Ekspertsvar Kan man få skader etter harde slag mot underlivet?

[AnonymBruker]

Jeg var desverre i en situasjon for litt over 2 år siden hvor jeg ble slått harde slag av partneren i skrittet. Det gjorde ganske så vondt. Forholdet er forlengst over. Men jeg har aldri sjekket meg hos lege anngående om jeg kan ha fått noen skader av det. Jeg regner med at man tåler mer enn man tror og at vi damer er ganske beskyttet selv om jeg fikk gjentatte ganske harde slag med knyttneve i skrittet. 

Ville jeg merket det om noe var galt i ettertid? Kan dette fysisk sett fått bra eller burde jeg ha spurt legen om ultralyd? 

Jeg høres sikkert hysterisk ut. Men jeg har i etterkant av dette slitt med den psykiske delen også. Redsel for at noe er galt. Redsel for å ha sex osv. 

Dette er mulig sjokkerende å lese om hvordan jeg har latt meg behandle. Det er derfor jeg ikke vil si alt det til legen. 

Hilsen meg. 

Anonymkode: 77ddc...ebe

[cilie]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var desverre i en situasjon for litt over 2 år siden hvor jeg ble slått harde slag av partneren i skrittet. Det gjorde ganske så vondt. Forholdet er forlengst over. Men jeg har aldri sjekket meg hos lege anngående om jeg kan ha fått noen skader av det. Jeg regner med at man tåler mer enn man tror og at vi damer er ganske beskyttet selv om jeg fikk gjentatte ganske harde slag med knyttneve i skrittet. 

Ville jeg merket det om noe var galt i ettertid? Kan dette fysisk sett fått bra eller burde jeg ha spurt legen om ultralyd? 

Jeg høres sikkert hysterisk ut. Men jeg har i etterkant av dette slitt med den psykiske delen også. Redsel for at noe er galt. Redsel for å ha sex osv. 

Dette er mulig sjokkerende å lese om hvordan jeg har latt meg behandle. Det er derfor jeg ikke vil si alt det til legen. 

Hilsen meg. 

Anonymkode: 77ddc...ebe

Så lenge alt virker bra, så er sikkert alt i orden. Hvis du ikke kommer deg videre fra det som skjedde, må du søke profesjonell hjelp - som mange her inne har rådet deg til - evt bare innse og leve med at «ting tar tid» og at tiden forhåpentligvis vil hjelpe. Det er bare dumt å tenke på at du kan ha fått skader to år tilbake om du ikke har noen symptomer på det i dag. Ved å stadig ha nye innfallsvinkler til det som skjedde, tror jeg du dessverre bare holder hele saken varm. Tror du at du kan ha blitt skadet, er det selvfølgelig eneste løsning å oppsøke lege. 

[AnonymBruker]

29 minutter siden, cilie skrev:

Så lenge alt virker bra, så er sikkert alt i orden. Hvis du ikke kommer deg videre fra det som skjedde, må du søke profesjonell hjelp - som mange her inne har rådet deg til - evt bare innse og leve med at «ting tar tid» og at tiden forhåpentligvis vil hjelpe. Det er bare dumt å tenke på at du kan ha fått skader to år tilbake om du ikke har noen symptomer på det i dag. Ved å stadig ha nye innfallsvinkler til det som skjedde, tror jeg du dessverre bare holder hele saken varm. Tror du at du kan ha blitt skadet, er det selvfølgelig eneste løsning å oppsøke lege. 

Det må ha gått bra. Men det var ganske harde slag og smerten kjennes ennå selv om den ikke kjennes på en måte. 

Det er tungt å ha tillit til andre igjen etter det. Men har innsett at det kan ta tid. Jeg føler meg ganske overkjørt på en måte. Men jeg tror at damer er mer beskyttet med slag enn hva menn er, når det gjelder slag direkte opp i skrittet/ underliv. 

Anonymkode: 77ddc...ebe

[Mette Moen, Gynekolog]

Det er trist å høre om dine opplevelser og at du ikke har fått profesjonell hjelp til å komme videre, men det er aldri for sent. Jeg håper at du kan ta det opp med din fastlege og få henvisning til instans som kan hjelpe deg.

Med hensyn til evt underlivsskade, så kan jeg garantere at det ikke har skjedd varig skade. Ved voldsomme slag kan det komme blødning i vevet, men det forsvinner etter hvert og etterlater ikke varig skade. Tenk hva som kan skje ved en fødsel! Det er ikke mulig ved ytre påvirkning å skade de indre organer som skjeden, livmor og eggstokker, og det er ikke mulig å fremkalle abort med slag. Det er altså ikke grunn til ultralyd.

Hvis du er over 25 år blir du oppfordret til å ta celleprøve og i den forbindelse kan du spørre om alt ser normalt ut. Så er du ekstra beroliget?

Jeg håper inderlig at du kan få hjelp til å behandle det psykiske traumet, ofte heler det ikke av seg selv.

Vennlig hilsen Mette

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Mette Moen, Gynekolog skrev:

Det er trist å høre om dine opplevelser og at du ikke har fått profesjonell hjelp til å komme videre, men det er aldri for sent. Jeg håper at du kan ta det opp med din fastlege og få henvisning til instans som kan hjelpe deg.

Med hensyn til evt underlivsskade, så kan jeg garantere at det ikke har skjedd varig skade. Ved voldsomme slag kan det komme blødning i vevet, men det forsvinner etter hvert og etterlater ikke varig skade. Tenk hva som kan skje ved en fødsel! Det er ikke mulig ved ytre påvirkning å skade de indre organer som skjeden, livmor og eggstokker, og det er ikke mulig å fremkalle abort med slag. Det er altså ikke grunn til ultralyd.

Hvis du er over 25 år blir du oppfordret til å ta celleprøve og i den forbindelse kan du spørre om alt ser normalt ut. Så er du ekstra beroliget?

Jeg håper inderlig at du kan få hjelp til å behandle det psykiske traumet, ofte heler det ikke av seg selv.

Vennlig hilsen Mette

Takk så mye for svar!. 

Er betryggende å høre at dette ikke kan ha gitt varig skade i underlivet. Jeg hadde ikke en anelse om dette med underliv og slag og skader. Men godt å bli betrygger nå med at jeg kan slappe av når det gjelder det. 

Jeg har pratet med legen om litt av det som skjedde men har ikke orket å få langt i detalj. Jeg trodde at jeg hadde noe psykisk etter dette. Men han sier at jeg har en stressrelatert belastning som jeg kan klare å få bukt med selv dersom jeg forsøker å slappe av hver gang de vonde tankene og minnene kommer. Men er enig med deg i at det er vanskelig å bearbeide alt dette alene. Og selv om jeg glemmer det nesten iblant så dukker det plutselig intenst opp tilbake igjen. Det er noen sår som er der hele tiden på en måte. Men jeg skal til en vanlig kontroll hos legen i midten av måneden så skal ta det opp med han da. .

Takker så mye for svar og jeg håper at jeg kommer over det som skjedde. Jeg er iallefall glad for at jeg ikke kan ha tatt fysisk skade av de harde slagene jeg ble påført. 

Takk så mye for et bra svar. 

Hilsen meg 

Anonymkode: 77ddc...ebe

[Mette Moen, Gynekolog]

Så godt hvis du nå føler deg trygg ved at underlivet ikke har tatt skade. Hilsen Mette

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Mette Moen, Gynekolog skrev:

Så godt hvis du nå føler deg trygg ved at underlivet ikke har tatt skade. Hilsen Mette

Takk for raskt svar. Ja da vet jeg at jeg ikke har fysiske skader etter det. Og det er betryggende for meg å vite. Takk! . 

Anonymkode: 77ddc...ebe

[cilie]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det må ha gått bra. Men det var ganske harde slag og smerten kjennes ennå selv om den ikke kjennes på en måte. 

Det er tungt å ha tillit til andre igjen etter det. Men har innsett at det kan ta tid. Jeg føler meg ganske overkjørt på en måte. Men jeg tror at damer er mer beskyttet med slag enn hva menn er, når det gjelder slag direkte opp i skrittet/ underliv. 

Anonymkode: 77ddc...ebe

Ja, du får tenke at det nok blir bedre jo mer tid som går. Det er kjipt å tenke mye på det man ikke får gjort noe med. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, cilie skrev:

Ja, du får tenke at det nok blir bedre jo mer tid som går. Det er kjipt å tenke mye på det man ikke får gjort noe med. 

Jeg håper det @cilie. 

Jeg fikk iallefall svar på dette som jeg har gått rundt å vært bekymret for. Altså om jeg hadde fysiske innvendige skader av det. Det er jo egentlig logisk at det må ha gått bra, men jeg følte at slagene var så ekstremt harde at jeg ble tankefull om det disse to årene. Men nå kan jeg iallefall slå meg til ro med den fysiske delen. Og det er godt å slippe å tenke på  

Det som gjenstår er det psykiske. Jeg føler at livet mitt har gått videre på sett og vis selv om jeg sliter med enkelte ting rundt dette som jeg opplevde i det forrige forholdet mitt. Jeg kan nesten glemme det i perioder, men inni meg så kjenner jeg det som "et sår i sjelen og verdigheten min" som stikker meg selv om jeg føler meg over han. Og så skal det ikke så mye til for at de vanskelige følelsene blomstrer for fullt igjen. Bare av å se en av plassene vi pleide å ferdes, se minner, se ting som påminner meg om han, eller bare av å  tenke på å oppsøke arenaer som får meg til å tenke på det, -det får meg til å bli helt kvalm og dårlig, og jeg blir både trist, lei meg og fortvilt i perioder av det. Jeg har aldri anmeldt han selv om politiet ringte meg flere ganger og oppfordret meg til det. Men jeg sliter med den ikke-verdige behandlingen som han ga meg. Men gjort er gjort. Er min feil at jeg lot han behandle meg dårlig også. Men kommer til å nevne det til legen neste gang om han kommer innpå hvordan det går med stresset mitt. Legen sier at jeg får bilder i hodet, og alle mulige plager pga stressrelatert pga de vanskelige situasjonene. Og at det er ikke noe psykisk galt med meg. Det tror jeg på. Men jeg tror at jeg sliter ekstra hardt og at det kan bli vanskelig å bearbeide dette alene. Men jeg er lykkelig også. Så vil vel si at jeg føler meg litt videre selv om jeg ikke har funnet mannen i mitt liv og selv om dette sitter litt som et slags "psykisk sår" inni meg. 

Takk for svar  

Anonymkode: 77ddc...ebe