Kan man/bør man tillate kontakt med exkjæreste?

[Gjest Mina1]

2 timer siden, Lillemus skrev:

Da tror du fullstendig feil. Jeg er venn med eksen, regner ham og nykona (som er en super bonusmor for ungene) som to av mine nærmeste, men bare tanken på å skulle bli sammen med ham igjen er helt feil! Totalt utenkelig. Fullstendig uaktuelt. Og det er ikke bare fordi jeg har en ny mann som jeg elsker høyere enn himmelen, om valget var eksen eller alene resten av livet så hadde jeg ikke blitt sammen med eksen igjen.

Jeg kan ikke hjelpe for at jeg ikke forstår slike relasjoner med en eks. Men treffer du han alene ? Og er eksen viktigere enn mannen din? Poengterer du det for mannen din? Er eksen som familie for deg? Og er eksen en som poster hele siden din full på facebook med innlegg ? 

 

[Gjest Mina1]

2 timer siden, Gargamel skrev:

Ja, jeg tror jeg ville det, men ikke fordi jeg ikke stoler på henne. Jeg ville helst vært til stede hvis hun skulle tilbringe tid med en fyr som var interessert i henne. Da ville jeg virkelig gnidd inn hvem som var kjæresten hennes og kanskje knust noen drømmer. Jeg tror det hadde vært bra for alle. 

 

Er enig i den holdningen der. I min relasjon så var jeg feig og for usikker og redd at jeg ikke våget å spørre han om han kunne sette statusen sin på : i forhold med mitt navn. Han hadde status singel hele tiden. Forsøkte å hinte frempå om det men han virket veldig  å sky unna slike samtaleemner. Tror trådstarter sin type er mer å kunne diskutere om det utifra hva jeg leser. Ja usikker var jeg ..  altfor usikker. Mulig det ødela alt i relasjonen. Det vet jeg ikke..  Det har jeg ikke et klart svar på  

Husker at folk jeg kjenner ba meg teste han med å spørre om han kunne endre status for da kunne eksen hans poste 10 innlegg på siden hans uten at det betydde noe. For alle ville jo da sett hvem som var par. Gjort er gjort. Jeg var bare så usikker og redd av meg den gangen. Ikke bare pga eksen men redd for å miste han generellt. Jeg håpet faktisk at jeg mistet han pga eksen tilslutt men jeg vet ikke. Høres rart men sånn var det. Usikkerheten var forferdelig generellt men eksene rolle og betydning i livet hans fikk meg til å ikke våge å kreve noe som helst. Hun var akkurat som en Gud i livet hans virket det som. Men forstår at det er litt annerledes mellom trådstarter og typen men at trådstarter er som meg : ganske utrygg  

Endret 11. mai 2018 av Mina1

[Gjest Mina1]

1 time siden, Guerrito skrev:

"Det er fint at to ekser er venner, men det er vanskelig at de skal møtes alene. De har tross alt hatt et sexuellt og romantisk forhold før. Ingen kan si at det ikke er noe som helst spesielle følelser igjen hos noen av dem. Har man hatt noe sammen så kan følelsene blomstre igjen"

JA- det kan skje- selv den beste tror nå jeg! Hypotetisk kan det skje når de blir eldre og kan tenke at " det som var et problem da vi var yngre er ikke det nå" osv.

 Tidligere brydde jeg meg aldri om x'er- jeg innser nå at jeg aldri var forelsket i mine tidligere kjærester slik jeg er nå- og jeg har aldri vært så sikker i mitt liv på at jeg vil være med en mann. Så kommer dette , etter mitt syn" merkelige" forholdet til x'en som jeg på en måte kjenner meg igjen i fordi jeg selc har hatt nær kontakt med noen av mine x'er tidligere- der to av dem forsøkte seg på meg igjen mens de var gift- i et svakt øyeblikk der de hadde problemer med sine ektefeller. Veien til meg var kortere enn å stå alene tydeligvis ( eller finne en anne dame som ikke kjente dem så godt som meg osv).

Jeg må ta et valg og jeg skal vurdere om jeg etterhvert må be han kutte all kontakt- jeg må se litt hvordan ting utvikler seg fremover- for han har sagt han ikke vil møte henne uten meg- og jeg vil jo ikke møte henne- så betyr jo det egentlig at de aldri mer kan møtes- og det spørs hvordan det blir den dagen ting blir satt på spissen og de virkelig går opp for han og henne at det er konklusjonen. Men igjen- velger han å møte henne så vet han at jeg ikke er komfortabel med det, han vet at jeg mulig kommer til å oppføre meg anderledes. Jeg spør aldri om x'en hans, han har fortalt meg ting osv, og det dukker jo opp innimellom som en naturlig del av en samtale om fortiden- det tåler jeg helt fint- men jeg spør aldri. Han vet hvor jeg står sånn sett.

Jeg synes det er et problem at hun er så knyttet til hans familie- jeg mener jo at man må la x-familie også være det- men det er kanskje sjalusien i meg som taler.

 

Forstår deg så absolutt. Det kan by på problemer og vanskelige følelser. Jeg tror iblant at mitt forrige forhold røk pga at jeg ikke klarte å være meg selv og takle situasjonen hans med eksen hans . Var alltid han som måtte ta initiativ til sex. Jeg var veldig skeptisk og redd i situasjonen. 

Endret 11. mai 2018 av Mina1

[Lillemus]

11 minutter siden, Mina1 skrev:

Jeg kan ikke hjelpe for at jeg ikke forstår slike relasjoner med en eks. Men treffer du han alene ? Og er eksen viktigere enn mannen din? Poengterer du det for mannen din? Er eksen som familie for deg? Og er eksen en som poster hele siden din full på facebook med innlegg ? 

Vi jobber i samme bedrift, bonusmora også, ikke på samme avdeling da, men vi treffes jo i forbindelse med jobben innimellom. Selvfølgelig er ikke eksen viktigere enn mannen min, men jeg har to barn med eksen da... Og mannen min og eksen er venner og skravler sammen og eksen er nå i ferd med å bygge hytte og spør gjerne kjæresten min om råd i den forbindelse.  Jeg var i lag med eksen fra jeg var 16 til jeg var 35 så ja, han er som familie fremdeles. Bonusmora har lagt meg til som familie på fb og vi er alle tre fb-venner, kjæresten er ikke på fb og bryr seg overhodet ikke.

Vi har feiret alle julaftener, en del bursdager, noen morsdager og hver 17. mai sammen i mange år. One big happy family! Men jeg fikk latterkrampe da kjæresten i fullt alvor mente at eksen og bonusmora hadde vært med i hans nieses konfirmasjon - den var i drøyeste laget.  Det hadde de definitivt ikke. Hadde vi ikke hatt barn sammen så hadde vi nok ikke hatt noen omgang nå nei, men spesielt i den første tiden etter bruddet var det veldig viktig for ham at jeg også hadde bra, spesielt på grunn av ungene. Han er en snill mann, vi vokste rett og slett fra hverandre da vi ble voksne.

I går var ungene, eksen, bonusmora og jeg sammen på John Cleese-show, kjæresten brydde seg ikke om å være med, men sier ingenting til at jeg går, bare - "Kos deg, kjæresten!"  Men jeg tror nok han hadde reagert om jeg skulle ha bodd hos kjæresten en måned ja, definitivt.

[Gjest Mina1]

7 minutter siden, Lillemus skrev:

Vi jobber i samme bedrift, bonusmora også, ikke på samme avdeling da, men vi treffes jo i forbindelse med jobben innimellom. Selvfølgelig er ikke eksen viktigere enn mannen min, men jeg har to barn med eksen da... Og mannen min og eksen er venner og skravler sammen og eksen er nå i ferd med å bygge hytte og spør gjerne kjæresten min om råd i den forbindelse.  Jeg var i lag med eksen fra jeg var 16 til jeg var 35 så ja, han er som familie fremdeles. Bonusmora har lagt meg til som familie på fb og vi er alle tre fb-venner, kjæresten er ikke på fb og bryr seg overhodet ikke.

Vi har feiret alle julaftener, en del bursdager, noen morsdager og hver 17. mai sammen i mange år. One big happy family! Men jeg fikk latterkrampe da kjæresten i fullt alvor mente at eksen og bonusmora hadde vært med i hans nieses konfirmasjon - den var i drøyeste laget.  Det hadde de definitivt ikke. Hadde vi ikke hatt barn sammen så hadde vi nok ikke hatt noen omgang nå nei, men spesielt i den første tiden etter bruddet var det veldig viktig for ham at jeg også hadde bra, spesielt på grunn av ungene. Han er en snill mann, vi vokste rett og slett fra hverandre da vi ble voksne.

I går var ungene, eksen, bonusmora og jeg sammen på John Cleese-show, kjæresten brydde seg ikke om å være med, men sier ingenting til at jeg går, bare - "Kos deg, kjæresten!"  Men jeg tror nok han hadde reagert om jeg skulle ha bodd hos kjæresten en måned ja, definitivt.

Jeg forstår. Det er jo ikke sånn at deg og eksen går på turer alene uten barn eller at du poengterer til nye mannen din at eksen er viktigere enn han osv. Jeg tror din situasjon var annerledes enn min og trådstarter sin. Jeg har kontakt med min eks og. Far til barna men det er kun på meldinger. Han andre eksen snoker på meg på nettet. Fikk sist med meg det i går.... merkelig nok så nyskjerrig han er. Hehe . Jøss. Men sånn er det. Men vet ikke eksakt hvorfor det røk. 

Jeg er ikke mye sjalu men jeg kjenner at usikkerheten og redsel for å vise følelser og troen på at jeg er kun bra nok for å være midlertidig sex var ødeleggende og er ødeleggende for meg så jeg jobber med troen min. Men er man for usikker så må man kunne diskutere det med partneren ellers må man gå. Viktig å føle en avslappet og trygg tilværelse

Endret 11. mai 2018 av Mina1

[Lillemus]

1 minutt siden, Mina1 skrev:

Jeg forstår. Det er jo ikke sånn at deg og eksen går på turer alene uten barn eller at du poengterer til nye mannen din at eksen er viktigere enn han osv. 

På ingen måte! Jeg skal love deg at han har ingen som helst grunn i hele verden til tro at noen andre betyr mer for meg enn ham og det vet han godt. Bortsett fra ungene da, men det blir jo på en annen måte.  

[Nicklusheletida]

7 timer siden, Guerrito skrev:

Ja dette er slik jeg ser på det- egentlig- jeg VIL jo vite hva han egentlig mener, føler, tenker- jeg vil ha den ærlige han.

Jeg tror ikke han er interessert i forhold med henne lenger men får inntrykk av at HUN ønsker å ha han der og "eie" han. HVer gang hun mistenker det er noe med han og en dame så er hun "på"- på den måten at hun er MEGET aktiv på hans facebook osv ( barnsling  kanskje med tanke på alderen men sant- jeg er nesten med vilje IKKE på facebooken hans. Men det er flerefl grunnen til at jeg hun ønsker å "eie" han- det har med måten hun oppfører seg ovenfor han på og at hun ikke er vant til at han faktisk har en kjæreste ( Han var singel i mange år før han traff meg). Så med én gang noen kommer inn i livet hans så er hun på ( hun var det sist han hadde et forhold med noen også). Men så er det jo sånn- at når hun har vært her på besøk - og selv om de ikke skal ha hatt sex da- så SER jeg jo på bildene og videoene at de ikke bare er venner eller " som bror og søster"  en x er en x- man kjenner dem så godt at de blir mer en venner selv om de ikke er romantiske følelser igjen. Dette vet jeg av egen erfaring også.

Det jeg VET er at selv om han ikke vil ha et forhold med henne nå- eller hun ikke egentlig skulle ønske det- så er veien raskere for at no kan skje dersom livet skulle bikke imot eller noe om dere skjønner hva jeg mener.

Uansett, jeg vil ikke være i et forhold der jeg må føle jeg må passe på kjæresten min. Samtidig forstår jeg GARGAMEL- fordi man kan stole på kjæresten sin men man kan ikke vite om man kan stole på den andre personen og man VET ikke hva som KAN skje dersom de to havner sammen i en bestemt situasjon. For eksempel prøvde to av mine xer ser å meg i sin tid¨og de var de begge gifte (!) og det var nok ikke fordi de egentlig ønsket et forhold igjen- men fordi de var i en sårbar situasjon og de visste jo at jeg kjente dem så godt osv- og de hadde problemer på hjemmfronten- jeg ville vært et fint avbrekk og det er forøvrig lett og bli " nostalgisk" kanskje og bare huske de gode studene man hadde med x'en osv...det er også grunnen til at jeg nå har MINIMAL kontakt med dem ( dem som eventuelt sender meg en melding og jeg svarer kort).

Jeg ønsker de skal ha minimalt med kontakt- egentlig at de ikke har en vane for kontakt- abre er at hun er så nær familien hans- det får ikke jeg gjort noe med. Men jeg tror det er best for MEG å ikke ha noe med henne å gjøre- heller ikke treffe henne.

Han vet hvor jeg nå står og jeg er opplever det riktig for meg også det du skriver om at han må velge av egen fri vilje og kke pga. tvang.

 

 

 

 

 

 

 

Jeg skjønner veldig godt at du ikke vil være med på møtene. Det er å fovente litt for mye av deg. Det hadde ikke jeg ønsket heller. Jeg ville bare ha følt meg forferdelig dum og kontrollerende. Si selvfølgelig nei til et så tåpelig forslag. 

Jeg ville heller sagt til kjæresten noe sånt: Du får bestemme deg for hvem du er sammen med. Du må ta et valg. Vil du være sammen med meg , så innbefatter det at du legger det gamle forholdet helt bak deg NOE SOM BETYR at du selvfølgelig ikke kan ha besøk av henne. 

Ikke finn deg i noen dikkedarier og diskusjoner rundt dette. Vær klar og tydelig . Også med deg selv. Godtar han ikke dine følelser rundt dette, da har han valgt henne enkelt og greit. 

Ikke åpne opp for diskusjoner. Bestem deg. Si at du er FERDIG SNAKKA og ikke har mer å tilføye enn det du allerede har sagt.

Jeg ville vært beinhard her på hvor du står i saken, så er det opp til han å ta et valg ut i fra det. 

Når de ikke har barn sammen, så behøver de ikke å ha noe mer med hverandre å gjøre. 

Har man barn sammen så stiller saken seg annerledes, men ikke en gang da overnatter man en måned hos hverandre. 

 

 

[Gjest Mina1]

8 timer siden, Lillemus skrev:

På ingen måte! Jeg skal love deg at han har ingen som helst grunn i hele verden til tro at noen andre betyr mer for meg enn ham og det vet han godt. Bortsett fra ungene da, men det blir jo på en annen måte.  

Forstår deg anngående det med barna. Det spørs situasjon. Enig med deg og støtter deg fullt ut å ha en god kontakt med far til barna dine på den måten som dere har.  

[Nicklusheletida]

12 timer siden, Gargamel skrev:

Ja, jeg tror jeg ville det, men ikke fordi jeg ikke stoler på henne. Jeg ville helst vært til stede hvis hun skulle tilbringe tid med en fyr som var interessert i henne. Da ville jeg virkelig gnidd inn hvem som var kjæresten hennes og kanskje knust noen drømmer. Jeg tror det hadde vært bra for alle. 

 

Jeg er vel så uenig med deg som jeg kan få blitt i denne saken 

Jeg mener at det skulle være fullstendig undødvendig å starte et ny forhold med å måtte gni inn hvem som egentlig er kjærester. 

Jeg tenker : Hvis jeg skulle gå inn i et nytt forhold og måtte kjempe for min posisjon som kjæreste, kan det være det samme med hele greia. 

Enten vil kjæresten ha henne eller så vil han det ikke og det er da virkelig HANS OPPGAVE  å « gni det inn » hvem som egentlig er kjæresten her. 

Vil han ikke ta på seg den oppgaven selv av egen fri vilje, så bør det ringe noen bjeller og man bør seriøst vurdere om dette er noe å satse fremtiden på. Hvor mange kamper må tas i fortsettelsen, når det starter allerede nå ? 

 

 

 

 

 

[morsan]

Jeg må bare komme tilbake til denne greia med å bo i leiligheten hans i én hel måned. Det er virkelig utrolig drøyt og helt uakseptabelt. Skal eksen bo der døgnet rundt, mens kjæresten bare er på besøk og må «dra hjem» når kvelden kommer mens han og eksen går og legger seg? Eller skal ikke kjæresten overhodet komme dit i hele denne perioden? Begge deler er håpløst. 

Han kan jo ikke nekte eksen å kjøpe billett og reise dit, men han kan - og bør - nekte henne å bo hos seg. Hun får ta inn på hotell, og så kan de heller møtes for en øl etter jobb en dag. 

Og til dette med å bli med han på treff med eksen: En helt avgjørende forutsetning for at det skal gå bra, er at HAN evner å ivareta kjæresten sin på en god måte og vise med trygg og tydelig mine at nå er det de to som gjelder. Det ville vært veldig kjipt for Guerrito om hun enten føler hun må passe på/markere seg, og/eller at hun føler hun får en birolle eller er statist når to gamle venner møtes og deler historier og mimrer og ler osv. 

[Gjest Mina1]

På 11.5.2018 den 17.06, Nicklusheletida skrev:

Jeg skjønner veldig godt at du ikke vil være med på møtene. Det er å fovente litt for mye av deg. Det hadde ikke jeg ønsket heller. Jeg ville bare ha følt meg forferdelig dum og kontrollerende. Si selvfølgelig nei til et så tåpelig forslag. 

Jeg ville heller sagt til kjæresten noe sånt: Du får bestemme deg for hvem du er sammen med. Du må ta et valg. Vil du være sammen med meg , så innbefatter det at du legger det gamle forholdet helt bak deg NOE SOM BETYR at du selvfølgelig ikke kan ha besøk av henne. 

Ikke finn deg i noen dikkedarier og diskusjoner rundt dette. Vær klar og tydelig . Også med deg selv. Godtar han ikke dine følelser rundt dette, da har han valgt henne enkelt og greit. 

Ikke åpne opp for diskusjoner. Bestem deg. Si at du er FERDIG SNAKKA og ikke har mer å tilføye enn det du allerede har sagt.

Jeg ville vært beinhard her på hvor du står i saken, så er det opp til han å ta et valg ut i fra det. 

Når de ikke har barn sammen, så behøver de ikke å ha noe mer med hverandre å gjøre. 

Har man barn sammen så stiller saken seg annerledes, men ikke en gang da overnatter man en måned hos hverandre. 

 

 

Enig i denne. 

[Guerrito]

På ‎12‎.‎05‎.‎2018 den 8.53, morsan skrev:

Jeg må bare komme tilbake til denne greia med å bo i leiligheten hans i én hel måned. Det er virkelig utrolig drøyt og helt uakseptabelt. Skal eksen bo der døgnet rundt, mens kjæresten bare er på besøk og må «dra hjem» når kvelden kommer mens han og eksen går og legger seg? Eller skal ikke kjæresten overhodet komme dit i hele denne perioden? Begge deler er håpløst. 

Han kan jo ikke nekte eksen å kjøpe billett og reise dit, men han kan - og bør - nekte henne å bo hos seg. Hun får ta inn på hotell, og så kan de heller møtes for en øl etter jobb en dag. 

Og til dette med å bli med han på treff med eksen: En helt avgjørende forutsetning for at det skal gå bra, er at HAN evner å ivareta kjæresten sin på en god måte og vise med trygg og tydelig mine at nå er det de to som gjelder. Det ville vært veldig kjipt for Guerrito om hun enten føler hun må passe på/markere seg, og/eller at hun føler hun får en birolle eller er statist når to gamle venner møtes og deler historier og mimrer og ler osv. 

Det er deilig å få luftet alt dette. Den siste setningen er eksakt noe jeg ikke ønsker å oppleve- hadde de bare vært venner alltid- men kvinne og mann som var venner- så kunne jeg godtatt det- men da ville heller ikke vennskapet være slik det er i dag- for je SER jo på bildene og videoene som de har tatt i den tiden de har møttes når han er singel at det er en flørtende tone der selv om de ikke skulle være romantiske lenger- det er IKKE slik jeg er med mine kompiser for å si det sånn- tulle og le  kan man- det gjør jeg da med venninner også - ja man flørter på en måte med vennenne sine- men det ER noe annet med en x man fortsatt er glad i for å si det sånn.

Jeg syntes det var flaut å innrømme at jeg ikke ønsker å se på at - som du sier- "to gamle venner møtes og deler historier og mimrer og ler osv" - de vil jo ha en del interne ting som de aldri kan få forklart eller fortalt meg heller forid det innebærer noe mer en vanlig vennskap. Enda værre vil det være dersom hun  liker meg for da MÅ jeg liksom like henne- og selv om jeg skulle like henne- så kan jeg da ikke være den som "plutselig" ikke vil ha noe med henne å gjøre- jeg blir syndebukken.

Jeg har bestemt meg for at jeg ikke skal møte henne- jeg , beklager språket, driter i hva andre rundt dem skulle mene og tro om det om de skulle kalle meg sjalu eller annet- grensen min går tydeligvis her. Det er helt nytt for meg forid jeg tidligere aldri har brydd meg om xene til mine xer- men så har jeg heller aldri vært så glad og forelsket i en person tidligere. OG, med fare for å hører "sexistisk" ut kanskje- jeg kjenner lusa på gangen- jeg er kvinne selv og VET ar kvinner kan snurre menn rundt lillefingeren-hun utnytter at han synes på en måte synes synd på henne eller i allefall ar hensyn til hennes behov for å ha noen nær seg fordi " hun ikke har det så ett alltid". Nei - jeg har det heller ikke lett alltid- men det er en del ting vi ikke har snakket om enda fordi det kommer etterhvert- sånn er det jo ofte i et forhold!

Hun er vant til at han er snill og stiller opp. Hun var utro mot han feks- flere ganger- og gjorde det slutt med han støtt og stadig- og når han endelig satt ned foten og faktisk var enig i at slutt skal være slutt ble hun fra seg og var redd for at de aldri mer skulle ha kontakt. Så syntes han liksom synd på henne da fordi han vet hvorfor hun trengte denne kontakten- i mine øyne så har hun det helt fint med situasjonen fordi hun har jo kommet ganske godt ut av det tross alt. De har ikke kontakt daglig eller hele tiden- men han stiller jo opp når hun trenger et har jeg skjønt. Jeg mener ikke han er dum eller jeg mener ikke å snakke nedsettende om menn- men jeg har sett denne type ting tidligere feks med kompiser som forbarmer seg over jenter og xer det er "synd på" for " de er jo så søte jenter som har opplevd vonde ting med fedrene/brødrene/onklene eller andre menn i livet sitt og trenger en stabil mann som kan vise at det er mulig å være snill". Min x feks han stilte opp her og der med venninner fordi det var så " synd på de stakkars damene"  og en felles venninne av oss endte opp med å deklarere sin kjærlighet  og faktisk agressivt legge ann på han. Andre venninner av han ble også , om så forbigående, forelsket i han fordi han " stilte opp når andre menn var dumme"-  Jeg ble ikke sjalu men oppgitt- for jeg visste jo at dette kunne skje-fordi jeg er DAME selv og ser greia--- beklager generaliseringen- men vi jenter gjør sikkert  minst like dumme ting ovenfor menn på vår måte.

Jeg tror nok innerst inne at jeg ikke stoler på HENNE - aldri spør hun henne om hans kjærlighetsliv heller selv om han spør om hennes ( sånn- hvordan går det med dating liksom). Det har aldri vært noe skille på den måten annet enn da han hadde et slags forhold til en kvinne etter det ble slutt med dem så ville hun plutselig ha han tilbake osv.  Så NEI jeg trenger ikke å være vitne til deres mimrestunder - det kommer til å ende med at jeg forlater bordet fordi det er jo ganskje kjedelig- deres vennskap er basert på relasjonen dem i mellom og ikke mellom henne, han og hans nye kjæreste- samtalen vil aldri bli den samme heller ikke for dem.

Jeg må bare innrømme ovenfor han at dette er noe jeg ikke orker å forholde meg til- jeg har innrømt det-og jeg har også innrømt ovenfor han at jeg ikke må ta hensyn til hennes følelser selv om det skulle være viktig for HAM å ha henne i hans liv. Om han snakker med henne i telefonen når " hun ikke har det så lett" så kan ikke jeg gjøre stort med det- men jeg kommer ikke til å ønske å involveres i det. Han spør nemlig om min x som han vet har bedt om meg tilbake- og han har aldri sagt at han ikke liker kontakten vi har hatt- men den er også helt fullstendig anderledes enn den har hatt med henne som jeg har beskrevet tidligere. Jeg har bestemt meg for at hun skal ta minimal til null plass i mitt liv og tanker- og om han en dag befinner seg i en situasjon der hun banker på døra eller trenger han fysisk til stede så får han vise hvem han tar hensyn til. Mine eller hennes følelser og behov.  Det siste her er så ekstremt uvant for meg å tenke og føle-men jeg har innsett at det er slik de fleste føler rundt slike ting- og det som nok er normalt også.

 

[Gjest Gargamel]

14 minutter siden, Guerrito skrev:

 

Jeg tror nok innerst inne at jeg ikke stoler på HENNE - aldri spør hun henne om hans kjærlighetsliv heller selv om han spør om hennes ( sånn- hvordan går det med dating liksom). Det har aldri vært noe skille på den måten annet enn da han hadde et slags forhold til en kvinne etter det ble slutt med dem så ville hun plutselig ha han tilbake osv. 

 

Jeg tror absolutt ikke du bør stole på henne. Det er som å sette en ulv til å passe sauene.

Det at hun har vært utro flere ganger tyder på at hun ikke er nøye med å sette grenser. Det kan være som du sier at mannen din bare er snill og ikke ser problemet. Noen prøver å gjøre alle til lags. Det er helt greit at du ikke vil møte henne. Helt OK alternativ å si på forhånd at han må velge mellom dere to. Det eneste jeg ikke har sansen for er en passiv-aggressiv: "Bare møt henne du. Ditt valg. For all del, ikke tenk på meg.....".

Hvis det ikke er greit, så si rett ut at det ikke er greit. Hvis dette er en ting som får deg til å revurdere forholdet, så si det.

[Guerrito]

2 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg tror absolutt ikke du bør stole på henne. Det er som å sette en ulv til å passe sauene.

Det at hun har vært utro flere ganger tyder på at hun ikke er nøye med å sette grenser. Det kan være som du sier at mannen din bare er snill og ikke ser problemet. Noen prøver å gjøre alle til lags. Det er helt greit at du ikke vil møte henne. Helt OK alternativ å si på forhånd at han må velge mellom dere to. Det eneste jeg ikke har sansen for er en passiv-aggressiv: "Bare møt henne du. Ditt valg. For all del, ikke tenk på meg.....".

Hvis det ikke er greit, så si rett ut at det ikke er greit. Hvis dette er en ting som får deg til å revurdere forholdet, så si det.

Skjønner hva du skriver- min tanke bak den der "Bare møt henne du. Ditt valg." er ikke  egentlig " For all del, ikke tenk på meg.....". Tanken bak var at han måtte tenke igjennom ting selv o ta et valg. Så tok han valget i samme setning omtrent ved å si at han ikke ville da møte henne  uten meg og jeg sa da bare at greit nok men at det var hans valg og grunnen til det er at jeg ikke skal ha den " jeg vil assa men kjæresten sier jeg ikke får lov "-greia som bare ender i " uff så synd vi som er så gode venner også kan vi ikke møtes pga din nye kjæreste" Jeg ønsket mer at han måtte si til henne at HAN har valgt å ikke ha noe kontakt med henne fordi han har fått et nytt liv.  Om dette funker er en annen sak men det henger mer sammen med hvordan jeg er som person- jeg vil ikke ha på meg å være den nye kjæresten som "nekter" han å møte eksen som så bare vil ønske å forenes med han i en enighet om at "uff dette er dumt for oss". Jeg ønsker ikke skape noen "vi" greie dem i mellom "vi" og "den nye kjæresten"- det må være en greie de to har hvor han tar et standpunkt og sier at " JEG kan ikke møte deg, fordi JEG har valgt å prioritere mitt nye liv". Derfor kjenner jeg meg ikke helt igjen i beskrivelsen " passiv-agressiv".

Uansett- det er sant at hennes oppførsel tyder på  at hun ikke er nøye med å sette grenser. OG hun har også tidligere forsvart andre som har vært utro- så skal jeg være skikkelig bitchy mot en jeg ikke kjenner engag kan jeg da si at - ok- men da betyr det nok at HUN hadde nok  ikke kimset ett sekund på å være utro med han! Så.... hvorfor skal JEG  ta hensyn til hennes behov om å møte han når jeg "vet" at hun mest sannsynlig ikke ville tatt hensyn til mitt behov for at HUN ikke skulle sikle etter MIN kjæreste.

Hjelper å skrive her inne med dere altså- får meg til å reflekterer på en annen måte enn om jeg bare satt og surra rundt på egenhånd...

 

 

 

[Gjest Mina1]

Stol aldri på en ekskjæreste dersom hun vil reise til han å bo hos han for en uke eller to  eller tre ;). Det sier seg selv. 

Kunne aldri falle inn for meg å bo hos min eks (barnefar til mine barn ) og hans nye samboer for to dager engang ;). Nei ! . Det ville være kleint sett fra min side hehe. Hadde vært helt sykt synes jeg. 

Endret 14. mai 2018 av Mina1

[Nicklusheletida]

På 11.5.2018 den 10.20, Mina1 skrev:

Er enig i den holdningen der. I min relasjon så var jeg feig og for usikker og redd at jeg ikke våget å spørre han om han kunne sette statusen sin på : i forhold med mitt navn. Han hadde status singel hele tiden. Forsøkte å hinte frempå om det men han virket veldig  å sky unna slike samtaleemner. Tror trådstarter sin type er mer å kunne diskutere om det utifra hva jeg leser. Ja usikker var jeg ..  altfor usikker. Mulig det ødela alt i relasjonen. Det vet jeg ikke..  Det har jeg ikke et klart svar på  

Husker at folk jeg kjenner ba meg teste han med å spørre om han kunne endre status for da kunne eksen hans poste 10 innlegg på siden hans uten at det betydde noe. For alle ville jo da sett hvem som var par. Gjort er gjort. Jeg var bare så usikker og redd av meg den gangen. Ikke bare pga eksen men redd for å miste han generellt. Jeg håpet faktisk at jeg mistet han pga eksen tilslutt men jeg vet ikke. Høres rart men sånn var det. Usikkerheten var forferdelig generellt men eksene rolle og betydning i livet hans fikk meg til å ikke våge å kreve noe som helst. Hun var akkurat som en Gud i livet hans virket det som. Men forstår at det er litt annerledes mellom trådstarter og typen men at trådstarter er som meg : ganske utrygg  

Det tok ganske lang tid før jeg også ville endre status til « i et forhold » på facebook. 

Dette fordi at jeg har sett nok av folk som er i forhold, singel, forhold ,singel og endrer så fort de har fått en ny date. 

Jeg ville være sikker før jeg endret. 

Endret 14. mai 2018 av Nicklusheletida

[Nicklusheletida]

11 timer siden, Gargamel skrev:

Jeg tror absolutt ikke du bør stole på henne. Det er som å sette en ulv til å passe sauene.

Det at hun har vært utro flere ganger tyder på at hun ikke er nøye med å sette grenser. Det kan være som du sier at mannen din bare er snill og ikke ser problemet. Noen prøver å gjøre alle til lags. Det er helt greit at du ikke vil møte henne. Helt OK alternativ å si på forhånd at han må velge mellom dere to. Det eneste jeg ikke har sansen for er en passiv-aggressiv: "Bare møt henne du. Ditt valg. For all del, ikke tenk på meg.....".

Hvis det ikke er greit, så si rett ut at det ikke er greit. Hvis dette er en ting som får deg til å revurdere forholdet, så si det.

Er det meg du sikter til her ? 

Det er jo over hodet ikke det jeg sagt da. Dette er å være passivaggresiv ja. Det er jeg helt enig i, men dette er noe helt annet enn mitt råd i hvert fall. 

[Gjest Gargamel]

7 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Er det meg du sikter til her ? 

 

Nei. Tenkte ikke på deg. 

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, Gargamel skrev:

Nei. Tenkte ikke på deg. 

Ok

[Nicklusheletida]

7 timer siden, Mina1 skrev:

Stol aldri på en ekskjæreste dersom hun vil reise til han å bo hos han for en uke eller to  eller tre ;). Det sier seg selv. 

Kunne aldri falle inn for meg å bo hos min eks (barnefar til mine barn ) og hans nye samboer for to dager engang ;). Nei ! . Det ville være kleint sett fra min side hehe. Hadde vært helt sykt synes jeg. 

Vel, når jeg tenker meg om så overnattet jeg to netter hos x- mannen fra lille julaften til 1 juledag i forfjor. Vi hadde begge nye kjærester da. 

Men jeg kan love deg jeg var til å stole på. Jeg sov på sofaen i stua og bare gledet meg til å få forsvinne derifra. 

Vi gjorde det jo slik for ungenes skyld som ville ha det slik. 

Det jeg ikke visste den gangen var at det ble bråk mellom min x- mann og nykjæresten de siste dagene før jul. Det fikk jeg vite i ettertid.