Tafatte forhold er naturbestemt

[Gjest pirrka]

Annethvert år er å ta i, da... ironi og sarkasmer er en effektiv måte å beskytte seg mot å ta slike diskusjoner innover seg...

Det kunne vært moro å høre deg fortelle hvilke faktorer som kommer så dårlig ut, som ikke er skapt av omgivelsenes og samfunnets "krav" til levesett og familiekultur?

"Annethvert år er å ta i, da... ironi og sarkasmer er en effektiv måte å beskytte seg mot å ta slike diskusjoner innover seg... "

Jøss, så sår du var da. Eg var ikkje på nokon måte ironisk. Eg tok utgangspunkt i at om det var den daglege overveldande lidenskapen ein var ute etter, så varer vel ikkje den i stort meir enn to år?

"Det kunne vært moro å høre deg fortelle hvilke faktorer som kommer så dårlig ut, som ikke er skapt av omgivelsenes og samfunnets "krav" til levesett og familiekultur?"

For min del: eg ville mista min aller beste ven og ungane våre ville fått to heimar, med dei komplikasjonar det fører med seg.

[Ine]

Jeg er ikke helt enige med deg, jeg.

Jeg har vært ti år sammen med mannen min, og jeg inngikk ekteskap med intensjonen om å holde sammen hele livet. Selvfølgelig går vi ikke rundt og er nyforelsket hele tiden, men vi har det fint. Forholdet har perioder som det ikke er like intenst, men så får vi gode perioder igjen. Jeg kunne ikke tenke med å leve uten mannen min. Alt vi har gjort og opplevd sammen, den merkelige indre samklangen, jeg tror ikke den blir borte noen gang, den er bare ikke like intens hele tiden. Og selvfølgelig har vi helt ræva perioder, perioder der vi er sure på hverandre osv., men desto deiligere er det etterpå når vi finner sammen igjen. Jeg kunne ihvertfall ikke tenke meg å skifte partner.

hilsen

[Gjest gurimor]

Grunnen til at folk leter etter årsakene er kanskje at de faktisk _ønsker_ å være sammen? Det er ikke alle som tar det så likegyldig at de bare kan gi slipp på partneren sin straks det oppstår problemer. Mange av de lykkeligste parene jeg har sett er nettopp de som har gått gjennom mange problemer sammen, og overvunnet dem. Du liker kanskje å leve slik, men jeg elsker samboeren min og han elsker meg, og vi ønsker faktisk å jobbe for forholdet vårt fordi vi vil være sammen! Jeg tror ikke det er naturbestemt at _alle_ par blir lei hverandre. Du har kanskje vært ekstra uheldig i dine forhold, eller kanskje du bare er en ekstremt kjedelig person...

Er helt enig med tornerose. Dessuten må eg si at det er utrolig mange her som virker som dei vet alt. Når nokon skriv om problem i forholdet sitt, er alltid svaret at ein må gjere det slutt. Så enkelt!! Altfor enkelt.

[Gjest Siaiei]

Visst er du inne på noe... Men da er det vel først og fremst interessen for sex vi snakker om? Og er forholdet bygget ene og alene på dette, ramler det ganske fort... etter et år eller to, i beste fall... Sexlivet kan forbli bra senere også, gjennom et langt liv, blomstre i perioder, men den altoppslukende følelsen av å være sammen med den eeeneste rette i verden, den enorme gnisten hvert sekund, den ebber ut...

Jeg har endel samlivserfaring. Likevel er det ikke så enkelt bare å kutte og begynne på nytt når sexgnisten mangler. Ikke når en har gjort det ganske mange ganger før.... Man føler seg (og er...) litt tragisk da også, jagende etter en spenning... Selve dette jaget blir tomt og tragisk etterhvert, det også...

Vi mennesker ønsker en hel del som livets realiteter egentlig ikke byr på? Tror de fleste søker nærhet, kjærlighet, det å føle seg elsket, bli bekreftet at man er bra og fin på mange vis... Reklamen lever høyt på vår usikkerhet i så måte. Vi kan svært lett hjernevaskes, fordi vår indre, skjulte, dårlige selvtillit, ligger der som et spedbarn og skriker etter oppmerksomhet. Vi klamrer oss til religion, til forhold, til romantisk kjærlighet, til sex, til svoren "meg selv nok" holdning som uansett tildekker indre usikkerhet..... Vi roter rundt og strever med livene våre... Det er menneskelig, og mennesket er både tragisk og komisk og likevel seriøst nok... uansett.