seg, og du kan regne med at mye skjer på veien. Det er slettes ikke så lett å romme så mange forskjellige følelser på en gang, og nå føler du først og fremst at savnet og sorgen over ditt tapte barn dominerer. La det være slik en stund. Det vil helst sikkert endre seg litt over tid, men best ved å la andre mennesker ta del i din smerte. Håper virkelig at barnets far også er på banen, så dere kan dele noe av tankene med hverandre.

Regner ikke med at det er store trøsten jeg her har kommet med, selv om jeg håper at du ihvertfall har fått forståelse av at alle reaksjoner faktisk er vanlige i denne sammenheng. Selv det å glede seg over det nye svangerskapet kan blir svært vanskelig for noen, for da kan man føle at man svikter det barnet man mistet. Ønsker deg lykke til videre.