Pendling i forhold.

[piapus]

Kjære Solveig og andre.

Jeg sliter med en ting i forholdet som jeg håper noen kan hjelpe meg med. Samboeren min og jeg har vært sammen i snart 3 år,men bare bodd sammen i snart 1 år. Problemet mitt er at han er mye borte. Han har en pendler-jobb, hvor det kan oppstå ting som gjør at hans hjemmreise kan bli utsatt. Da blir jeg alltid sur. Jeg savner han mye,misunner andre par som er sammen hver helg, og er lei av å måtte takle alle ting på egenhånd.

Vi har snakket og kranglet mye om dette. I tillegg til jobben har han endel interesser som krever at han reiser noe i fritiden. Siden jeg selv har jobb kan jeg ikke alltid reise med han. Han sier at dette er han og at jeg må lære meg å leve med alle hans sider. Han mener selv han ikke ville trivdes i en 9-16-jobb,eller med andre interesser.

Selv om jeg har et eget nettverk rundt meg, og egne interesser er det ingenting som kan erstatte nærværet av han. Jeg har vurdert et evnt brudd,men har kommet frem til at dette er jo den store kjærligheten! Jeg ønsker å endre min måte å tenke på slik at jeg ikke blir deprimert hver gang han reiser,eller teller timer vi får sammen vs ikke sammen.

Håper det finnes råd for meg. Kansje er det noen pendlere/samboere til pendlere her som har noen gode tips?

[Gjest Siaiei]

Det eneste som nytter, tror jeg, er at du innser fakta. Din samboer er som han er, du er som du er. Når det ikke harmonerer, må du enten bryte forholdet eller innrette deg etter tingenes tilstand, så ubønnhørlig er virkeligheten.

Hver eneste en av oss har vel forsøkt å forandre partneren, slik at han/hun skal bli slik vi ideelt kunne tenke oss ham/henne. Men vi må innse at vi kan ikke forandre et annet menneske! Kun veldig små justeringer er mulig, vel å merke hvis vedkommende ønsker det selv. Din samboer vil neppe bytte jobb og interesser for at du skal bli fornøyd med ham! Like lite som du vil skaffe deg like mye aktivitet på egen hånd som ham, for å matche hans livsstil. Det er bedre å innse slike ting raskt, enn å sutre i årevis eller resten av livet pga at partneren ikke er slik eller sånn...

[Gjest nonan]

Det eneste som nytter, tror jeg, er at du innser fakta. Din samboer er som han er, du er som du er. Når det ikke harmonerer, må du enten bryte forholdet eller innrette deg etter tingenes tilstand, så ubønnhørlig er virkeligheten.

Hver eneste en av oss har vel forsøkt å forandre partneren, slik at han/hun skal bli slik vi ideelt kunne tenke oss ham/henne. Men vi må innse at vi kan ikke forandre et annet menneske! Kun veldig små justeringer er mulig, vel å merke hvis vedkommende ønsker det selv. Din samboer vil neppe bytte jobb og interesser for at du skal bli fornøyd med ham! Like lite som du vil skaffe deg like mye aktivitet på egen hånd som ham, for å matche hans livsstil. Det er bedre å innse slike ting raskt, enn å sutre i årevis eller resten av livet pga at partneren ikke er slik eller sånn...

Kunne ikke vært mer enig...

[Gjest Teletuten]

I tilfelle dere ikke gjør det allerede: Snakk masse sammen i telefonen, gjerne flere ganger hver dag! Dere prater jo sammen hver dag når dere er sammen også, ikke sant? Hvis dere ikke klarer å prate om trivilelle ting og "dra med kjæresten inn" i hverandres hverdag over telefonen, så tyder det på at dere kan få framtidige kommunikasjonsproblemer også når dere er sammen...

Gi blaffen i telefonregningen, det er viktigere å holde på et godt forhold. Jeg og min kjære synes i hvert fall dette lindrer savnet en del. Og hvis du synes synd på deg selv iblant, tenk på dem som ikke har noen kjæreste i det hele tatt, selv om de ønsker det. DET er mye verre.

[piapus]

I tilfelle dere ikke gjør det allerede: Snakk masse sammen i telefonen, gjerne flere ganger hver dag! Dere prater jo sammen hver dag når dere er sammen også, ikke sant? Hvis dere ikke klarer å prate om trivilelle ting og "dra med kjæresten inn" i hverandres hverdag over telefonen, så tyder det på at dere kan få framtidige kommunikasjonsproblemer også når dere er sammen...

Gi blaffen i telefonregningen, det er viktigere å holde på et godt forhold. Jeg og min kjære synes i hvert fall dette lindrer savnet en del. Og hvis du synes synd på deg selv iblant, tenk på dem som ikke har noen kjæreste i det hele tatt, selv om de ønsker det. DET er mye verre.

Tusen takk til Teletuten.

Det var et fantastisk godt tips. Vi snakker allerede noe i tlf når han er vekke,men kansje ikke nok? Det var et godt tips å tenke på de som ikke har noen,verken på deltid eller heltid....Så atter en gang; hjertelig takk.(P.S; godt å høre at det er flere av oss der ute.)

Mange klemmer.