Pøve i det lengste ??

[Gjest Tristesse]

Hei og takk for mange fine innlegg!

Jeg har vært samboer med dama de siste 4 åra. Hun har en bakgrunn(misbruk) som gjør henne noe ustabil, og hvor sexlivet har vært noe bedre enn ingenting. Vi har i snitt hatt sex 3 ganger i kvartalet. Dette er utrolig slitsom for meg, for for meg er sex viktig for å opprettholde følelsene, og gnisten. Dermed så har mine følelser for henne vært både opp og ned, men egentlig hele veien mye ned. Likevel er jeg glad i henne for hennes positive egenskaper, men som sagt, hun er ikke spes. sosial, og vi har nesten ikke sex. Derfor hat keg følt det som at vi er to gode venner, som deler bo, og regninger. Så kommer antiklimakset: Hun forelsket seg i en annen type.......

Hun bedyrer at det ikke er noe "sexuelt", og jeg må tro henne, på at det derfor er virklelige følelser i bildet. Jeg flyttet ut, og nå etter 2 mnd sier hun at hun er ferdig med ham, og vil ha meg tilbake....Jeg vet hun er glad i meg som person, men jeg vet samtidig at jeg er en enorm støtte for henne, nærmest som en hobbypsykolog, som også betaler for hennes husvære. Nå sitter jeg her, og føler meg helt tom innvendig, redd for å bli ensom, sexuelt frustrert, redd for å miste en god venn, men innser vel egentlig at jeg bør slå opp, men...Gjør jeg det rette, eller bør vi prøve i det lengste ???

[Gjest nyco]

Nei fankern heller. Hva med neste gang hun forelsker seg??

Du har tenkt tanken selv. Finn deg ei dame som passer deg bedre, ikke ei som bruker deg under påskudd av å være misbrukt!

[Gjest værelittanonymidag]

Huff... trur du bare skal avslutte det forholde der jeg.. det blir nok å slite på deg psykisk å det e ikke bra!! Hvis hun har forelska seg før, hva hvis hun gjør det igjen??? Hva skjer da??? Gjør det som i lengden er best for deg. Det ser kanskje ikke så lyst ut nå hvis du gjør det slutt.. men om ei stund er nok alt bedre.. Lykke til!! *klem*

[Nico68]

Jeg anbefaler deg å lese litt her http://hjem.sol.no/groped68/?noframe for å forstå henne litt bedre. Det at hun forelsker seg/flytter fokus er ikke unomalt når en har vært misbrukt, og dette skjer som regel når ting begynner å bli vanskelige mellom dere. Kanskje du kommer for tett på følelsene hennes?

Tillit og kommunikasjon er stikkordene. Jeg har forøvrig vært gift i 10 år med ei som var misbrukt før jeg traff henne og kjenner meg svært godt igjen.

Mvh

Nico

[Nico68]

Nei fankern heller. Hva med neste gang hun forelsker seg??

Du har tenkt tanken selv. Finn deg ei dame som passer deg bedre, ikke ei som bruker deg under påskudd av å være misbrukt!

Sett deg litt mer inn i problematikken før du kommer med "gode råd".

[Gjest nyco]

Sett deg litt mer inn i problematikken før du kommer med "gode råd".

Den som skrev innlegget skal også ha et liv! Her var det bekymring for seg selv og sin egen helbred, skal det bare oversees fordi dama er misbrukt??

Når man begynner å føle seg som terapeut og psykolog for sin partner, og i tillegg blir kasta rundt, da har man fanken meg lov å si takk for seg, og anbefale den som sliter å ta tak og hjelpe seg selv.

Ellers risikerer man å bli sittende som oppvridd klut selv resten av livet!

[Nico68]

Den som skrev innlegget skal også ha et liv! Her var det bekymring for seg selv og sin egen helbred, skal det bare oversees fordi dama er misbrukt??

Når man begynner å føle seg som terapeut og psykolog for sin partner, og i tillegg blir kasta rundt, da har man fanken meg lov å si takk for seg, og anbefale den som sliter å ta tak og hjelpe seg selv.

Ellers risikerer man å bli sittende som oppvridd klut selv resten av livet!

Beklager kommentaren min, men vi ble blitt provosert.

Jeg har jobbet med dette teamaet så lenge at jeg ser saken litt annerledes. Når man på et eller tidspunkt får vite at partneren er misbrukt, må man selv gjøre seg opp en mening om man klarer å forholde seg til misbruket. Ikke alle klarer det, og det er en ærlig sak. Det nytter imidlertid ikke å være hobbypsykolog fordi jeg som partner overhode ikke har noen mulighet til å få henne til å bearbeide overgrepene. Hun må selv ta initiativet, og jo mer jeg presser på for å få henne til å fortelle, jo mindre blir det sagt. Jeg kan imidlertid lage rammevilkår som er trygge og som gjør at hun får tilstrekkelig tillit til meg til å fortelle meg om overgrepene.

De som velger å fortsette forholdet må være klar over de senvirkninger (post traumatiske stressreaksjone) som kommer. For vår del tok det 10 år før vi var klar over at det var misbruket som var roten til at vårt forhold skrantet, les krangling, sjalusi, eiertrang, utroskap etc etc.

Poenget mitt er at seksuelt misbruk er så komplisert at man kan ikke bare slenge ut kommentarer i hytt og pine før man har satt seg inn i problemstillingen.

[Gjest nyco]

Beklager kommentaren min, men vi ble blitt provosert.

Jeg har jobbet med dette teamaet så lenge at jeg ser saken litt annerledes. Når man på et eller tidspunkt får vite at partneren er misbrukt, må man selv gjøre seg opp en mening om man klarer å forholde seg til misbruket. Ikke alle klarer det, og det er en ærlig sak. Det nytter imidlertid ikke å være hobbypsykolog fordi jeg som partner overhode ikke har noen mulighet til å få henne til å bearbeide overgrepene. Hun må selv ta initiativet, og jo mer jeg presser på for å få henne til å fortelle, jo mindre blir det sagt. Jeg kan imidlertid lage rammevilkår som er trygge og som gjør at hun får tilstrekkelig tillit til meg til å fortelle meg om overgrepene.

De som velger å fortsette forholdet må være klar over de senvirkninger (post traumatiske stressreaksjone) som kommer. For vår del tok det 10 år før vi var klar over at det var misbruket som var roten til at vårt forhold skrantet, les krangling, sjalusi, eiertrang, utroskap etc etc.

Poenget mitt er at seksuelt misbruk er så komplisert at man kan ikke bare slenge ut kommentarer i hytt og pine før man har satt seg inn i problemstillingen.

Den er grei :0)

Jeg skjønner selvfølgelig problematikken, og jeg skulle tatt meg bryet med å gi et mer utfyllende svar når jeg først svarte, men men...

Det som fikk meg til å reagere på innlegget var at det virket som den det gjaldt forklarte sin egen oppførsel med misbruket. Da mener jeg man har kommet langt i forståelsen av det som skjer som en følge av misbruk. Og derfra er det et spørsmål om også selv å ta et ansvar for sin egen situasjon, ikke bruke misbruket som unskyldning hver gang man bevisst gjør noe "galt".

De fleste mennesker sitter med traumatiske opplevelser av en eller annen sort. Det som for en er bagateller, er for en annen en livskrise av dimensjoner og gir store følger i videre håndtering av alle mulige situasjoner.

For egen del gikk det et lys opp når jeg så sammenhengen mellom mine "traumer", og min behandling av andre rundt meg. Med den innsikten kom også forståelsen av at jeg "brukte opp" folk rett og slett. Og dermed kunne jeg selv styre problemene og ta et ansvar. Ikke bare suse rundt og lesse alt over på andre. Det jeg leita etter fant jeg rett og slett i meg selv.

En smertefull, men i høy grad lærerik prosess som har gitt meg og mine utrolig mye bra! :0)