Er det min skyld?

[Gjest Trist og forvirret]

Jeg er en mann i midten av 30 årene. Jeg har i mange år levd i et ekteskap jeg ikke trivdes i. Jeg bor i midt i Norge på et mindre sted der alle kjenner alle.

Sist sommer forelsket jeg meg i en nabo i samme situasjon. Det ble en heftig tid.... med gjensidige følelser. Hun snakket om planen som var at vi begge skulle separeres og så starte sammen. Hun ønsket å gifte seg, kanskje få flere barn (hun har tre, jeg har ett).

Dette ga meg styrke nok til å komme ut av mitt ekteskap og jeg er i dag separert. "Kona" er etablert i nærheten med nytt rekkehus og har kommet i orden.

Naboen har hele tiden klaget over det forholdet hun lever i. Noe vold, masse psykisk terror. Alt var forferdelig i følge henne selv. Men hun nevnte ikke meg for venninner eller familie. Flere ganger har hun flyttet fra mannen. Han har svart med å stikke kjepper i hjulene når det gjelder økonomi, barn og bolig. De har også avtalt tid for megling ett par ganger. Første gangen droppet hun det og flyttet hjem igjen.... uten å informere meg. Andre gangen droppet hun det igjen uten å fortelle meg. Jeg gikk å ventet og trodde at nå skulle det skje..... Men uten å si noe har hun bestemt seg for å prøve igjen, tror jeg.

Årsaken nå, skal være at jeg har snakket med en i familien hennes om at hun trengte hjelp og støtte. Det gjorde jeg av kjærlighet og fordi jeg var redd for hennes sikkerhet. Resultatet ble at familien gikk i mot henne. Først 5 dager etter at hun bestemte seg for å prøvde, igjen forsto jeg at noe var galt og kontaktet henne. Hun var bare sint....... og jeg brøt sammen. Vurderte faktisk å ta mitt eget liv.....

Nå har det gått to uker og hun har ikke kontaktet meg en eneste gang...... men jeg har kontaktet henne. Jeg oppsøkte henne en dag og hun kastet seg rundt meg og kysset meg masse. Hvisket at hun elsket meg så masse. Jeg spør hva som skjedde men hun vil ikke snakke om det men jeg spør og graver. Hun sier at ingenting er forandret. Hun elsker meg og tenker på meg hele tiden, men at hun må roe ting ned. Nå bare eksisterer hun og er helt utslitt etter kampen mot mannen.

Hun har antydet at familien hennes er sinte på meg og at jeg bare er ute etter henne...... Jeg føler at jeg har fått skylden for deres problemer som jeg VET har eksistert i mange år.

Jeg på min side sitter igjen alene og har plutselig forstått at den jeg gikk i fra kanskje var et mye varmere menneske og at hun kanskje fortjente mye mer enn jeg gjorde på slutten.

Jeg er så ensom og gråter veldig mye.

Venter på kjærlighetstegn fra naboen jeg merkelig nok fortsatt har følelser for. Skal jeg bare fortsette å vente?

Jeg har også tenkt mye på å forsøke igjen med min kone. Men jeg føler meg råtten og hun har helt klart sagt at dette vil hun ikke oppleve igjen. Hvor mye skal jeg innrømme? Hun vet jeg har vært forelsket.....

Skal jeg la henne være i fred? Fortjener jeg henne i det hele tatt?

Dette ble langt og rotete men det hjalp å skrive det ned. Jeg vet jeg er en dritt men følelser er vanskelige å styre...... ikke fordøm meg men fortell hvis du har egne erfaringer som kanskje kan hjelpe meg å gjøre et valg!

Tusen takk!

[Gjest nyco]

Vel, du har smertelig fått erfare at gresset ikke er grønnere på den andre siden av gjerdet i alle fall!

Hva trodde du da? At du bare kunne behandle din ex slik og forvente å fortsette som før når du ble lei av å leke helt for nabokona?

Hvordan vet du helt sikkert at nabokona har det jævlig? Og at hun ikke legger opp til elendigheta sjøl? Det virker på meg som om hun er av typen kvinnemenneske som faktisk TRIVES med å ha det slik, fly rundt og fortelle hvor jævelig mannen er, få sympati fra alle, være den lille martyren som ofrer seg for at familien ikke skal være sinte osv.

Hadde hun faktisk ment at hun hadde det jævelig burde hun i anstendighetens navn gjøre noe annet med det enn å fly og ha seg hos naboen!

Beklager virkelig, men jeg synes ikke synd i deg. Ta deg sammen og gå videre med livet ditt! Du har selv tabba deg ut, lev med det. Og la nabokona ordne opp i livet sitt uten innblanding fra deg.

Først da vil det vise seg om det var verdt all elendigheta, og om dere blir et par i fremtida.

[Gjest Trist og forvirret]

Vel, du har smertelig fått erfare at gresset ikke er grønnere på den andre siden av gjerdet i alle fall!

Hva trodde du da? At du bare kunne behandle din ex slik og forvente å fortsette som før når du ble lei av å leke helt for nabokona?

Hvordan vet du helt sikkert at nabokona har det jævlig? Og at hun ikke legger opp til elendigheta sjøl? Det virker på meg som om hun er av typen kvinnemenneske som faktisk TRIVES med å ha det slik, fly rundt og fortelle hvor jævelig mannen er, få sympati fra alle, være den lille martyren som ofrer seg for at familien ikke skal være sinte osv.

Hadde hun faktisk ment at hun hadde det jævelig burde hun i anstendighetens navn gjøre noe annet med det enn å fly og ha seg hos naboen!

Beklager virkelig, men jeg synes ikke synd i deg. Ta deg sammen og gå videre med livet ditt! Du har selv tabba deg ut, lev med det. Og la nabokona ordne opp i livet sitt uten innblanding fra deg.

Først da vil det vise seg om det var verdt all elendigheta, og om dere blir et par i fremtida.

Takk for svaret. Klart jeg har tabba meg ut!

Jeg fortjener vel ingen av dem egentlig......

[Gjest nyco]

Takk for svaret. Klart jeg har tabba meg ut!

Jeg fortjener vel ingen av dem egentlig......

Slutt å surke! Nå har du lært ei helvetes lekse en gang for alle, og kanskje det var det som skulle til for å gjøre deg til en bedre mann.

Om du ikke får noen av dem sitter det garantert ei jente et sted som trenger akkurat DEG. Og når du treffer henne veit du i alle fall hva du IKKE skal gjøre.

Begynn å leve igjen, ta vare på ungen og se fremover!

Du vil ikke tro hvor mange overaskelser livet kan ha på lager, og hvor mange gode ting som kan skje i fremtiden.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Hei til deg som er trist og forvirret.

Har lest din story. Du bør prøve å klarne tankene slik at du finner igjen den frie viljen din, uavhengig av de to damer. Jeg registerer jo at det var problemer i ditt ekteskap FØR du forelsket deg og gikk ut. Kan hende var det lettere for deg selv også å ta den avgjørelsen når du hadde en forelskelse i bakhånd og noe å se frem til.

Tror jeg ville prøvd å være alene en tid, for å evalurere og se hva den andre (nye) gjør i din ventetilstand. Det kan være verdt å se hvor lenge det vil gå. Ikke finn deg i å være en hun på en måte regner for å være der likevel. Tror jeg kjenner meg igjen i din tankegang om at det kanskje var bedre i det forholdet du forlot. MEN jeg tror du lurer deg selv, det vil ikke "poppe opp" følelser der i tråd med det du kanskje innerst inne ønsker. Men det er en lettvin vei tilbake til en VISS trygghet. Likeså får du "raskt bearbeidet " din skyldfølelse og samvittighet. Men på feil vilkår etter min mening! Ikke gjør det, det gjør det dobbelt feil for deg og ex-kona.

Jeg var nære på å gjøre det samme som deg, men har lidd meg gjennom å innse at jeg blir alene en tid. Jeg kan vel anbefale en familierådgiver, for de er til mye slags hjelp, har jeg erfart. Min kunne fortelle meg at jeg hadde vært utsatt for en psykopat, men så hadde det seg slik at min rådgiver hadde møtt den omtalte i mit liv også.

Jeg anbefaler deg å ikke sette deg ned og gi opp, eller gå halvveis inn i noe du garantert vil angre ræva di på at du gikk inn i. Se deg om, din ensomhet kan bare bekrftes med din egen aksept av tilstedeværelse. Du velger selv om du vil være ensom eller ikke.

Nå skal jeg ikke opptre her som en bedreviter om mangt og mye, men jeg kjente meg igjen i noe i det du skrev. Selv satte jeg inn en kontaktannonse, og jeg kunne ikke trodd det skulle kunne gå an at miraklenes tid slettes ikke var forbi. Jeg har funnet igjen troen og gnisten via at jeg har funnet en mann som bare er en drøm!! Så hvorfor skal ikke du kunne finne tilsvarende jente? Ikke vær redd for å kjenne på de vonde følelsene, de er der for å være der, men gud så skjønt når du ser en "ny vår" sammen med ett nytt bekjentskap. Det er det verdt å vente på. Sørg i mellomtiden for å få ett godt samarbeidsforhold til moren, det er det verdt å pleie, og gjør litt ekstra for barna dine, så merker du ikke så mye at du har en periode du må gå gjennom.

Lykke til, dette klarer du fint!

klem fra meg.

[Gjest Trist og forvirret]

Hei til deg som er trist og forvirret.

Har lest din story. Du bør prøve å klarne tankene slik at du finner igjen den frie viljen din, uavhengig av de to damer. Jeg registerer jo at det var problemer i ditt ekteskap FØR du forelsket deg og gikk ut. Kan hende var det lettere for deg selv også å ta den avgjørelsen når du hadde en forelskelse i bakhånd og noe å se frem til.

Tror jeg ville prøvd å være alene en tid, for å evalurere og se hva den andre (nye) gjør i din ventetilstand. Det kan være verdt å se hvor lenge det vil gå. Ikke finn deg i å være en hun på en måte regner for å være der likevel. Tror jeg kjenner meg igjen i din tankegang om at det kanskje var bedre i det forholdet du forlot. MEN jeg tror du lurer deg selv, det vil ikke "poppe opp" følelser der i tråd med det du kanskje innerst inne ønsker. Men det er en lettvin vei tilbake til en VISS trygghet. Likeså får du "raskt bearbeidet " din skyldfølelse og samvittighet. Men på feil vilkår etter min mening! Ikke gjør det, det gjør det dobbelt feil for deg og ex-kona.

Jeg var nære på å gjøre det samme som deg, men har lidd meg gjennom å innse at jeg blir alene en tid. Jeg kan vel anbefale en familierådgiver, for de er til mye slags hjelp, har jeg erfart. Min kunne fortelle meg at jeg hadde vært utsatt for en psykopat, men så hadde det seg slik at min rådgiver hadde møtt den omtalte i mit liv også.

Jeg anbefaler deg å ikke sette deg ned og gi opp, eller gå halvveis inn i noe du garantert vil angre ræva di på at du gikk inn i. Se deg om, din ensomhet kan bare bekrftes med din egen aksept av tilstedeværelse. Du velger selv om du vil være ensom eller ikke.

Nå skal jeg ikke opptre her som en bedreviter om mangt og mye, men jeg kjente meg igjen i noe i det du skrev. Selv satte jeg inn en kontaktannonse, og jeg kunne ikke trodd det skulle kunne gå an at miraklenes tid slettes ikke var forbi. Jeg har funnet igjen troen og gnisten via at jeg har funnet en mann som bare er en drøm!! Så hvorfor skal ikke du kunne finne tilsvarende jente? Ikke vær redd for å kjenne på de vonde følelsene, de er der for å være der, men gud så skjønt når du ser en "ny vår" sammen med ett nytt bekjentskap. Det er det verdt å vente på. Sørg i mellomtiden for å få ett godt samarbeidsforhold til moren, det er det verdt å pleie, og gjør litt ekstra for barna dine, så merker du ikke så mye at du har en periode du må gå gjennom.

Lykke til, dette klarer du fint!

klem fra meg.

Takk for et fint innlegg!

Problemet er jo at jeg elsker denne "nye" og fremdeles vil "vente" på henne. Hvordan kan man gjøre det uten at hun skal ta meg gitt? Jeg hater også slikt "spill" som det ofte blir ut av slik taktisk lureri..... jeg ønsker å kjøre med klare linjer og meldinger.

Huff så sliten jeg er!

[Gjest nyco]

Takk for et fint innlegg!

Problemet er jo at jeg elsker denne "nye" og fremdeles vil "vente" på henne. Hvordan kan man gjøre det uten at hun skal ta meg gitt? Jeg hater også slikt "spill" som det ofte blir ut av slik taktisk lureri..... jeg ønsker å kjøre med klare linjer og meldinger.

Huff så sliten jeg er!

Jeg skjønner at det ikke er lett å "stå" akkurat nå. Men du må bare fortsette å leve ditt liv. Du kan være klar med hva du føler, og at du er villig til å vente.

Men ikke for evig og for enhver pris. Du har tatt en fryktelig smell for det du har gjort. Om hun mener det hun sier tar hun smellen for deg og. Det ser du jo om hun går i fra det forholdet hun lever i og som hun sier ikke er bra. Poenget er at hun må gjøre det alene. Hun må "stå" hun også.

I mellomtiden må du først og fremst leve ditt liv. Med barnet ditt, familie, venner, hobbyer, jobb. Og muligheten for at det dukker opp andre. Ikke sitte og sture og bli nedtrykt uten å se noe poeng i noe.

[Gjest (ikke undertegnet)]

Takk for et fint innlegg!

Problemet er jo at jeg elsker denne "nye" og fremdeles vil "vente" på henne. Hvordan kan man gjøre det uten at hun skal ta meg gitt? Jeg hater også slikt "spill" som det ofte blir ut av slik taktisk lureri..... jeg ønsker å kjøre med klare linjer og meldinger.

Huff så sliten jeg er!

hei igjen.

Må bare oppklare en ting, jeg skrev det ikke, men mente at når du selv har valgt å vente på henne, for jeg ser du VIL det, så må du si til henne at du venter, men på utsiden av hennes liv pr i dag. Jeg er enig med nyco i at henne du er glad i, må gå ut av forholdet alene. Du skal være den hun VET er der, annen støtte skal du ikke gå inn på å gi. Når det er klart oppfattet av dere begge to at- du venter på HENNE, så tar hun og sikrer på best mulig måte å forlate sitt forhold, da har derer gitt dere selv en form for garanti , men det betinger at den er til å STOLE på. For å snu på det litt, dersom HUn hadde blitt ferdig separert først og satt ov ventet på deg, ville det ikke blitt VEL tøfft for deg/ditt om du hadde henne der rennende for å presse frem en fortgang? Ville det gått like fredelig rundt rekkehuskjøp og ex-kone og barn da? Kanskje en billedliggjøring som du kan sette ord på overfor henne for å få henne til å skjønne at hun må gå alene, men du er der?!?!

Mener likevel det jeg skrev ovenfor om å ikke være ensom uten egen deltakelse i det. Det finnes så mange fine mennesker at det er i alle fall sikkert at ALENE trenger du ikke bli. Opp med motet, finn igjen gleden så forsvinner tungsinnet og forvirringen. Den kan bare opprettholdes med å dyrke de søte minnene, forlat de en stund, de bare plager deg og hindrer deg i å se klart og fremover.

Nå fikk du akkurat en klem til av ett medmenneske, meg!

[Gjest Gerd]

Det er sikkert vanskelig å se det, men jeg tror at du er desperat på jakt etter opplevelse av varme og kjærlighet. At du fant noe av dette hos naboen, føltes bra der og da. Men du ser jo hvor mye problemer det blir ut av alt du steller med akkurat nå? Du selger sjela di fordi du har det så travelt med å oppleve kjærlighet, tror jeg. Antagelig er ingen av damene den rette for deg. Ro det hele ned, om mulig. Fristende og smigrende med en nabodame som "elsker" deg så heftig. Men det spørs om du ikke blir brukt i et spill. Besvisst eller ubevisst fra damens side. Unn deg selv bedre enn å lesses ned i problemer. De tar aldri slutt (tenker på den nye dama), tro meg, når det er så håpløst som det ser ut allerede nå. Så sats på et annet liv... men du trenger tålmodighet og et klart hode med på veien... Og det er barnet som er det aller viktigste du har å ta vare på. Finn ut hva du egentlig har bruk for, før du knytter deg til en ny dame.... Lykke til!