Hvorfor får jeg dårlig samvittighet?

[Gjest Huppetitt]

Eksen var og hentet barnet, de skulle på hytta. Da de skulle dra, klemte barnet meg og begynte å gråte. Han vil jo selvfølgelig helst ha begge med seg...

Men hvorfor er det jeg som får dårlig samvittighet og går gråtende inn når de har dratt? Samtidig som eksen behandlet meg kaldt fordi jeg sa min mening i går og regnet ut hvor mye av pengene våre jeg skal ha.

Problemet er at nå sitter jeg og tenker at jeg er en hurpe, og kanskje jeg burde føyd meg mer og vært greiere for å unngå konflikt. Hva er det med menn som alltid gir oss dårlig samvittighet?

Det er da vitterlig HAN som har satt alt i gang, med ny dame etc. etc.

Nå må jeg bite tennene sammen og fortsette å være tøff! Men det er så vondt å se barnet mitt gråte...

[huppetitt]

Er jeg råtten når jeg sier at jeg ikke vil passe bikkja når han besøker henne?

Han mener at dette er krig, siden bikkja også er min. Jeg mener det handler om min selvrespekt. Men drar jeg krigen for langt? Det handler jo også om at jeg vil ha frihet de helgene jeg har barnet.

[Gjest Langøre]

Jeg synes fortsatt du er tøff jeg, Huppetitt! :-)

At du blir lei deg når ungen din gråter sier jeg ingenting på, er ikke det en naturlig mammareaksjon da? Men det er eksen din som har satt i gang denne mølla, du må klamre deg til det og plassere samvittigheten der den hører hjemme!

*Uansett* hva du gjør så kommer junior til å synes det er trist at mamma og pappa skiller lag. Det kan du gjøre fint lite for å unngå, dessverre! Junior må få ta det på sin måte, det er en "sorgreaksjon" som det så fint heter.

Uten at jeg har egen erfaring med småbarn i slike situasjoner tipper jeg likevel at det er en overgangsperiode (dette har jo nettopp skjedd!), og at det blir lettere for alle etterhvert. Junior inkludert.

klemmer

[Gjest Langøre]

Er jeg råtten når jeg sier at jeg ikke vil passe bikkja når han besøker henne?

Han mener at dette er krig, siden bikkja også er min. Jeg mener det handler om min selvrespekt. Men drar jeg krigen for langt? Det handler jo også om at jeg vil ha frihet de helgene jeg har barnet.

Tar meg den frihet å svare på denne også jeg, håper det er i orden.

At dere må ha felles ansvar for ungen deres skjønner jeg. Men at dere må ha "foreldreansvar" for en *hund* når det bare skaper problemer, forstår jeg ikke.

Ikke misforstå, jeg elsker hunder og ser på dem som familiemedlemmer, men i din situasjon ville det enkleste være å se juridisk på det... Iflg kjøpsloven er et hund/katt/etc en "gjenstand"; det høres kynisk ut, men sånn er det visst. Så hvis bikkja er mer hans enn din (det høres slik ut?) får han vel ta den med på flyttelasset? En hund er ikke noe man skal dumpe på andre når det ikke passer med egne planer...

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Kvinner er fulle av følelser. Så du er i godt selskap. Noe som ofte følger etter følelser er bekymringer. Du har kanskje hørt av din gamle mormor du også at bare 99% av alle bekymringene mødre har slår til.

Ut fra brevet ditt høres det ikke ut som om noe galt når barnet ditt skulle være med far på hytta. Barn gråter når de må forlate mamma. Men antakelig er det glemt etter 5 min. Det leie er at du sitter med dårlig samvittighet. Du må prøve å minne deg på at du ikke skal påta deg skylden for andres liv, og det er ikke din jobb å sørge for andres trivsel, heller ikke ditt barns trivsel når det er hos faren sin.

Informasjon via Internett erstatter ikke konsultasjon med leg eller annet kvalifisert medisinsk personell. For en sikker vurdering av problemstillingen du tar opp i brevet, bør du rådføre deg med sin kontaktperson i det offentlige hlesevesen.

[Gjest allise]

Tar meg den frihet å svare på denne også jeg, håper det er i orden.

At dere må ha felles ansvar for ungen deres skjønner jeg. Men at dere må ha "foreldreansvar" for en *hund* når det bare skaper problemer, forstår jeg ikke.

Ikke misforstå, jeg elsker hunder og ser på dem som familiemedlemmer, men i din situasjon ville det enkleste være å se juridisk på det... Iflg kjøpsloven er et hund/katt/etc en "gjenstand"; det høres kynisk ut, men sånn er det visst. Så hvis bikkja er mer hans enn din (det høres slik ut?) får han vel ta den med på flyttelasset? En hund er ikke noe man skal dumpe på andre når det ikke passer med egne planer...

Helt enig med Langøre. Slik du har skrevet tidligere, er hunden hans - det er han som tok den med seg, han som ville haden, du som ikke fikk den. Hvorfor i fridens navn skal DU stille opp som barnevakt for hunden når han skal til dama ???

Nei, la han sørge for det selv (jeg er også veldig glad i hunder - har et parselv), men, hvorfor skal DU stille på pinne for HAN ?

Stå på vidre jente, og lykke til. Følger spent med deg, og tenker på deg hver dag. Det virker som om detkommer til å gå bra for deg- uansetthvor tøfft ting ernå. Du har det i deg, på en måte.

Klem

[Gjest fk]

Er jeg råtten når jeg sier at jeg ikke vil passe bikkja når han besøker henne?

Han mener at dette er krig, siden bikkja også er min. Jeg mener det handler om min selvrespekt. Men drar jeg krigen for langt? Det handler jo også om at jeg vil ha frihet de helgene jeg har barnet.

Huppetitt.

Hvordan holder du ut tilværelsen din nå? Hvordan orker du å gå å legge deg om kvelden, og stå opp om morningen og vite at du har tapt alt som var deres.

Jeg er på vei inn i samme situasjon, har gitt F, ettertrykkelig beskjed om at han ikke skal komme hjem i kveld hvis han skal ut og leke seg. Han kommer sikkert busende inn i syvtiden i morgen. Nydusja, og i knallhumør.

Men huppetitt, hvordan klarer du å leve videre? Det lurer jeg virkelig på.

Har du forfærdelig vondt inni hjertet ditt, sånn som jeg har?

Nå har jeg tatt sovetablett, det har jeg nemlig blitt avhengig av etter jeg traff F, ellers vil jeg bare bli sittende oppe hele natten, og grine. Og den begynner heldigvis å virke nå.

[Gjest Langøre]

Huppetitt.

Hvordan holder du ut tilværelsen din nå? Hvordan orker du å gå å legge deg om kvelden, og stå opp om morningen og vite at du har tapt alt som var deres.

Jeg er på vei inn i samme situasjon, har gitt F, ettertrykkelig beskjed om at han ikke skal komme hjem i kveld hvis han skal ut og leke seg. Han kommer sikkert busende inn i syvtiden i morgen. Nydusja, og i knallhumør.

Men huppetitt, hvordan klarer du å leve videre? Det lurer jeg virkelig på.

Har du forfærdelig vondt inni hjertet ditt, sånn som jeg har?

Nå har jeg tatt sovetablett, det har jeg nemlig blitt avhengig av etter jeg traff F, ellers vil jeg bare bli sittende oppe hele natten, og grine. Og den begynner heldigvis å virke nå.

Kjære fk

Du har kanskje mistet det som var mellom dere - men jeg har lest de andre innleggene dine og lurer litt på om det egentlig var så mye å miste? Kjærlighet gjør blind, heter det jo, men det høres ut som om du er klar over at du lever i et veldig usunt forhold. Stoltheten din og følelsene dine har fått seg en på trynet, og det gjør ofte mer vondt enn at partneren er på vei ut.

Du har kanskje mistet ham, men du har ikke mistet deg selv! Bare fordi han er slem betyr ikke det at *du* er nødt til å lide. Det er det du må jobbe med fremover. Det er slik vi overlever. Du er ihvertfall nødt til å få ham ut av huset... Bli kvitt ham, og alle tingene hans (det gjorde jeg, det er noe av det vanskeligste jeg har gjort). Gå ut og kjøp deg et nytt møbel eller en ny ting som bare er din. Gjør hjemmet deres om til hjemmet ditt!

(Har du familie som kan hjelpe deg? Mamma eller pappa, besteforeldre, søsken? Bruk all den støtten du kan få. Jeg har i utgangspunktet ikke så nært forhold til familien min, men da jeg ble forlatt var de gode å ha.)

klem

[Gjest Huppetitt]

Huppetitt.

Hvordan holder du ut tilværelsen din nå? Hvordan orker du å gå å legge deg om kvelden, og stå opp om morningen og vite at du har tapt alt som var deres.

Jeg er på vei inn i samme situasjon, har gitt F, ettertrykkelig beskjed om at han ikke skal komme hjem i kveld hvis han skal ut og leke seg. Han kommer sikkert busende inn i syvtiden i morgen. Nydusja, og i knallhumør.

Men huppetitt, hvordan klarer du å leve videre? Det lurer jeg virkelig på.

Har du forfærdelig vondt inni hjertet ditt, sånn som jeg har?

Nå har jeg tatt sovetablett, det har jeg nemlig blitt avhengig av etter jeg traff F, ellers vil jeg bare bli sittende oppe hele natten, og grine. Og den begynner heldigvis å virke nå.

Hei,

det er tungt. Jeg må også ta sovepiller for å fungere på dagtid, ellers blir jeg liggende å vri meg. Våkner ofte midt på natten og må ta en pille til. Har prøvd naturmidler, men de hjelper ikke.

Er for tiden halvt sykemeldt, pga. psyksisk ubalanse og stress, og det har hjulpet meg litt.

Men hver dag føles ennå like uvirkelig. Og samme hva jeg gjør, så føler det at det er JEG som er heks.

Har kjøpt meg ny, stor seng og funnet frem noen gamle lekre nattbord fra loftet. Skal på visning på en ny bolig i dag, men er usikker på om jeg skal flytte. Tenk om HAN kom tilbake likevel...

Jeg har få råd å gi deg, annet enn å gråte det du kan, og prøve å stålsette deg. Vi kan ikke forandre våre menn, forandringen må komme fra dem selv, og da nytter det lite når de ikke vil.