Flere skilsmisser og færre og færre par gifter seg - Et samfunn i oppløsning?

[AnonymBruker]

Ikke siden 2006 har så få giftet seg som i 2017, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Samtidig økte antallet skilsmisser.

Alle fylkene, bortsett fra Østfold, Akershus, Hedmark, Oppland og Troms, hadde en svak nedgang i antallet inngåtte ekteskap i 2017.

Samtidig viser statistikken at det var en solid økning i antallet likekjønnede ekteskap. Fra 2016 til 2017 økte antallet ekteskap mellom par med samme kjønn med 55 til 333. Av disse var 119 mellom menn og 214 mellom kvinner. 37 prosent av dem giftet seg i Oslo.

Hva tenker dere om dette? Stakkars barn som skal vokse opp slik er min tanke. Er det et samfunn i oppløsning vi ser?

https://www.dagbladet.no/nyheter/flere-skilsmisser-og-faerre-og-faerre-par-gifter-seg/69547797

Anonymkode: 69546...d08

[laban]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Stakkars barn som skal vokse opp slik er min tanke.

Hvordan "slik"?  Med foreldre som er samboere, men ikke gift?  Eller med foreldre som er gift, men har samme kjønn?

[Worrisome Plenty]

Det er ikke nødvendigvis en krise å bo med skilte foreldre. Kommer an på modenheten til de som skiller seg.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, laban skrev:

Hvordan "slik"?  Med foreldre som er samboere, men ikke gift?  Eller med foreldre som er gift, men har samme kjønn?

Syndt i barn som stadig må forholde seg til nye «bonus/steforeldre». Som ikke får vokse opp i et stabilt hjem.

Anonymkode: 69546...d08

[laban]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synd i barn som stadig må forholde seg til nye «bonus/steforeldre».

Men statistikken sier ikke noe om hva foreldrene gjør etter skilsmissen?

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som ikke får vokse opp i et stabilt hjem.

Det er ikke foreldrenes sivile status som definerer stabiliteten i hjemmet. 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, laban skrev:

Men statistikken sier ikke noe om hva foreldrene gjør etter skilsmissen?

Det er ikke foreldrenes sivile status som definerer stabiliteten i hjemmet. 

Barna må forholde seg til to hjem, kanskje tvinges til å bo 50 % hos hver foreldre.

Et samlivsbrudd er ikke barnets valg og vil prege barnet.

Det er liten tvil om at et samlivsbrudd preger barna, noen få reagerer med lettelse, men de fleste med sorg. Uansett hvor oppmerksomme, bevisste og flinke foreldre måtte være, er aldri bruddet barnas valg - de er bare med på kjøpet.

Mange mener at det aldri er lett å unngå at barna preges og tar skade av at foreldrene flytter fra hverandre. De aller fleste barn ønsker at mamma og pappa bor i samme hus. Det er det mest praktiske og skaper den letteste hverdagen for barna.

Anonymkode: 69546...d08

[laban]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Barna må forholde seg til to hjem, kanskje tvinges til å bo 50 % hos hver foreldre.

Et samlivsbrudd er ikke barnets valg og vil prege barnet.

Det er liten tvil om at et samlivsbrudd preger barna, noen få reagerer med lettelse, men de fleste med sorg. Uansett hvor oppmerksomme, bevisste og flinke foreldre måtte være, er aldri bruddet barnas valg - de er bare med på kjøpet.

Mange mener at det aldri er lett å unngå at barna preges og tar skade av at foreldrene flytter fra hverandre. De aller fleste barn ønsker at mamma og pappa bor i samme hus. Det er det mest praktiske og skaper den letteste hverdagen for barna.

Anonymkode: 69546...d08

Joda, men jeg kommenterte dette:

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synd i barn som stadig må forholde seg til nye «bonus/steforeldre». 

Statistikken sier ingenting om at barn av skilte foreldre må forholde seg til uendelige rekker av nye partnere.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, laban skrev:

Joda, men jeg kommenterte dette:

Statistikken sier ingenting om at barn av skilte foreldre må forholde seg til uendelige rekker av nye partnere.

Det er ganske vanlig i våre dager.

Anonymkode: 69546...d08

[laban]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ganske vanlig i våre dager.

Anonymkode: 69546...d08

I startinnlegget tok du utgangspunktet i SSBs statistikk over giftermål og skilsmisser. Den sier ingenting om foreldres handlinger før eller etter bruddet og ingenting om samboere. Så det må mye synsing til for å tolke den som bevis på et samfunn i oppløsning og barn det er synd på.

[Lillemus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Syndt i barn som stadig må forholde seg til nye «bonus/steforeldre». Som ikke får vokse opp i et stabilt hjem.

Anonymkode: 69546...d08

Jeg er en sånn fæl mamma som du snakker om. Eksen og jeg skilte lag for 14,5 år siden og vi har samarbeidet veldig godt om ungene hele denne tiden. Han fikk ny partner kort tid etter bruddet, de er fremdeles lykkelig gift. Jeg fikk ny partner et par år etter og er fremdeles lykkelig særbo på 13. året. Hvorfor jeg har valgt å være særbo så lenge? Jo, fordi ungene mine har stått i sentrum! Så jeg vet utmerket godt hvordan det er å bo i to hjem, men vet du hva ungene mine sa da jeg spurte dem (da var de i midten - slutten av tenårene) om hvordan de hadde opplevd å ha to hjem? De så bare forvirret på meg og skjønte ikke hva jeg snakket om - for dem er det sånn det alltid har vært og de husker ikke noe annet.

Jeg har lovt ungene mine at jeg ikke skal flytte sammen med kjæresten før den yngste er ferdig med vgs, det er hun neste sommer så da får vi se hva som skjer. De kjenner selvfølgelig hverandre og vi er hos ham i feriene og sånt, men altså ikke i hverdagen.

De har fått 10 ny søskenbarn som de har vært en del sammen med og en haug med flotte voksenpersoner som er glade i dem. De sier faktisk selv at de ikke skjønner hvordan jeg og deres far i det hele tatt kunne vært et par en gang så ulike som vi er på alle måter.

Så som du ser - det er ikke alle skilsmisser som fører til at barna lider etterpå. Hos oss var det i alle fall omvendt. Jeg har en psykolog i familien og hun sier det samme og ungene er glade, fornøyde, kjekke ungdommer som på ingen måte bærer preg av noen opprivende skilsmisse.

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Lillemus skrev:

Jeg er en sånn fæl mamma som du snakker om. Eksen og jeg skilte lag for 14,5 år siden og vi har samarbeidet veldig godt om ungene hele denne tiden. Han fikk ny partner kort tid etter bruddet, de er fremdeles lykkelig gift. Jeg fikk ny partner et par år etter og er fremdeles lykkelig særbo på 13. året. Hvorfor jeg har valgt å være særbo så lenge? Jo, fordi ungene mine har stått i sentrum! Så jeg vet utmerket godt hvordan det er å bo i to hjem, men vet du hva ungene mine sa da jeg spurte dem (da var de i midten - slutten av tenårene) om hvordan de hadde opplevd å ha to hjem? De så bare forvirret på meg og skjønte ikke hva jeg snakket om - for dem er det sånn det alltid har vært og de husker ikke noe annet.

Jeg har lovt ungene mine at jeg ikke skal flytte sammen med kjæresten før den yngste er ferdig med vgs, det er hun neste sommer så da får vi se hva som skjer. De kjenner selvfølgelig hverandre og vi er hos ham i feriene og sånt, men altså ikke i hverdagen.

De har fått 10 ny søskenbarn som de har vært en del sammen med og en haug med flotte voksenpersoner som er glade i dem. De sier faktisk selv at de ikke skjønner hvordan jeg og deres far i det hele tatt kunne vært et par en gang så ulike som vi er på alle måter.

Så som du ser - det er ikke alle skilsmisser som fører til at barna lider etterpå. Hos oss var det i alle fall omvendt. Jeg har en psykolog i familien og hun sier det samme og ungene er glade, fornøyde, kjekke ungdommer som på ingen måte bærer preg av noen opprivende skilsmisse.

Men for mange barn, ikke minst de små, er det problematisk å ha to hjem.

http://www.mamma.no/mammaliv/hvordan-går-det-med-koffertbarna

En uke hos mor – en uke hos far. Det er i ferd med å bli normen for norske barn etter en skilsmisse. Eksperter er bekymret for de aller minste ukependlerne.

– Jeg pleier å si at foreldrene selv burde prøve å flytte hver uke i et halvt år før de avtaler delt bosted for barna sine, sier Gry Mette D. Haugen. Hun er førsteamanuensis ved Senter for barneforskning ved NTNU og seniorforsker ved NTNU Samfunnsforsk­ning. 

– Vi vet veldig lite om hvordan flytting og skifte av omsorgsperson hver uke påvirker de aller minste barna, sier Haugen, som deler ekspertenes bekymring.

– Forskningen vi har om skilsmissebarn handler stort sett om barn over sju år. Hvis det er en økende trend at også de aller minste barna får delt bosted, er vi nødt til å undersøke nærmere hva det gjør med disse barnas oppvekstsvilkår.

Anonymkode: 69546...d08

[AnonymBruker]

På mange måter tror jeg det ja. Det virker som alt er falt så helt ut av proporsjoner for så mange i dag i samfunnet og så mange verdier på gli. Kanskje det bare er en måte for folk flest velger for å innstille seg på hva som de tror må komme av vanskelige tider. Det er jo veldig kostbart å gifte seg og statistisk er jo sjansen for at det vil ryke i løpet av fem års tid stor. Så det er kanskje høyrisiko brukte penger tenker kanskje mange.Trist.

Anonymkode: 873c2...adb

[AnonymBruker]

Mange tenker kanskje bare at jo færre bekymringer jo bedre og dermed ikke velger å formalisere relasjonen noe ytterligere. Alt trenger man jo ikke. Slike spørreundersøkelser går sjelden særlig i dybden synes jeg. Mange svarer kanskje overflatisk i enhastig tid også.

Anonymkode: 873c2...adb

[laban]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slike spørreundersøkelser går sjelden særlig i dybden synes jeg.

SSBs statistikk over ekteskap og skilsmisser er ikke basert på spørreundersøkelser.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo veldig kostbart å gifte seg

Bare hvis man velger å feire det. Utgiftene til selve seremonien kan holdes svært lave. Digresjon: Sånn sett er et dødsfall langt dyrere, men det er jo de etterlattes problem.

[Kayia]

Jeg greier å forst hvordan du tenker mhp skilsmissestatistikken og delt bosted, selv om jeg ikke deler din mening.

Men hvordan tenker du at færre giftermål er et tegn på et samfunn i oppløsning? Det bare skjønner jeg ikke? Er det bedre å være gift enn å være samboende eller singelboende? I såfall, hvorfor?

[Gjest Gargamel]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men for mange barn, ikke minst de små, er det problematisk å ha to hjem.

http://www.mamma.no/mammaliv/hvordan-går-det-med-koffertbarna

En uke hos mor – en uke hos far. Det er i ferd med å bli normen for norske barn etter en skilsmisse. Eksperter er bekymret for de aller minste ukependlerne.

– Jeg pleier å si at foreldrene selv burde prøve å flytte hver uke i et halvt år før de avtaler delt bosted for barna sine, sier Gry Mette D. Haugen. Hun er førsteamanuensis ved Senter for barneforskning ved NTNU og seniorforsker ved NTNU Samfunnsforsk­ning. 

– Vi vet veldig lite om hvordan flytting og skifte av omsorgsperson hver uke påvirker de aller minste barna, sier Haugen, som deler ekspertenes bekymring.

– Forskningen vi har om skilsmissebarn handler stort sett om barn over sju år. Hvis det er en økende trend at også de aller minste barna får delt bosted, er vi nødt til å undersøke nærmere hva det gjør med disse barnas oppvekstsvilkår.

Anonymkode: 69546...d08

Jeg vet at mange eksperter har vært bekymret for dette, men ganske nylig kom det forskning som viste at delt omsorg ikke er negativt for barna, tvert om.

Rart? Ikke hvis man tenker på at delt omsorg gjerne tyder på at foreldre bryr seg og samarbeider.

Forresten var det også ny forskning som viser at barn ikke tar skade av skilsmisse hvis foreldrene samarbeider bra (underforstått tar de skade hvis foreldrene er i bitter konflikt)

Det er nok vondt for barna uansett, men jeg antar forskerne ser at de får jobb og er lovlydige i like stor grad som andre. Altså målbare ting. 

Jeg har ikke noen referanser klar, men 

[AnonymBruker]

Både ja og nei. I det store og det hele har jeg inntrykk av at alle har  sine i dag. Det med ekteskap har alltid vært en mote-ting tror jeg.Men det er kanskje ikke gull alt som glimrer eller blir det på grunn av stressfylte liv.

Anonymkode: 873c2...adb

[AnonymBruker]

9 timer siden, Kayia skrev:

Jeg greier å forst hvordan du tenker mhp skilsmissestatistikken og delt bosted, selv om jeg ikke deler din mening.

Men hvordan tenker du at færre giftermål er et tegn på et samfunn i oppløsning? Det bare skjønner jeg ikke? Er det bedre å være gift enn å være samboende eller singelboende? I såfall, hvorfor?

Er det ikke mer forpliktende? Gifte holder vel lengre sammen enn samboende.

Anonymkode: 69546...d08

[AnonymBruker]

Hvorfor kan ikke folk bare være så ærlige at de kan innrømme at en skilsmisse faktisk kan virke negativt inn på barn. Er så trøtt av at man ikke får lov å mene noe annet. Litt ydmykhet er bra.  Livet er ikke enkelt for noen og ingen er perfekte foreldre men å hevde at skilsmisse er uproblematisk for en familie forundrer meg. To foreldre som holder sammen og er glad i hverandre er vel å foretrekke ?

Anonymkode: e0e3e...1ed

[laban]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor kan ikke folk bare være så ærlige at de kan innrømme at en skilsmisse faktisk kan virke negativt inn på barn. Er så trøtt av at man ikke får lov å mene noe annet. Litt ydmykhet er bra.  Livet er ikke enkelt for noen og ingen er perfekte foreldre men å hevde at skilsmisse er uproblematisk for en familie forundrer meg. To foreldre som holder sammen og er glad i hverandre er vel å foretrekke ?

Anonymkode: e0e3e...1ed

Vi idylliserer ikke skilsmisse, vi reagerer på at samboerskap og skilsmisser betyr at samfunnet går i oppløsning. Det er unyansert.

Lave skilsmissetall, slik de var i 1950-årene, betydde ikke nødvendigvis at foreldrene var glade i hverandre og barna var lykkelige.