Kan man/bør man tillate kontakt med exkjæreste?

[Guerrito]

Jeg er sammen med verdens herligste mann, jeg stoler på han 100 %, jeg er ikke en sjalu person ( ikke mer en vanlig i allefall for å si det slik) men han har ganske spesiell kontakt med sin x. De var sammen i 7 år, hun var utro mot han , mest sannsynlig flere ganger,, såret han osv, da det til slutt ble slutt så ble hun fra seg over at han ikke skulle ha noe mer kontakt med henne- slik at han tillot det- de bor ikke i samme land... men de møttes minst hvert år og de hadde sexuell relasjon de gangene, hun begynte å komme å besøke han hver sommer- inntill han fikk kjæreste etter noen år. men da det tok slutt med kjæresten kom hun igjen og da han på det tidspunktet gikk gjennom en familielærlivskrise så  ble de fristet til å forsøke å bli sammen igjen- han sier det var da han virkelig fikk bekreftelse på at han ikke hadde flere romantiske følelser for henne. Men de fortsatt kontakten og hun kommer hver sommer fordi hun også er så knyttet til hans familie da hun har problemer med sin egen... jeg har også fått vite via en god felles venninne av oss at xen spiller en del på hans følelser. når hun har dårlig råd har det hendt han har sendt penger osv. Når hun sliter med sin familie har han ringt eller trøstet henne osv osv.

Han sier de bare er venner og det tror jeg på, han sier de er som bror og søster hvorpå jeg sa " men det er dere ikke" hvorpå han sa seg enig i det. Han har bilder og videoer av hennes besøk og dersom det hadde vært en kompis på besøk hadde han jo selvfølgelig ikke gjort det på den måten. Heller ikke med sin søster som han har veldig god kontakt med- men det hadde sett veldig rart ut om han filmet søsteren sin på samme måte- så NEI de er ikke som bror og søster de er som xer som er venner og det ER anderledes ( jeg har jo selv xer jeg har vært venner med i etterkant og vet jo dette selv).

Jeg har tidligere gitt utrykk for at jeg ikke er interessert i å møte henne men at han gjerne må det- jeg eier han ikke ( og jeg stoler på han hvis ikke hadde jeg ikke giddet å være sammen med han). Han sier da at han ikke vil møte henne uten meg - så svarte jeg bare at det er da hans valg ikke mitt for jeg nekter han det ikke. Jeg skal IKKE ha på meg at det er pga meg at han ikke kan se henne. Han må finne ut av dette selv. I en ideell verden skulle han for min del, ikke ønske å ha mer kontakt med henne på den måten han har. Jeg har selv kontakt med en x men bare sånn " håper det går bra, ja takk hva med deg" og gratulasjoner på bursdagen og kanskje en kaffe  en time annethvert år ute et sted for å oppdatere på livene og snakke om gamle kjente.Vi snakker aldri om vårt tidliger forhold men vi snakker om våre nåværende men alltid positivt ( vi utleverer aldri partnerne våre negativt).

Jeg vet at han er glad i xen sin, føler et bånd med henne særlig på grunn av det som skjedde den gangen ( familiekrisen- et nært familiemeldem som hun også stod nær), han har medfølelse med henne fordi hun ikke alltid har det så lett osv, men en dag sa han " du må kanskje belage deg på å møte henne altså for  kan hende hun blir invitert i bryllupet til søster. DA skjedde det noe med meg som jeg synes er uforklarlig! For jeg har virkeig forsøkt å tenkte tanken at jeg skulle godta henne, godta at hun trenger han og hans familie- men der gikk alikevel tydeligvis min grense da det ble satt på spissen! Jeg kan jo ikke bestemme hvem noen skal be i et bryllup.- men jeg fant ut at da er det best jeg ikke kommer. 

Jeg har tenkt det kanskje dreier seg om at jeg ikke stoler på henne- det gjør jeg heller ikke- fordi jeg ikke kjenner henne OG jeg vet hun spiller på hans følelser osv men jeg stoler på han.

Så har jeg tenkt- er det fordi jeg tenker hun " tar litt av den plassen jeg skal ha"? med hans omtanke også hans familie? Jeg kan jo uansett ikke bestemme om hans familie skal ha kontakt med henne eller ike- noe jeg heller ikke vil bestemme.

Han har sagt noen ganger at det er viktig for han hva jeg føler, men har ikke visst hva jeg skulle si for jeg er ikke vant til å være sjalu OG jeg vil ikke bestemme over hans liv. Dersom det er viktig for han å ha kontakt med henne OG møte henne i ny og ne så skal ikke jeg være den " dama som nekter " også ender det over tid med at han blir furt over det... Men jeg bestemte meg for å være ærlig å si at jeg ikke vet hvorfor jeg blir sjalu på dette men at jeg tydeligvis ikke takler det, at han gjerne må ha kontakt med henne, møte henne det er hans valg, men at  verken han eller noen andre kan velge om JEG vil møte henne. Det er mitt valg.

Jeg sa jeg ikke kan love at jeg noen gang blir 100% konfortabel med det- men at det er viktg for meg det som er viktig for han. Han sa da at vel da kommer i allefall ikke zxen å besøker han i sommer- hvorpå jeg sier at det er hans valg for jeg nekter han ikke det MEN at jeg ikke vil være der når hun eventuelt er her. Kanskje det er urimelig av meg- men om han hadde sagt at xen da kom for å besøke han så hadde jeg bare holdt meg unna og ikke brukt det mot han. Mulig han er redd for akkurat det- men jeg kan ikke gjøre annet enn å si hva jeg tenker og føler rundt det. Han sa at han ikke vl gjøre noe som går utover oss.

Helt ærlig ser jeg ikke på " forholdet " deres som sunt. På meg virker det som det går én vei- hun har behov for kontakt med han og familien fordi hun sliter med sin familie, hun har til tider dårlig råd og han sender litt penger , hun ringer han når hun har det vanskelig fordi han er hennes nærmest sånn sett-- så klart ofte er det sånn at nesten ikke kjenner deg bedre enn en kjæreste/xkjæreste- men jeg ser ikke på ette forholdet som sunt. Hans behov er at hun hadde en relasjon til en som stod han veldig nær og som døde, de kan mimre om det osv. Jeg vil selvfølgelig ikke ta fra han det.

Han mener hun ville likt meg osv- og det får meg til å føle meg egoistisk men det er ikke hans feil.

Jeg sliter litt med å ha dårlig samvittighet for å ønske endring i hans liv-OG hennes liv- men kom fram til at det ikke er min oppgave å ta hensyn til hennes følelser.

Jeg leser råd fra samlivseksperter på nett der noen sier at man må kunne godta at kjæresten er venner med en x dersom alt er avklart romantisk, fordi man har bånd med noen man har vært sammen med lenge osv- men også de samlivsekspertene som sier at kjæresten må ta hensyn til den nye kjæresten osv... det altså ingen fasisvar å finne....

  Jeg er ikke redd for å miste han til henne, jeg er ikke sjalu på at de har hatt sex-for å si det sånn. For meg merker jeg det kan bli et problem- men er jeg rett og slett urmimelig her?

Hilsen

Forvirret

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[AnonymBruker]

Med den historien der skjønner jeg godt at du ikke ønsker at de ikke skal treffes. 

Anonymkode: 02f18...619

[Gjest Mina1]

Dette minner om min eks sin historie i mitt siste forhold. Jeg taklet det ikke. Det var ikke bare ren sjalusi men jeg gikk med en tro på at han aldri kunne binde seg seriøst i et forhold med meg offentlig og skikkelig, når han hadde en slik relasjon. Jeg husker at jeg forsøkte så godt jeg kunne å takle det uten å si noe særlig om det i fire måneder, og plutselig ble det for mye for meg. Og da vet jeg at jeg taklet det feil, med å si en del dumme ting pga jeg ble så usikker under et av treffene deres. Per i dag, så tenker jeg iblant: tenk om jeg treffer en ny med slik kontakt med sin eks: kunne jeg ha taklet det bedre? Jeg har kommet frem til at jeg tror det er best å trekke seg tilbake og bort fra slike relasjoner hvor eksen lever for dypt i livet hans. 

[Guerrito]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Med den historien der skjønner jeg godt at du ikke ønsker at de ikke skal treffes. 

Anonymkode: 02f18...619

Til tross for at jeg faktisk stoler på han? Han har vært helt ærlig og åpen om alt fra første stund- ting han sier stemmer oxo med det jeg tilfeldigvis har hørt fra andre.

Er jeg ikke litt egoistisk?

Jeg selv hadde brutt kontakten med min x dersom han ikke hadde likt kontakten- selv om den bare er ganske overfladisk og et møte hvert andre år- men samtidig viser det kanskje at mitt behov med kontakt med min x ikke er så veldig stor.

Jeg har brutt kontakten med en annen x da det viste seg at han ville ha meg tilbake etter at jeg fikk ny kjæreste.... det til tross for at vi også gjennomgikk store omveltende ting i vårt forhold jeg vet han gjerne skulle beholdt meg for- og jeg har fortalt han om noen meget private problemer jeg ikke vet om jeg ønsker å dele med min nye kjæreste - iallefall ikke enda ( ikke fordi jeg ikke stoler på han men fordi jeg ønsker det skal være et avsluttende kapittel i mitt liv) jeg har ikke fortalt min nåværende kjæreste om de omventende tingene hos minx fordi det er meget privat ( for min x sin del meget personlig). Til tross for at jeg kanskje skulle ønske innimellom å vite at noe i livet mitt visste om mitt problem valgte  jeg alikevel å avslutte kontakten vi hadde- fordi jeg syntes det ble feil både ovenfor min nåværende kjæreste og forøvrig xen når sannheten er at xen vil ha meg tilbake. Nå er det hei og god dag en sjelden gang på en chat- aldri mitt initiativ -noe som  min kjæreste vet men denne x og jeg er ikke engang venner med xen på facebook.

Men dette er jo MEG.

 

Ellers er jeg egentlig veldig lite sjalu av meg så det er derfor alt dette forvirrer meg tror jeg...

[Gjest Mina1]

7 minutter siden, Guerrito skrev:

Til tross for at jeg faktisk stoler på han? Han har vært helt ærlig og åpen om alt fra første stund- ting han sier stemmer oxo med det jeg tilfeldigvis har hørt fra andre.

Er jeg ikke litt egoistisk?

Jeg selv hadde brutt kontakten med min x dersom han ikke hadde likt kontakten- selv om den bare er ganske overfladisk og et møte hvert andre år- men samtidig viser det kanskje at mitt behov med kontakt med min x ikke er så veldig stor.

Jeg har brutt kontakten med en annen x da det viste seg at han ville ha meg tilbake etter at jeg fikk ny kjæreste.... det til tross for at vi også gjennomgikk store omveltende ting i vårt forhold jeg vet han gjerne skulle beholdt meg for- og jeg har fortalt han om noen meget private problemer jeg ikke vet om jeg ønsker å dele med min nye kjæreste - iallefall ikke enda ( ikke fordi jeg ikke stoler på han men fordi jeg ønsker det skal være et avsluttende kapittel i mitt liv) jeg har ikke fortalt min nåværende kjæreste om de omventende tingene hos minx fordi det er meget privat ( for min x sin del meget personlig). Til tross for at jeg kanskje skulle ønske innimellom å vite at noe i livet mitt visste om mitt problem valgte  jeg alikevel å avslutte kontakten vi hadde- fordi jeg syntes det ble feil både ovenfor min nåværende kjæreste og forøvrig xen når sannheten er at xen vil ha meg tilbake. Nå er det hei og god dag en sjelden gang på en chat- aldri mitt initiativ -noe som  min kjæreste vet men denne x og jeg er ikke engang venner med xen på facebook.

Men dette er jo MEG.

 

Ellers er jeg egentlig veldig lite sjalu av meg så det er derfor alt dette forvirrer meg tror jeg...

Min eks sa også at han var så ærlig. Tilslutt så fikk jeg høre at det er meg som er løgneren av oss, og derfor ble jeg dumpet, fordi ærlighet er viktig for han. Men jeg klarte aldri å stole på hans relasjon til hans eks. Men du stoler på han, og du må velge selv hva du klarer å gjøre. Dersom du stoler på han så må du også stoppe å bry deg om dette med eksen. For velger du å være sammen med han så må du akseptere det du må akseptere: eksen er en del av hans liv. Noe ikke jeg klarte å akseptere. Jeg "klikket" nesten tilslutt. Ikke "klikket" fysisk, men jeg tenkte på det i dag: jeg skrev mye dumt under et av møtene hans med eksen hans til han fordi det ble for mye for meg. 

Historien du skrev stemmer ganske overens med det som skjedde i min historie. Skulle tro det var samme fyr  haha. 

Jeg mener at du må velge : å enten akseptere situasjonen hans og eksen. Uten sjalusi, eller irritasjoner om det, eller gå. En av delene.

Endret 30. april 2018 av Mina1

[Guerrito]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Dette minner om min eks sin historie i mitt siste forhold. Jeg taklet det ikke. Det var ikke bare ren sjalusi men jeg gikk med en tro på at han aldri kunne binde seg seriøst i et forhold med meg offentlig og skikkelig, når han hadde en slik relasjon. Jeg husker at jeg forsøkte så godt jeg kunne å takle det uten å si noe særlig om det i fire måneder, og plutselig ble det for mye for meg. Og da vet jeg at jeg taklet det feil, med å si en del dumme ting pga jeg ble så usikker under et av treffene deres. Per i dag, så tenker jeg iblant: tenk om jeg treffer en ny med slik kontakt med sin eks: kunne jeg ha taklet det bedre? Jeg har kommet frem til at jeg tror det er best å trekke seg tilbake og bort fra slike relasjoner hvor eksen lever for dypt i livet hans. 

Takk for at du deler!

Jeg tenkte vel at ettersom de ikke bor i samme land... så slapp jeg å forholde meg noe særlig til det men jeg var redd for at jeg skulle havne der  du havnet nemlig- at jeg ville gå så lenge med dette , forsøke å godta og så plutselig ville det bli for mye og jeg si ting osv som kanskje kunne vært avverget.

Det er en av grunnene til at jeg valgte å si det til han nå da han nevnte hun kanskje skulle komme til Norge- fordi- dersom både han og hun ble vant til at det kunne gjøres mens han er sammen med meg... så ville det bli tolket som om jeg "nektet" han OG at jeg surret meg inn i en mølje der hun er superhyggelig og fin og jeg ikke vil ha kontakt også blir liksom jeg "syndebukken" her... jeg ønsket jo egentlig at HAN ikke skal ha behovet for kontakt om du skjønner.

Vet ikke om det var riktig men derfor jeg valgte å si noe om hans valg og mitt valg i et forsøk på å ansvarliggjøre han- altså at han selv må ta et ærlig valg ovenfor seg selv ( slutter han å møte henne fordi jeg vil det eller fordi han blir nødt til å ta et valg om hvilke relasjoner som er viktigst for han- hadde han valgt henne hadde jeg mulig måtte forlate han til slutt uavhengig hvor glad jeg er i han).

MEN når det er sagt: det eneste som er resolvert mellom oss er at hun ikke skal komme hit og at jeg skal slippe å treffe henne. Han har sagt " jeg kan ikke la være å ta telefonen om hun ringer fordi hun har det ikke alltid lett" er blitt sagt. Men etter dette sa jeg at jeg vet ikke om jeg noen gang vil bli 100 % komfortabel med dette- men da trodde han fortsatt det dreide seg om fysisk møte tror jeg..... så mulig jeg må forolde meg til at de snakker innimellom- men jeg kan leve med det-inntill vi eventuelt står ved et veiskille der han må velge hvilke følelser han må ta hensy til i en bestemt situasjon for eksempel.

Det viktigste er vel at du tok det valget som var riktig for deg- og at du nå vet hvilke krav som gjelder i fremtiden for deg og ny kjæreste?

[Guerrito]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Min eks sa også at han var så ærlig. Tilslutt så fikk jeg høre at det er meg som er løgneren av oss, og derfor ble jeg dumpet, fordi ærlighet er viktig for han. Men jeg klarte aldri å stole på hans relasjon til hans eks. Men du stoler på han, og du må velge selv hva du klarer å gjøre. Dersom du stoler på han så må du også stoppe å bry deg om dette med eksen. For velger du å være sammen med han så må du akseptere det du må akseptere: eksen er en del av hans liv. Noe ikke jeg klarte å akseptere. Jeg "klikket" nesten tilslutt. Ikke "klikket" fysisk, men jeg tenkte på det i dag: jeg skrev mye dumt under et av møtene hans med eksen hans til han fordi det ble for mye for meg. 

Historien du skrev stemmer ganske overens med det som skjedde i min historie. Skulle tro det var samme fyr  haha. 

Jeg mener at du må velge : å enten akseptere situasjonen hans og eksen. Uten sjalusi, eller irritasjoner om det, eller gå. En av delene.

Enig med deg!

Jeg må bestemme meg.

Innerst inne vil jeg at han skal kutte ALL kontakt med henne- men jeg vet at det er fortidlig å be han om det OG jeg har forøvrig sagt at jeg ikke eier han og at jeg ikke nekter han kontakt- bare at det er HANS valg.

Jeg må være tydeligere på at jeg ikke bare mente fysisk møte mellom de to- men også kontakten han har med henne på chat og telefon ( selv om den ikke er så ofte). SÅ må jeg se hvordan jeg reagerer på hans svar dersom han sier han må ha kontakt med henne... i det minste må han vite hva jeg tenker og føler rundt dette tror jeg,

 

 

[Guerrito]

6 minutter siden, Mina1 skrev:

Min eks sa også at han var så ærlig. Tilslutt så fikk jeg høre at det er meg som er løgneren av oss, og derfor ble jeg dumpet, fordi ærlighet er viktig for han. Men jeg klarte aldri å stole på hans relasjon til hans eks. Men du stoler på han, og du må velge selv hva du klarer å gjøre. Dersom du stoler på han så må du også stoppe å bry deg om dette med eksen. For velger du å være sammen med han så må du akseptere det du må akseptere: eksen er en del av hans liv. Noe ikke jeg klarte å akseptere. Jeg "klikket" nesten tilslutt. Ikke "klikket" fysisk, men jeg tenkte på det i dag: jeg skrev mye dumt under et av møtene hans med eksen hans til han fordi det ble for mye for meg. 

Historien du skrev stemmer ganske overens med det som skjedde i min historie. Skulle tro det var samme fyr  haha. 

Jeg mener at du må velge : å enten akseptere situasjonen hans og eksen. Uten sjalusi, eller irritasjoner om det, eller gå. En av delene.

"Historien du skrev stemmer ganske overens med det som skjedde i min historie. Skulle tro det var samme fyr  haha. "

 

hehe- det er det nok ikke- men ettersom du kjenner det veldig igjen i min beskrivelse så gir det meg en liten tankevekker ;-)

[Gjest Mina1]

8 minutter siden, Guerrito skrev:

Takk for at du deler!

Jeg tenkte vel at ettersom de ikke bor i samme land... så slapp jeg å forholde meg noe særlig til det men jeg var redd for at jeg skulle havne der  du havnet nemlig- at jeg ville gå så lenge med dette , forsøke å godta og så plutselig ville det bli for mye og jeg si ting osv som kanskje kunne vært avverget.

Det er en av grunnene til at jeg valgte å si det til han nå da han nevnte hun kanskje skulle komme til Norge- fordi- dersom både han og hun ble vant til at det kunne gjøres mens han er sammen med meg... så ville det bli tolket som om jeg "nektet" han OG at jeg surret meg inn i en mølje der hun er superhyggelig og fin og jeg ikke vil ha kontakt også blir liksom jeg "syndebukken" her... jeg ønsket jo egentlig at HAN ikke skal ha behovet for kontakt om du skjønner.

Vet ikke om det var riktig men derfor jeg valgte å si noe om hans valg og mitt valg i et forsøk på å ansvarliggjøre han- altså at han selv må ta et ærlig valg ovenfor seg selv ( slutter han å møte henne fordi jeg vil det eller fordi han blir nødt til å ta et valg om hvilke relasjoner som er viktigst for han- hadde han valgt henne hadde jeg mulig måtte forlate han til slutt uavhengig hvor glad jeg er i han).

MEN når det er sagt: det eneste som er resolvert mellom oss er at hun ikke skal komme hit og at jeg skal slippe å treffe henne. Han har sagt " jeg kan ikke la være å ta telefonen om hun ringer fordi hun har det ikke alltid lett" er blitt sagt. Men etter dette sa jeg at jeg vet ikke om jeg noen gang vil bli 100 % komfortabel med dette- men da trodde han fortsatt det dreide seg om fysisk møte tror jeg..... så mulig jeg må forolde meg til at de snakker innimellom- men jeg kan leve med det-inntill vi eventuelt står ved et veiskille der han må velge hvilke følelser han må ta hensy til i en bestemt situasjon for eksempel.

Det viktigste er vel at du tok det valget som var riktig for deg- og at du nå vet hvilke krav som gjelder i fremtiden for deg og ny kjæreste?

Disse bodde heller ikke i samme land. Så historien minner helt. Skulle virkelig tro at dette var samme fyr. Men det fins gjerne flere slike  .

Jeg forstår at det er vanskelig for deg, for jeg ser i ettertid at jeg klarte tilslutt ikke å være meg selv engang, - jeg taklet det ikke, det ble for mye for meg, ..så dersom jeg hadde kommet i denne situasjonen igjen , så ville jeg ha valgt å ikke akseptere den kontakten fordi jeg takler det ikke. Det kan være helt uskyldig kontakt, men man forstår jo ikke vitsen med det siden de har hatt følelser for hveandre før, og så må de ha hveandre videre i livet til hveandre. Okey :  det kan gli over til vennskap, men de har jo hatt sex før... og de er jo så glad i hveandre.... Man blir usikker. 

Men har han gjort forholdet deres offisielt på facebook? Min sto som singel hele tiden og skiftet ikke. Så vi var aldri et offentlig par. Hvis han gjør det så viser han henne at du er dama hans iallefall. Jeg synes det er viktig og. For jeg satt som en dum dame på facebook , og så at eksen postet 10 innlegg for dagen iblant, og hun virket til å være en mye større del av livet hans. Jeg våget ikke å vise meg på facebooken hans fordi da kunne folk tro at han hadde to damer, og det tok seg ikke ut. Synes det er viktig å ha status : forhold med og navnet hans på facebook. Har du det? Hvis ikke : spør han om det  .Noe jeg burde ha spurt han om, for da ville det ha vært en test om han virkelig var så seriøs med meg som han sa. Derfor anbefaler jeg det samme til deg om du velger å forsøke. 

Endret 30. april 2018 av Mina1

[Gjest Mina1]

8 minutter siden, Guerrito skrev:

Enig med deg!

Jeg må bestemme meg.

Innerst inne vil jeg at han skal kutte ALL kontakt med henne- men jeg vet at det er fortidlig å be han om det OG jeg har forøvrig sagt at jeg ikke eier han og at jeg ikke nekter han kontakt- bare at det er HANS valg.

Jeg må være tydeligere på at jeg ikke bare mente fysisk møte mellom de to- men også kontakten han har med henne på chat og telefon ( selv om den ikke er så ofte). SÅ må jeg se hvordan jeg reagerer på hans svar dersom han sier han må ha kontakt med henne... i det minste må han vite hva jeg tenker og føler rundt dette tror jeg,

 

 

Er utrolig bra at han sier at innerst inne ville han kutte all kontakt med henne. For det sa ikke min. Det var en positiv ting. Det som du må passe på er at du ikke sitter igjen med "svarteper" .Det var slik jeg følte det etter å ha ofret veldig mye tid og energi på en som ikke bryr seg om meg. Altså at han svartmaler deg for din måte å reagere på i vanskeligheten rundt et slikt ekseforhold. 

Endret 30. april 2018 av Mina1

[Guerrito]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Disse bodde heller ikke i samme land. Så historien minner helt. Skulle virkelig tro at dette var samme fyr. Men det fins gjerne flere slike  .

Jeg forstår at det er vanskelig for deg, for jeg ser i ettertid at jeg klarte tilslutt ikke å være meg selv engang, - jeg taklet det ikke, det ble for mye for meg, ..så dersom jeg hadde kommet i denne situasjonen igjen , så ville jeg ha valgt å ikke akseptere den kontakten fordi jeg takler det ikke. Det kan være helt uskyldig kontakt, men man forstår jo ikke vitsen med det siden de har hatt følelser for hveandre før, og så må de ha hveandre videre i livet til hveandre. Okey :  det kan gli over til vennskap, men de har jo hatt sex før... og de er jo så glad i hveandre.... Man blir usikker. 

Men har han gjort forholdet deres offisielt på facebook? Min sto som singel hele tiden og skiftet ikke. Så vi var aldri et offentlig par. Hvis han gjør det så viser han henne at du er dama hans iallefall. Jeg synes det er viktig og. 

Vi er offisielle på facebook- ikke jeg som ba om det engang- egentlig aldri vært viktig for meg men merkelig hvor deilig det føles nå... det er litt flaut å innrømme sjalusi synes jeg... men samtidig må det sies at han ble glad for at jeg delte dette med han, og han sier fortsatt jeg må si til han om han gjør noe jeg ikke liker ( sånn generelt sett også).

Jeg har ikke problemer med hans andre forhold ( mer intimart og ikke seriøst)- altså- jeg er ikke OVERBEGEISTRET for at jeg innimellom treffer på dem- men det må man leve med når man i dagens samfunn er blitt seriemonogame og har en fortid når man finner kjærste i litt mer voksen alder... Jeg har jo også min fortid med kjærster og elskere.

[Guerrito]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Er utrolig bra at han sier at innerst inne ville han kutte all kontakt med henne. For det sa ikke min. Det var en positiv ting. 

Ånei, JEG vil innerst inne det hehe han har ikke sagt det- men han HAR sagt at han synes det blir for mye de gangene hun har kommet og jeg tenker jo egentlig at han er litt feg som da ikke sier dette til henne- jeg fikk også følelsen av at han ikke ville ta valget selv men kanskje trengte meg å skylde litt på- så da valgte jeg å si at det er HANS valg om han fortsetter å treffe henne- det vil aldri være fordi " min kjæreste har sagt det".

Kanskje er det dumt men jeg vil se om de strategien funker...

Samtidig forstår ønsker han nok gjerne at han skal slippe å ta stilling til noe og at det enkleste ville være om jeg og hun liksom ble venner og alt ble regnbueverden- men jeg tenker han kanskje må innse at han ikke kan få både i pose og sekk.

Men av nyskjerrighet: hvordan kunne din x kalle DEG løgner?

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, Guerrito skrev:

Vi er offisielle på facebook- ikke jeg som ba om det engang- egentlig aldri vært viktig for meg men merkelig hvor deilig det føles nå... det er litt flaut å innrømme sjalusi synes jeg... men samtidig må det sies at han ble glad for at jeg delte dette med han, og han sier fortsatt jeg må si til han om han gjør noe jeg ikke liker ( sånn generelt sett også).

Jeg har ikke problemer med hans andre forhold ( mer intimart og ikke seriøst)- altså- jeg er ikke OVERBEGEISTRET for at jeg innimellom treffer på dem- men det må man leve med når man i dagens samfunn er blitt seriemonogame og har en fortid når man finner kjærste i litt mer voksen alder... Jeg har jo også min fortid med kjærster og elskere.

Veldig bra at dere er offisiellt par på facebook. Min fyr sto alltid som singel mens vi var sammen. Jeg våget ikke å spørre om å skifte status i frykt for å miste han. Viktig at det står: i forhold med ditt navn. For da bekrefter han ovenfor henne at du er dama hans. 

Jeg klikket helt da min eks traff sin eks når han var i hjemlandet en gang. Det var etter at vi hadde vært ilag i 4 måneder. Vi var jo ikke par offentlig på facebook, og jeg ble så usikker at jeg klarte å lire av meg noen ord som jeg aldri skulle sagt i det han traff henne.. Føler du det også, altså at du blir veldig stresset av situasjonen? Og utav deg ikke minst? 

Jeg har ikke behov for å treffe mine ekser alene. Så jeg forstår ikke det behovet. 

[Gjest Mina1]

7 minutter siden, Guerrito skrev:

Ånei, JEG vil innerst inne det hehe han har ikke sagt det- men han HAR sagt at han synes det blir for mye de gangene hun har kommet og jeg tenker jo egentlig at han er litt feg som da ikke sier dette til henne- jeg fikk også følelsen av at han ikke ville ta valget selv men kanskje trengte meg å skylde litt på- så da valgte jeg å si at det er HANS valg om han fortsetter å treffe henne- det vil aldri være fordi " min kjæreste har sagt det".

Kanskje er det dumt men jeg vil se om de strategien funker...

Samtidig forstår ønsker han nok gjerne at han skal slippe å ta stilling til noe og at det enkleste ville være om jeg og hun liksom ble venner og alt ble regnbueverden- men jeg tenker han kanskje må innse at han ikke kan få både i pose og sekk.

Men av nyskjerrighet: hvordan kunne din x kalle DEG løgner?

Det er det som er så vondt til og med over 2 år etter. Eksen min avsluttet med å kalle meg løgner, og skrev om det til hele kvinneguiden. Så hvis jeg logget meg inn på kvinneguiden så fikk jeg høre av brukere med en gang: der er løgneren... du var jo hun forferdelige løgneren osv. Er ikke du eksen til den og den brukeren ... kjenner deg igjen på skrivestilen, og han har jo fortalt her inne i innlegg om at du er en løgner, og at det aksepterte han ikke., fordi ærlighet er viktig for han.

Tror du at jeg er en løgner? 

Han kallte meg løgneren fordi jeg reagerte med å si ting i sinne når han traff eksen sin fordi det ble for mye for meg. Jeg sa ting som jeg ikke skulle sagt. Har gått rundt å hatet meg selv for det, men vet årsaken: jeg taklet ikke hans forhold til hans eks. Og det at jeg trodde at jeg var inne i en useriøs situasjon. Jeg ble stresset i det. Men jeg er ingen løgner. En løgner er en som driver å lyver hele tiden. Jeg ville han godt, og jeg var snill og hyggelig med han under treffene, og egentlig så mener jeg at han burde forstå at løgner var et feil ord å bruke. Det kan også være brukt av den årsak til at han ville bli kvitt meg. Vet ikke. ... 

 

Endret 30. april 2018 av Mina1

[Guerrito]

7 minutter siden, Mina1 skrev:

Veldig bra at dere er offisiellt par på facebook. Min fyr sto alltid som singel mens vi var sammen. Jeg våget ikke å spørre om å skifte status i frykt for å miste han. Viktig at det står: i forhold med ditt navn. For da bekrefter han ovenfor henne at du er dama hans. 

Jeg klikket helt da min eks traff sin eks når han var i hjemlandet en gang. Det var etter at vi hadde vært ilag i 4 måneder. Vi var jo ikke par offentlig på facebook, og jeg ble så usikker at jeg klarte å lire av meg noen ord som jeg aldri skulle sagt i det han traff henne.. Føler du det også, altså at du blir veldig stresset av situasjonen? Og utav deg ikke minst? 

Jeg har ikke behov for å treffe mine ekser alene. Så jeg forstår ikke det behovet. 

Han har enda ikke møtt hennes mens vi  har vært sammen ( i ca 6 mndr) men mulig jeg kunne blitt stresset- for jeg ble jo veldig stresset da det gikk opp for meg at hun mulig ville komme i det bryllupet! Og samtidig at han liksom sa sånn " du må nok belage deg på å møte henne en gang" jeg følte da at jeg ikke hadde kontroll over situasjonen fordi jeg ikke ble spurt om det var greit- til tross for at jeg tidligere hadde ytret at jeg ikke hadde noe særlig behov for å møte henne...

Men jeg tror det er måten han reagerte på da jeg først sa det jeg tenkte og følte som roet meg ned.- han sa han forstod det , han sa han ville være dum dersom han ikke hadde forstått det, og at han ikke ville at noe skulle ødelegge for oss.

jeg har bare viklet meg litt inn i den  at jeg har sagt at jeg ikke nekter han kontakt fordi jeg ikke eier han- men det betyr jo ikke at jeg liker det- så det må jeg nok formidle tydeligere  til han.

Jeg har også vært stresset over meg selv fordi jeg føler jeg er urimelig dersom jeg skulle nekte han kontakt".

Vi står offisielle med navn også- han er norsk men hun er fra et annet sted så sånn sett har han egentlig ikke noe behov eller noen andre som knytter han til hennes hjemsted i allefall.

Jeg hadde litt behov for å treffe min ene x- men da var jeg singel. Nå er jeg ikke singel lenger og dermed så innser jeg at mitt nye forhold er MYE viktigere enn å ha kontakt med den forrige xen. I mitt hode er x en x og nå er det min kjæreste som "tar over" det bohvet som jeg eventuelt skapte meg med min forrige kjæreste om du skjønner hva jeg mener.

Endret 30. april 2018 av Guerrito

[Gjest Mina1]

3 minutter siden, Guerrito skrev:

Han har enda ikke møtt hennes mens vi  har vært sammen ( i ca 6 mndr) men mulig jeg kunne blitt stresset- for jeg ble jo veldig stresset da det gikk opp for meg at hun mulig ville komme i det bryllupet! Og samtidig at han liksom sa sånn " du må nok belage deg på å møte henne en gang" jeg følte da at jeg ikke hadde kontroll over situasjonen fordi jeg ikke ble spurt om det var greit- til tross for at jeg tidligere hadde ytret at jeg ikke hadde noe særlig behov for å møte henne...

Men jeg tror det er måten han reagerte på da jeg først sa det jeg tenkte og følte som roet meg ned.- han sa han forstod det , han sa han ville være dum dersom han ikke hadde forstått det, og at han ikke ville at noe skulle ødelegge for oss.

jeg har bare viklet meg litt inn i den  at jeg har sagt at jeg ikke nekter han kontakt fordi jeg ikke eier han- men det betyr jo ikke at jeg liker det- så det må jeg nok formidle til han.

Jeg har også vært stresset over meg selv fordi jeg føler jeg er urimelig dersom jeg skulle nekte han kontakt".

Vi står offisielle med navn også- han er norsk men hun er fra et annet sted så sånn sett har han egentlig ikke noe behov eller noen andre som knytter han til hennes hjemsted i allefall.

Jeg hadde litt behov for å treffe min ene x- men da var jeg singel. Nå er jeg ikke singel lenger og dermed så innser jeg at mitt nye forhold er MYE viktigere enn å ha kontakt med den forrige xen. I mitt hode er x en x og nå er det min kjæreste som "tar over" det bohvet som jeg eventuelt skapte meg med min forrige kjæreste om du skjønner hva jeg mener.

Jeg vil anbefale deg å gjøre det jeg ikke gjorde, og det jeg ville gjort om jeg kunne gå tilbake i tid: 

Jeg ville spurt om en samtale. Og spurt om han kunne la være å møte henne alene iallefall. Skal de være venner så er det vel mer naturlig at du er med på treffene også. Faktisk: dersom jeg aksepterte vennskapet deres så måtte jeg ha krevd å være med på treffene, men jeg vet ikke om jeg hadde klart det uansett for jeg forstår ikke vitsen med et slikt forhold med en eks. De er ferdige.

Endret 30. april 2018 av Mina1

[Guerrito]

3 minutter siden, Mina1 skrev:

Det er det som er så vondt til og med over 2 år etter. Eksen min avsluttet med å kalle meg løgner, og skrev om det til hele kvinneguiden. Så hvis jeg logget meg inn på kvinneguiden så fikk jeg høre av brukere med en gang: der er løgneren... du var jo hun forferdelige løgneren osv. Er ikke du eksen til den og den brukeren ... kjenner deg igjen på skrivestilen, og han har jo fortalt her inne i innlegg om at du er en løgner, og at det aksepterte han ikke., fordi ærlighet er viktig for han.

Tror du at jeg er en løgner? 

Han kallte meg løgneren fordi jeg reagerte med å si ting i sinne når han traff eksen sin fordi det ble for mye for meg. Jeg sa ting som jeg ikke skulle sagt. Har gått rundt å hatet meg selv for det, men vet årsaken: jeg taklet ikke hans forhold til hans eks. Og det at jeg trodde at jeg var inne i en useriøs situasjon. Jeg ble stresset i det. Men jeg er ingen løgner. En løgner er en som driver å lyver hele tiden. Jeg ville han godt, og jeg var snill og hyggelig med han under treffene, og egentlig så mener jeg at han burde forstå at løgner var et feil ord å bruke. Det kan også være brukt av den årsak til at han ville bli kvitt meg. Vet ikke. ... 

 

Nei, du eier sannheten og så lenge du vet at du ikke løy og var en løgner så er du ikke det.

Alle må gså forstå at man får servert en side av en sak som denne- det gjelder jo også min historie om min kjæreste- her inne leser du og andre bare MIN side av saken.

Det er trist at det skulle ende sånn og at du måtte gå rundt å ha dårlig samvittighet- jeg vet ikke konrket hva han beskyldte deg for å lyve om ( det trenger du ikke fortelle) men han og du var jo i et forhold der han hadde kontakt med xen så han burde kanskje ha en bedre forståelse av din reaksjon- mener nå jeg.

[Guerrito]

7 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg vil anbefale deg å gjøre det jeg ikke gjorde, og det jeg ville gjort om jeg kunne gå tilbake i tid: 

Jeg ville spurt om en samtale. Og spurt om han kunne la være å møte henne alene iallefall. Skal de være venner så er det vel mer naturlig at du er med på treffene også. 

Det er kanskje ikke et dumt råd.

Da jeg sa til han at han gjerne må møte henne men at jeg da ikke er med- så sa han at han ikke ville møte henne uten meg. MEN:

Da ble jeg egentlig litt irritert for da blir jo liksom avgjørelsen opp til meg!!

For meg virker det anderledes med:  Vi kan ikke møtes fordi dama mi vil ikke at vi skal møtes"

eller

" Dama mi nekter oss ikke å møtes men hun er ikke interessert i å møte deg så da velger jeg å ikke møte deg."

Jeg ønsker å ansvarliggjøre  HAN  for valget ,  et ærlig valg ovenfor han selv og henne .

Jeg er nok redd for to ting om jeg nekter han: de vil jo ha noe å snakke om " ja uff hun vil ikke- ja det er dumt bla bla" OG at han senere vil bli bitter eller furt fordi det var jeg som tok valget for han.

Mulig det er en dårlig strategi osv- men det er viktig for meg at han tar dette valget for jeg vil ikke gå å lure " vil han egentlig ha kontakt, tenker han mye på det " osv.

Endret 30. april 2018 av Guerrito

[Gjest Mina1]

1 minutt siden, Guerrito skrev:

Nei, du eier sannheten og så lenge du vet at du ikke løy og var en løgner så er du ikke det.

Alle må gså forstå at man får servert en side av en sak som denne- det gjelder jo også min historie om min kjæreste- her inne leser du og andre bare MIN side av saken.

Det er trist at det skulle ende sånn og at du måtte gå rundt å ha dårlig samvittighet- jeg vet ikke konrket hva han beskyldte deg for å lyve om ( det trenger du ikke fortelle) men han og du var jo i et forhold der han hadde kontakt med xen så han burde kanskje ha en bedre forståelse av din reaksjon- mener nå jeg.

Jeg sliter med måten det endte på. Jeg vet at jeg ikke drev med løgner til han normalt sett. Men når det bikket over for meg, så skrev jeg ting som han ble sur for. Han tok sjansen på å gjøre meg gravid sa han. Ville sprute hele tiden i meg, æsj for et snakk, men sånn var det. Og vi risikerte det hele tiden. Han ble sur da jeg skrev i annledning da han møter eksen at jeg tror dessuten at jeg er gravid. Jeg hadde ikke fått mensen ,og var frustrert over møtene hans, men da skrev jeg sannheten at jeg trodde at jeg kunne være gravid... vi hadde jo tatt sjansen på det begge så hvorfor skulle han ikke tåle å høre den? Men vet det var feil annledning å ta det. Han tilga meg for det sa han og fortsatte, men plutselig slo han alt i mot meg på nytt av alt gammelt og skrev om det på kvinneguiden, og fikk mye støtte fra brukere der inne fordi de trodde på hans historie. De tror ikke på min. Men jeg fikk aldri forklart meg på en skikkelig måte. Problemet var at jeg slet med hans kontakt med hans eks, og av at jeg følte at han oppførte seg useriøst ovenfor meg, og han sa mye kjipt iblant, og oppførte seg litt sånn kjedelig med at han alltid ville gå hjem å sove istedet for å sove hos meg. 

Pga slutten så går jeg rundt å gnager iblant. Har aldri klart å bli ferdig med det helt. 

[Guerrito]

2 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg sliter med måten det endte på. Jeg vet at jeg ikke drev med løgner til han normalt sett. Men når det bikket over for meg, så skrev jeg ting som han ble sur for. Han tok sjansen på å gjøre meg gravid sa han. Ville sprute hele tiden i meg, æsj for et snakk, men sånn var det. Og vi risikerte det hele tiden. Han ble sur da jeg skrev i annledning da han møter eksen at jeg tror dessuten at jeg er gravid. Jeg hadde ikke fått mensen ,og var frustrert over møtene hans, men da skrev jeg sannheten at jeg trodde at jeg kunne være gravid... vi hadde jo tatt sjansen på det begge så hvorfor skulle han ikke tåle å høre den? Men vet det var feil annledning å ta det. Han tilga meg for det sa han og fortsatte, men plutselig slo han alt i mot meg på nytt av alt gammelt og skrev om det på kvinneguiden, og fikk mye støtte fra brukere der inne fordi de trodde på hans historie. De tror ikke på min. Men jeg fikk aldri forklart meg på en skikkelig måte. Problemet var at jeg slet med hans kontakt med hans eks, og av at jeg følte at han oppførte seg useriøst ovenfor meg, og han sa mye kjipt iblant, og oppførte seg litt sånn kjedelig med at han alltid ville gå hjem å sove istedet for å sove hos meg. 

Pga slutten så går jeg rundt å gnager iblant. Har aldri klart å bli ferdig med det helt. 

Det høres veldig vanskelig ut. Høres ikke ut for meg at du har NOEN grunn til å ha dårlig samvittighet- men den dårlige samvittigheten kan komme i tide og utide enten man vil eller ikke.

Jeg tenker også at han bude tatt "krangelen" bare med deg og ikke på et nettsted der noen kan gjenkjenne deg som bruker.  Det burde i så tilfelle HAN hatt dårlig samvittighet for!

Håper du finner en uten en slik forhistorie med x osv- du vet nå hva du OVERHODET ikke kan finne deg i og det er på en måte bra opp i det hele kanskje... vet ikke.

Takk som deler- jeg kan mulig lære av din historie