Han vil ha barn, det vil ikke jeg!

[Guerrito]

På ‎09‎.‎05‎.‎2018 den 14.26, morsan skrev:

(Må bare legge til at jeg opp igjennom årene har lest ymse innlegg på forum (kan ha vært andre steder enn DOL, husker ikke konkret), hvor temaet har vært en kvinne som beklager seg over at hennes mann ikke vil ha barn, eller ikke vil ha flere barn. Da har det som her vært innlegg om at man ikke kan kreve at noen stiller opp og får barn mot sitt ønske. Men responsen har ikke alltid vært så unisone som her - det er alltids noen (kvinner/mødre) som mener at mannen bare må gi etter for kvinnens ønsker, at det er slemt av han å ikke ta hensyn til hennes ønsker osv. Dette kan selvsagt være tilfeldig.)

Likestillingen er ikke kommet like langt for menn på alle områder som gjelder " barnespørsmål" . men vi får håpe det er blitt bedre og blir bedre.

[Kayia]

På 3.5.2018 den 10.58, Mina1 skrev:

Ble gravid da jomfrudommen ble tatt haha, som 19 åring  . 

Jøssenavn, du ble gravid etter første samleie? Det må ha vært en voldsom og kanskje skremmende opplevelse? Hvordan løste dere dette? Bodde du og kjæresten sammen, eller flyttet dere sammen etter du ble gravid? Gikk du på videregående ennå eller var du akkurat ferdig med det kanskje? Fikk du noen gode samtaler med foreldrene dine eller lege etter at du hadde blitt gravid, eller hadde du andre å snakke med? 

Jeg fikk også barn ganske tidlig (var 23), men det  er stor forskjell på de fire årene mellom 19 og 23 i livet mitt. Jeg rakk feks akkurat å ta de siste eksamenene på den første graden før fødselen, hadde festet og reist masse, og faren var akkurat ferdig med sine studier. Vi var mer rigget for å skaffe inntekt og ramme rundt et familieliv enn jeg regner med at dere var som 20-åringer  Og for all del- vi fortsatte å reise og oppleve også etter at jr ble født vi altså, har nok aldri vært en A4-familie selv om ting er relativt godt på stell  

[Gjest Mina1]

5 timer siden, Kayia skrev:

Jøssenavn, du ble gravid etter første samleie? Det må ha vært en voldsom og kanskje skremmende opplevelse? Hvordan løste dere dette? Bodde du og kjæresten sammen, eller flyttet dere sammen etter du ble gravid? Gikk du på videregående ennå eller var du akkurat ferdig med det kanskje? Fikk du noen gode samtaler med foreldrene dine eller lege etter at du hadde blitt gravid, eller hadde du andre å snakke med? 

Jeg fikk også barn ganske tidlig (var 23), men det  er stor forskjell på de fire årene mellom 19 og 23 i livet mitt. Jeg rakk feks akkurat å ta de siste eksamenene på den første graden før fødselen, hadde festet og reist masse, og faren var akkurat ferdig med sine studier. Vi var mer rigget for å skaffe inntekt og ramme rundt et familieliv enn jeg regner med at dere var som 20-åringer  Og for all del- vi fortsatte å reise og oppleve også etter at jr ble født vi altså, har nok aldri vært en A4-familie selv om ting er relativt godt på stell  

Jeg flyttet sammen med han i den tiden jeg ble gravid. Det gikk helt fint. Men det var utrolig tøfft, fordi jeg var veldig ung, og alt ble anderledes enn jeg trodde. Det var tøfft og mye ansvar. Men han hadde en god jobb med høy inntekt, og det hjalp veldig på. Eller hadde det blitt tøfft økonomisk. 

Jeg jobbet, og var ferdig med videregående. Men jeg husker at jeg var veldig usikker mor. Jeg bekymret meg veldig for alt mulig. Og iblant så var jeg veldig sliten. Det er et tøfft ansvar. Men jeg hadde utrolig mye gleder med det og. Mens jeg hørte at andre opplevde å feste, bli dumpet osv.. så var det i den tiden et helt ukjent fenomen for meg. På en måte godt og  . 

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg vel å bli far, men var sammen med ei som ikke kunne få barn. Hun var sterilisert. Jeg ville nok ikke gått fra henne pga det. Forholdet tok slutt av andre årsaker. Og jeg ble ikke far etter henne heller. Men det er kanskje like greit, da jeg nok er for psykisk syk til å ha så mye ansvar. (I begynnelsen av forholdet var jeg inne i en svært god og produktiv periode).

Anonymkode: 91ec1...efd