Ekspertsvar Kraftig PMS - hva gjør jeg?

[bib_84]

Jeg er en kvinne på 34 år som er veldig plaget av PMS.

Jeg har noen fysiske plager, som hetetokter, nattsvette, hodepine og vannansamlinger, men disse kan jeg fint leve med - det er de psykiske plagene som reduserer livskvaliteten min. I lutealfasen plages jeg med veldig tretthet, nedstemthet, angst, dårlig hukommelse og konsentrasjonsvansker, jeg blir svært gråtlabil og overfølsom for lys og lyder. Dette gjør det vanskelig for meg å fungere i hverdagen, spesielt på jobb og sosialt. I folikkelfasen forsvinner alt dette som dugg for solen og jeg føler meg som meg selv igjen. Når eggløsningen nærmer seg stiger energinivå og sinnsstemning enda flere hakk, og jeg blir nesten unormalt lykkelig og tilfreds - før jeg igjen synker helt til bunns når eggløsningen er over. Jeg har to barn, hvor yngste nå er to måneder, og under svangerskapene og før menstruasjonen er tilbake har jeg ikke disse plagene og denne svingende syklusen i humør og psyke. Jeg har derimot opplevd en mild fødselsdepresjon med førstefødte og en kortvarig svangerskapsdepresjon i andre svangerskap (fra uke 10-13).

Hormonprevensjon gjør at PMS'en forsvinner, men til gjengjeld blir jeg veldig "flat" i humøret, nedstemt og engstelig, og sexlysten blir helt borte. Jeg føler meg ikke som meg selv når jeg går på hormonprevensjon, så de siste åtte årene har jeg valgt å heller leve med PMS'en. Av hormonprevensjon har jeg forsøkt flere typer p-piller, bl.a. Loette og Cerazette, p-ring, p-plaster og hormonspiral - alle med samme bivirkninger. Jeg har også forsøkt tilskudd av kalsium og vitamin D uten at det hjalp mot PMS plagene. Min nåværende fastlege foreslo at jeg skulle begynne med legemidlet Diane i kombinasjon med Cipralex for å se om det kunne hjelpe, men jeg avsto fra dette. Min erfaring med hormonpreparater gjør at jeg ikke ønsker å begynne på det igjen, og magefølelsen min sier at SSRI preparater ikke er veien å gå (selv om jeg vet at det finnes studier som viser at det kan ha effekt). 

Med årene har jeg lært meg å takle PMS'en til en viss grad. Det som hjelper meg er å ta hensyn til min egen psyke ved å hvile masse, prøve å akseptere tingenes tilstand her og nå, samt trøste meg med at det går over. Det sosiale livet kan jeg "sette på vent" når det står på som verst, men disse plagene i lutealfasen gjør det spesielt vanskelig å fungere i jobb. Jeg har alltid hatt høyt sykefravær på grunn av de psykiske plagene PMS (og p-pille bruk) fører med seg. For å kunne få nok hvile og for å prøve å unngå å ha så høyt sykefravær har jeg stort sett jobbet deltid, selv om jeg gjerne skulle jobbet heltid av økonomiske hensyn.

Jeg har egentlig innstilt meg på at dette er noe jeg må leve med og lære meg å takle, men særlig i forhold til jobb plager det meg. Både fordi jeg ikke har mulighet til å ha en normal inntekt og fordi jeg føler meg som en belastning for arbeidsgiver og kollegaer ettersom jeg har mye sykefravær. Når denne foreldrepermisjonen er over skal jeg begynne i 100% stilling på en ny arbeidsplass. Jeg regner med at PMS'en vil melde sin ankomst når jeg etter hvert får tilbake menstruasjonen, og jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å gå i ny jobb, og også i min nye rolle som tobarnsmamma. Mitt spørsmål er derfor: hva gjør jeg nå? Hva er veien videre? Kan jeg be fastlegen om henvisning til gynekolog? Og hva kan i så fall en gynekolog gjøre? Jeg har lest litt forskning, og så vidt jeg forstår er det ikke så mange flere alternativer enn hormoner, kosttilskudd og antidepressiva. Hører gjerne dine tanker rundt dette.

Jeg er ellers frisk, og bruker ingen medisiner.

 

[usikker]

Klart du kan be om henvisning til gynekolog!

Gjerne en som er spesialist på kvinnesykdommer.

Jeg har fått god hjelp av gynekolog på Volvat. Dette er jo privat, og ganske dyrt. Men til gjengjeld fikk jeg raskt time, og meget god hjelp. 

Det vil uansett være til god hjelp for deg å snakke med en spesialist, så be om henvisning👍🏼 

[AnonymBruker]

10 timer siden, bib_84 skrev:

Jeg er en kvinne på 34 år som er veldig plaget av PMS.

Jeg har noen fysiske plager, som hetetokter, nattsvette, hodepine og vannansamlinger, men disse kan jeg fint leve med - det er de psykiske plagene som reduserer livskvaliteten min. I lutealfasen plages jeg med veldig tretthet, nedstemthet, angst, dårlig hukommelse og konsentrasjonsvansker, jeg blir svært gråtlabil og overfølsom for lys og lyder. Dette gjør det vanskelig for meg å fungere i hverdagen, spesielt på jobb og sosialt. I folikkelfasen forsvinner alt dette som dugg for solen og jeg føler meg som meg selv igjen. Når eggløsningen nærmer seg stiger energinivå og sinnsstemning enda flere hakk, og jeg blir nesten unormalt lykkelig og tilfreds - før jeg igjen synker helt til bunns når eggløsningen er over. Jeg har to barn, hvor yngste nå er to måneder, og under svangerskapene og før menstruasjonen er tilbake har jeg ikke disse plagene og denne svingende syklusen i humør og psyke. Jeg har derimot opplevd en mild fødselsdepresjon med førstefødte og en kortvarig svangerskapsdepresjon i andre svangerskap (fra uke 10-13).

Hormonprevensjon gjør at PMS'en forsvinner, men til gjengjeld blir jeg veldig "flat" i humøret, nedstemt og engstelig, og sexlysten blir helt borte. Jeg føler meg ikke som meg selv når jeg går på hormonprevensjon, så de siste åtte årene har jeg valgt å heller leve med PMS'en. Av hormonprevensjon har jeg forsøkt flere typer p-piller, bl.a. Loette og Cerazette, p-ring, p-plaster og hormonspiral - alle med samme bivirkninger. Jeg har også forsøkt tilskudd av kalsium og vitamin D uten at det hjalp mot PMS plagene. Min nåværende fastlege foreslo at jeg skulle begynne med legemidlet Diane i kombinasjon med Cipralex for å se om det kunne hjelpe, men jeg avsto fra dette. Min erfaring med hormonpreparater gjør at jeg ikke ønsker å begynne på det igjen, og magefølelsen min sier at SSRI preparater ikke er veien å gå (selv om jeg vet at det finnes studier som viser at det kan ha effekt). 

Med årene har jeg lært meg å takle PMS'en til en viss grad. Det som hjelper meg er å ta hensyn til min egen psyke ved å hvile masse, prøve å akseptere tingenes tilstand her og nå, samt trøste meg med at det går over. Det sosiale livet kan jeg "sette på vent" når det står på som verst, men disse plagene i lutealfasen gjør det spesielt vanskelig å fungere i jobb. Jeg har alltid hatt høyt sykefravær på grunn av de psykiske plagene PMS (og p-pille bruk) fører med seg. For å kunne få nok hvile og for å prøve å unngå å ha så høyt sykefravær har jeg stort sett jobbet deltid, selv om jeg gjerne skulle jobbet heltid av økonomiske hensyn.

Jeg har egentlig innstilt meg på at dette er noe jeg må leve med og lære meg å takle, men særlig i forhold til jobb plager det meg. Både fordi jeg ikke har mulighet til å ha en normal inntekt og fordi jeg føler meg som en belastning for arbeidsgiver og kollegaer ettersom jeg har mye sykefravær. Når denne foreldrepermisjonen er over skal jeg begynne i 100% stilling på en ny arbeidsplass. Jeg regner med at PMS'en vil melde sin ankomst når jeg etter hvert får tilbake menstruasjonen, og jeg er veldig spent på hvordan det kommer til å gå i ny jobb, og også i min nye rolle som tobarnsmamma. Mitt spørsmål er derfor: hva gjør jeg nå? Hva er veien videre? Kan jeg be fastlegen om henvisning til gynekolog? Og hva kan i så fall en gynekolog gjøre? Jeg har lest litt forskning, og så vidt jeg forstår er det ikke så mange flere alternativer enn hormoner, kosttilskudd og antidepressiva. Hører gjerne dine tanker rundt dette.

Jeg er ellers frisk, og bruker ingen medisiner.

 

Jeg går på brintellix som hjelper meg for min kraftige pms, og jeg skjønner ikke helt hvorfor du ikke vil gi ssri et lite forsøk. Brintellix har også den fordelen i forhold til de andre ssri at den ikke påvirker sexlysten, til opplysning. Jeg går på10 mg, som ikke er en veldig høy dose, og har ingen bivirkninger, men den gjør under på pmsen min. Før var jeg et psykisk og fysisk vrak i over en uke hver måned, nå merker jeg absolutt ingen ting til pms i det hele tatt, mensen bare dukker opp ut av det blå. Så brintellix kan være et veldig godt alternativ og bedre enn de andre ssri, på grunn av det med sexlysten. Og jeg opplever det virker like godt på pms som cipralex da jeg har prøvd det også til sammenlikning.

Anonymkode: d7d24...fd7

[Mette Moen, Gynekolog]

PMS er ulike symptomer som opptrer regelmessig i tiden før menstruasjonen (lutealfasen), evt helt fra eggløsning til menstruasjon, altså i nesten to uker. De ulike symptomer er godt beskrevet i ovennevnte brev.

De fleste preparater er forsøkt. Men det er fortsatt uprøvde behandlinger:

Uten resept:

• B-6 vitamin i dose på 50-100 mg

• Johannesurt 900 mg

• Vitus agnus castus 20-40 mg

Med resept:

• Aldactone 100mg

• P-pillen Yaz (ikke Diane !)

SSRI-preparater

• Disse ‘lykkepiller’ er helt klart den mest effektive og best utprøvde behandlingen. Pillene er ofte effektive ved inntak bare i den plagsomme perioden, men noen må ta dem uten avbrudd. (Jeg har ikke sett studier på brintellix, vortioxetin)

  • Fluoxetin, Paroxetin, Citalopram 10-20mg

  • Sertralin 25-50 mg

GnRH-analoger

• Stopper hormonproduksjonen og setter kvinnen i en kunstig overgangsalder. Det løser problemet, men det kan absolutt ikke anbefales da det medfører nye og alvorligere plager.

• Det kan gis tilleggsbehandling med hormoner som ofte opphever virkningen.

Du kan gjerne be din fastlege om henvisning til gynekolog, de er alle ‘spesialister på kvinnesykdommer’. Du behøver ikke å søke til et privat senter med høye priser. Det er ofte lang ventetid hos gynekologer med avtale, men du har god tid i og med at din baby bare er to måneder.

Det er hjelp å få, og SSRI er nok den beste løsning for deg. Jeg forstår ikke din motvilje mot å forsøke det. Det er stor sjanse for at det virker.

Lykke til, vennlig hilsen Mette

[bib_84]

Takk for svar. Min motvilje mot SSRI bunner vel bare i frykt for bivirkningene, men jeg skjønner at det er dumt å ta sorgene på forskudd dersom dette er et legemiddel som mest sannsynlig vil hjelpe. Vil det være lurest å starte eventuell behandling i samråd med gynekolog, eller tenker du at jeg like greit kan gå kun til fastlegen?

[Mette Moen, Gynekolog]

Du kan gå til fastlegen for resept og husk at du bare behøver å ta det i den periode hvor du forventer symptomer. Lykke til. Vennlig hilsen Mette

 

PS gi tilbakemelding om effekt!

[bib_84]

Hei igjen,

jeg har et nytt spørsmål angående dette med PMS. Mitt yngste barn er nå fire måneder, jeg har enda ikke fått tilbake menstruasjonen, men jeg tror jeg likevel har PMS - er dette mulig?

Jeg kjente det første gang i begynnelsen på mai, da hadde jeg flere symptomer på PMS, både fysiske og psykiske. De ga seg etter en ukes tid og jeg var overbevist om at menstruasjonen snart ville komme, men det gjorde den altså ikke. Nå har jeg hatt det på samme måte i noen dager, og når jeg ser i kalenderen stemmer det jo overens med en normal syklus. 

Kan det stemme at syklusen på en måte er i gang selv om jeg ikke fikk menstruasjon etter første PMS, eller er det mer sannsynlig at det hele skyldes noen (veldig) dårlige dager og tilfeldigheter?

(Etter første svangerskap kom menstruasjonen tilbake etter fem måneder).

 

[Mette Moen, Gynekolog]

Nei, det stemmer ikke. PMS opptrer kun etter eggløsning, og da vil det komme menstruasjon innen 14 dager hvis man ikke er gravid.

Jeg går ut fra at du ikke bruker hormonell prevensjon?

Hilsen Mette

[bib_84]

Hei! En oppdatering fra meg.

Menstruasjonen kom tilbake da babyen var seks måneder (er nå ti måneder). Jeg bruker ikke hormonell prevensjon, fikk satt inn Gynefix kobberspiral etter første menstruasjon.

De to første syklusene brukte jeg på å konstatere at PMS-plagene var som før, og fikk så resept på Fluoxetin fra fastlege. Tok 20mg daglig med oppstart 12 dager før forventet mens. Jeg merket effekt på nedstemthet og angst, men ingen effekt på konsentrasjonsvansker, stort søvnbehov, overfølsomhet for lys/lyd og heller ikke på de fysiske symptomene (oppblåst, magesmerter, hetetokter osv.) Dessverre fikk jeg bivirkninger i form av redusert appetitt og kvalme som gjorde at jeg ikke klarte å ta de i mer enn åtte dager. 

Nå har jeg hentet ut Escitalopram 5mg for å prøve i denne syklusen for å se om jeg tolererer de bedre. Men så lurer jeg på: jeg kan kanskje ikke forvente at et antidepressivt legemiddel hjelper mot flere symptomer enn nedstemthet og angst? De dagene jeg gikk på Fluoxetin merket jeg godt at jeg ikke så like svart på ting som ellers under PMS, men jeg følte meg veldig "flat" og likegyldig, og kombinert med de andre PMS plagene og bivirkningene av medisinen fungerte jeg ikke nevneverdig bedre enn før. 

Jeg har lest teorier om at PMS plager kan skyldes østrogendominans og at tilførsel av progesteron kan hjelpe. Jeg ser du har en artikkel i Tidsskriftet hvor dere betviler effekten av progesteronbehandling mot PMS og peker på at studiene som er gjort på området har svakheter - men har teorien om østrogendominans som årsak til PMS hold i skolemedisinen også, eller er det kun alternative behandlere som tar utganspunkt i det? Mye av det jeg leser om østrogendominans er veldig gjenkjennbart i min egen situasjon og jeg skulle gjerne gjort et forsøk på å behandle årsaken til problemet istedet for å ta medisin som bare demper noen av symptomene, men samtidig ønsker jeg jo å søke hjelp innen det tradisjonelle helsevesenet fremfor hos alternative behandlere.

Endret 23. november 2018 av bib_84

[Mette Moen, Gynekolog]

Det er vel ikke mange gynekologer som tror på det med 'østrogendominans'? En studie har vist at PMS kan behandles med meget store doser av østrogen (jeg tro at det var 200 mikrogram plaster). Høyeste nivå av østrogen er i dagene før eggløsning, og det er først etter eggløsning at det kommer PMS. Det er i den fase hvor det produseres progesteron (og også østrogen), og en teori går på at det er et nedbrytningsprodukt av progesteron som fremkaller PMS.

Vennlig hilsen Mette