Så forelsket at det gjør vondt!

[Guerrito]

Jeg har et luksusproblem- men alikevel- ikke behagelig!

Jeg er sammen med verdens herligste mann, vi har vært et par i 6 månder, jeg har aldri noen gang vært forelsket men det er jeg nå snart midt i livet.  Han har det på samme måte- og vi planlegger fremtiden sammen, sees så ofte vi kan og ser etter muligheter for å bo sammen så raskt vi kan. Det skjer ikke med én gang fordi vi bor med  litt avstand og vi må bo et sted der begge kan pendle greit og/eller begge eller en av oss bytter jobb.

Jeg føler meg 100% trygg med han og er ikke usikker på hans kjærlighet til meg og ikke er jeg usikker på min egen kjærlighet til han. Jeg vet det er nytt og det kan roe seg ned, gå over eller hva som helst, men vi har begge livserfaring og har hatt tidligere forhold så vi har vært ute en vinternatt før. Vi har ladri vært så sikre noen gang på at vi vil satse på noen- og vi ønsker ikke å være pesimisster heller.

Men jeg er så forelsket at det gjør vondt! Feks har vi vært sammen nesten uten opphold i snart en og en halv uke- der vi har sovet over hos hverandre og vært sammen. Vi skal nå være borte fra hverandre i to dager og to netter og jeg holder på å DØ av savn!

Jeg har alltid vært en person som ønsker egentid, selv i forhold, da jeg var sammen med min forrige x ( i over ti år) så bodde vi store deler av tiden som særboere- jeg elsket alenetiden og noen ganger kunne det gå en måned uten at vi så hverandre. Det var ikke noe problem for meg i det hele tatt. Det var dog et større problem for han jeg var sammen med- for jeg har skjønt nå at han var forelsket i meg på en måte jeg aldri var. Jeg var utrolig glad i han og savnet han men ikke slik at det gjorde vondt og nesten vanskelig å være fra han.

Jeg er også en aktiv person med stort nettverk og flere jern i ilden så har ghode vener/relasjoner og ting å gjøre hele tidn. alikevel ønsker jeg bare én ting fortiden og det er å være sammen med min kjære. Det lengste vi har vært fra hverandre siden vi møttes er 14 dage rog da holdt vi på å fly på veggen begge to- og siden var vi fra hverandre 1 uke og det var ille det også. Da sa han også at han nesten ble litt trist .

Jeg har skjønt at dette kanskje kan være vanlig i begynnelsen av en forelskelse- altså at man savner hverandre og vil være sammen hele tiden- men seriøst også etter seks måneder? Jeg har alltid gått litt "lei" på den måten at jeg har følt det er deilig med avbrekk der jeg er med venner/gjør andre ting uten den jeg er sammen med- men inntill videre føler jeg det ikke slik lenger overhodet. Jeg vil heslt bare ha han i nærheen- omd et så bare er at vi er borte fra hverandre hele dagen men møtes på kvelden, sover sammen og står opp sammen. Ønsker liksom  i det minste en liten dose av han hver dag nå.

Er det ikke merkelig at, når vi er så trygge på hverandre, sikre på hverandre, har det så fint- så gjør det vondt når vi er fra hverandre så kort tid? Jeg er rett og slett trist og lei meg :-/

Flere som har opplevd det samme?

 

 

 

[Andreaswell]

Sånn er det å være nyforelsket  Det går (heldigvis) over, da det krever MYE å være nyforelsket, som du selv erfarer nå. Nyforelskelsesperioden varierer, alt fra et par måneder til nesten ett år. Den «forelskelsesrusen» kan sammenlignes med narkotisk rus, eufori.  Bare nyt den magiske tiden  

Endret 4. mai 2018 av Andreaswell

[Guerrito]

3 minutter siden, Andreaswell skrev:

Sånn er det å være nyforelsket  Det går (heldigvis) over, da det krever MYE å være nyforelsket, som du selv erfarer nå. Nyforelskelsesperioden varierer, alt fra et par måneder til nesten ett år. Bare nyt den magiske tiden  

Det er nesten som å ha kjærlighetssorg dette her! Men fy søren for et luksusproblem- for vi er jo sammen og alt er bra!

Eventuelt ett år med dette haha- jeg må virkelig skjerpe meg for det går jo utover hverdagslige ting innimellom-for som du sier, det krever MYE å være nyforelsket- eller forelsket i det hele tatt ( hva er egentlig forskjellen)?

Noen sa til meg " du må få deg et liv ved siden av" men jeg HAR et liv ved siden av- nesten litt for mye haha- jeg måtte omprioritere litt for å få tid til han til og med ( hadde vært singel i flere år så da legger man seg jo opp et eget liv etter det).

Før hadde jeg tenkt det var negativt at en fyr ikke virket til å ha "eget liv" utenom kjæresten- mens nå oppfører jeg meg sånn selv! haha.

Jeg får forsøke å tvinge meg til å tenke på andre ting inntll jeg ser han igjen ( som ikke er så lenge til)- og jeg må mulig jobbe med å ikke bli for klengete på han når vi først er sammen også- for jeg har søre i meg lyst å ta på han HELE tiden og sitte inntill han  osv- alt dette ville jeg sett på som tullete og fjollete tildigere haha

 

 

 

 

 

 

 

[Lillemus]

2 timer siden, Guerrito skrev:

Er det ikke merkelig at, når vi er så trygge på hverandre, sikre på hverandre, har det så fint- så gjør det vondt når vi er fra hverandre så kort tid? Jeg er rett og slett trist og lei meg :-/

Flere som har opplevd det samme?

Åjada!  Vi har vært særboere i 13 år (!), blir samboere om ca. halvannet år om alt går som vi håper. I ekteskapet mitt var jeg også veldig opptatt av at vi var to individer, at det skulle være rom for å gjøre ting for seg selv osv. Men nå...! Vi elsker å være sammen og gjøre ting sammen. Vi kommer til å bli et sånt gammelt par som er sammen hele tiden.  

Vi sees annenhver helg og 2-3 ukedager da så vi sees ganske ofte, men uansett så savner jeg ham i det jeg kjører forbi arbeidsplassen hans for å dra til min egen jobb når jeg vet at det er et par dager til jeg ser ham igjen. Etter 13 år! 

[Gjest Mina1]

2 timer siden, Guerrito skrev:

Jeg har et luksusproblem- men alikevel- ikke behagelig!

Jeg er sammen med verdens herligste mann, vi har vært et par i 6 månder, jeg har aldri noen gang vært forelsket men det er jeg nå snart midt i livet.  Han har det på samme måte- og vi planlegger fremtiden sammen, sees så ofte vi kan og ser etter muligheter for å bo sammen så raskt vi kan. Det skjer ikke med én gang fordi vi bor med  litt avstand og vi må bo et sted der begge kan pendle greit og/eller begge eller en av oss bytter jobb.

Jeg føler meg 100% trygg med han og er ikke usikker på hans kjærlighet til meg og ikke er jeg usikker på min egen kjærlighet til han. Jeg vet det er nytt og det kan roe seg ned, gå over eller hva som helst, men vi har begge livserfaring og har hatt tidligere forhold så vi har vært ute en vinternatt før. Vi har ladri vært så sikre noen gang på at vi vil satse på noen- og vi ønsker ikke å være pesimisster heller.

Men jeg er så forelsket at det gjør vondt! Feks har vi vært sammen nesten uten opphold i snart en og en halv uke- der vi har sovet over hos hverandre og vært sammen. Vi skal nå være borte fra hverandre i to dager og to netter og jeg holder på å DØ av savn!

Jeg har alltid vært en person som ønsker egentid, selv i forhold, da jeg var sammen med min forrige x ( i over ti år) så bodde vi store deler av tiden som særboere- jeg elsket alenetiden og noen ganger kunne det gå en måned uten at vi så hverandre. Det var ikke noe problem for meg i det hele tatt. Det var dog et større problem for han jeg var sammen med- for jeg har skjønt nå at han var forelsket i meg på en måte jeg aldri var. Jeg var utrolig glad i han og savnet han men ikke slik at det gjorde vondt og nesten vanskelig å være fra han.

Jeg er også en aktiv person med stort nettverk og flere jern i ilden så har ghode vener/relasjoner og ting å gjøre hele tidn. alikevel ønsker jeg bare én ting fortiden og det er å være sammen med min kjære. Det lengste vi har vært fra hverandre siden vi møttes er 14 dage rog da holdt vi på å fly på veggen begge to- og siden var vi fra hverandre 1 uke og det var ille det også. Da sa han også at han nesten ble litt trist .

Jeg har skjønt at dette kanskje kan være vanlig i begynnelsen av en forelskelse- altså at man savner hverandre og vil være sammen hele tiden- men seriøst også etter seks måneder? Jeg har alltid gått litt "lei" på den måten at jeg har følt det er deilig med avbrekk der jeg er med venner/gjør andre ting uten den jeg er sammen med- men inntill videre føler jeg det ikke slik lenger overhodet. Jeg vil heslt bare ha han i nærheen- omd et så bare er at vi er borte fra hverandre hele dagen men møtes på kvelden, sover sammen og står opp sammen. Ønsker liksom  i det minste en liten dose av han hver dag nå.

Er det ikke merkelig at, når vi er så trygge på hverandre, sikre på hverandre, har det så fint- så gjør det vondt når vi er fra hverandre så kort tid? Jeg er rett og slett trist og lei meg :-/

Flere som har opplevd det samme?

 

 

 

Vet.. forelskelse er grusomt.. Har begynt å kjenne på følelsen selv uten å ha møtt fyren som jeg skriver med.... Kjenner på at det gjør litt vondt å begynne å føle "sommerfugler" i magen igjen.. Jeg har blitt så såret da min siste eks gikk. Hvorfor våger jeg dette igjen liksom ? jøss.... men jeg må videre med livet mitt ettersom min eks gikk. Jeg er fortsatt ung, men kjenner kriblingen og forelskelsesfølelsen kommer snikende igjen ..... Litt skummelt  

Endret 4. mai 2018 av Mina1

[Kayia]

33 minutter siden, Mina1 skrev:

Vet.. forelskelse er grusomt.. Har begynt å kjenne på følelsen selv uten å ha møtt fyren som jeg skriver med.... Kjenner på at det gjør litt vondt å begynne å føle "sommerfugler" i magen igjen.. Jeg har blitt så såret da min siste eks gikk. Hvorfor våger jeg dette igjen liksom ? jøss.... men jeg må videre med livet mitt ettersom min eks gikk. Jeg er fortsatt ung, men kjenner kriblingen og forelskelsesfølelsen kommer snikende igjen ..... Litt skummelt  

Seriøst? Du er forelsket i en du ikke engang har møtt?? Veldig glad for at jeg ikke går i dine sko og har det sånn, må være stressende...

[Gjest Mina1]

2 timer siden, Kayia skrev:

Seriøst? Du er forelsket i en du ikke engang har møtt?? Veldig glad for at jeg ikke går i dine sko og har det sånn, må være stressende...

ehhh forelsket og forelsket... Jeg skiter jo i om han går sin vei .... Det gjør meg ingenting... Men jeg mener at jeg synes at han gir meg litt spenning i kroppen. Forelsket er nok et galt ord å bruke.  

Endret 4. mai 2018 av Mina1

[Guerrito]

12 timer siden, Lillemus skrev:

Åjada!  Vi har vært særboere i 13 år (!), blir samboere om ca. halvannet år om alt går som vi håper. I ekteskapet mitt var jeg også veldig opptatt av at vi var to individer, at det skulle være rom for å gjøre ting for seg selv osv. Men nå...! Vi elsker å være sammen og gjøre ting sammen. Vi kommer til å bli et sånt gammelt par som er sammen hele tiden.  

Vi sees annenhver helg og 2-3 ukedager da så vi sees ganske ofte, men uansett så savner jeg ham i det jeg kjører forbi arbeidsplassen hans for å dra til min egen jobb når jeg vet at det er et par dager til jeg ser ham igjen. Etter 13 år! 

Jeg var særboer med min tidligere x- i 8 års tid-før vi flyttet sammen. Jeg savnet han da han ( eller jeg) dro-han studerte og jobbet utenlands i disse årene- men husker jeg syntes det var deilig å være for meg selv også og en må ed uten å sees fysisk var ikke noe stort problem for meg - men NÅ med ny kjæreste som bare bor en times tid unna- krise når det er snakk om 48 timer til vi sees!  I går var jeg på konsert og koste meg med venninne- men savna han søren i meg da også!!

[Guerrito]

8 timer siden, Mina1 skrev:

ehhh forelsket og forelsket... Jeg skiter jo i om han går sin vei .... Det gjør meg ingenting... Men jeg mener at jeg synes at han gir meg litt spenning i kroppen. Forelsket er nok et galt ord å bruke.  

Forelskesesfølelsen kan kanskje komme for det? Etter samtaler/chatting osv eller tanken på at du kan bli det i han? Vet ikke-jeg haf bare vært drt èn gang og det er nå. Førstw gangen tenkte jeg han ikke var min type- men tenkte på han konstant i en uke! Så møttes vi hver uke og vi chattet en GOD del og den negynnende forelskelsen utviklet seg alleredd da- eller kansnje betatthet er mer riktig å si? Iallefall kriblet det noe helt sykt i magen da han ba meg ut første gang men den skikkelige forelskelsen kom da vi var sammen fysisk men den kom veldig raskt- greier ikke helt å huske når heller-men plutselig befant jeg meg i et smell av lykke der alt og alle andre enn han ble glemt! Og jeg er litt der fortsatt!

Ikke helt sunt kanskje for kan jo ikke disse alle vennene mine- men samtidig har de sine liv osv- og jeg har nå bare bestemt meg for å nyte til drt fulle noe jeg aldri har opplevd før og gjør meg så godt.

Ser han vel under 6 timer eller noe nå men savner han helt sinnsykt!

[Gjest Mina1]

3 timer siden, Guerrito skrev:

Forelskesesfølelsen kan kanskje komme for det? Etter samtaler/chatting osv eller tanken på at du kan bli det i han? Vet ikke-jeg haf bare vært drt èn gang og det er nå. Førstw gangen tenkte jeg han ikke var min type- men tenkte på han konstant i en uke! Så møttes vi hver uke og vi chattet en GOD del og den negynnende forelskelsen utviklet seg alleredd da- eller kansnje betatthet er mer riktig å si? Iallefall kriblet det noe helt sykt i magen da han ba meg ut første gang men den skikkelige forelskelsen kom da vi var sammen fysisk men den kom veldig raskt- greier ikke helt å huske når heller-men plutselig befant jeg meg i et smell av lykke der alt og alle andre enn han ble glemt! Og jeg er litt der fortsatt!

Ikke helt sunt kanskje for kan jo ikke disse alle vennene mine- men samtidig har de sine liv osv- og jeg har nå bare bestemt meg for å nyte til drt fulle noe jeg aldri har opplevd før og gjør meg så godt.

Ser han vel under 6 timer eller noe nå men savner han helt sinnsykt!

I forrige forhold kom ikke forelskelsen før vi hadde sex. Den kom når vi hadde sex. Før det så var det veldig lett egentlig. Ingen forelskelse og om det gikk galt så ville det ikke brydd meg. 

[Guerrito]

På ‎05‎.‎05‎.‎2018 den 10.04, Mina1 skrev:

I forrige forhold kom ikke forelskelsen før vi hadde sex. Den kom når vi hadde sex. Før det så var det veldig lett egentlig. Ingen forelskelse og om det gikk galt så ville det ikke brydd meg. 

Her var det anderledes- forelskelsens rus kom veldig raskt- og før første kyss til og med- første gang jeg har førstegangskysset en som jeg er forelsket i !!!  Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om noe gikk galt nå... jeg hadde vel dettet rett i en eller anne kjeller...

[Gjest Mina1]

1 time siden, Guerrito skrev:

Her var det anderledes- forelskelsens rus kom veldig raskt- og før første kyss til og med- første gang jeg har førstegangskysset en som jeg er forelsket i !!!  Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om noe gikk galt nå... jeg hadde vel dettet rett i en eller anne kjeller...

Jeg må først å fremst si at jeg er kjempeforelska om dagen. :). Veldig vanskelig følelse for jeg er så redd. Redd for å bli såret på nytt. Redd for å være meg selv. Redd for å gjøre dårlig inntrykk osv. Redd for at det samme som skjedde sist skal skje igjen for dette minner om min forrige forelskelse i eksen min. Det minner om slik meg og eksen holdt på i starten. Men her er det litt annerledes fordi Her har han ikke opplyst om et bestevennforhold med en eks av han. Så dette er lettere på den måten. 

Jeg klarer ikke helt å sammenligne. Men jeg husker at jeg ble forelsket i eksen min tidlig ihvertfall. Jeg ble betatt fra første blikk. Men jeg var en såret fugl da jeg traff eksen og dermed så var jeg veldig å holde tilbake følelser i reaksjon. Men de kom. Tror de kom litt i det vi kysset på første date men de kom for fullt etter hvert når vi hadde møttes flere ganger. Og hatt sex osv. Uff jeg elsket virkelig eksen min og knyttet meg til han og derfor har det vært så tungt at han gikk. Men jeg håper at han er lykkelig med at han gikk nå. For er han lykkelig med det så er jeg også lykkelig. Sånn er det selv om jeg ikke synes særlig om behandlingen han ga meg i bruddet. Brudd er ikke lett. Det er derfor jeg er så redd å vise følelser osv. 

Jeg var også en såret fugl når jeg møtte daten min. Men jeg følte meg litt rolig fordi jeg hadde drukket en boks alkohol rett før daten for å klare å gå . Jeg har kun møtt han en gang men føler meg forelsket. Har aldri kysset eller hatt sex med han. Men jeg er stresset av de følelsene jeg får. For det første så er jeg ikke over hvordan eksen såret meg men jeg er utrolig happy med å ha funnet en som jeg kjenner meg forelsket i igjen. Og jeg grubler fortsatt over hvorfor eksen dumpet meg og håper det var av andre årsaker enn at det har med min adferd å gjøre. Mye lettere å leve med da. Jeg er så redd for å si avvisende ord og oppføre meg kjipt med å virke avvisende ovenfor han nye. Altså årsaken til det er at jeg vet at jeg er en såret fugl fra før og at jeg derfor tror lett at jeg bare er noe de vil ha inntil videre.... Og den troen må jeg stoppe med. Jeg blir derfor redd for at jeg holder for mye tilbake osv. Jeg er veldig redd for å åpne meg. Heldigvis er han nye flink til å ta initiativ med meg i kontakten. Liker han kjempegodt og trodde aldri at jeg kom til å føle en sånn sterk forelskelse igjen. god følelse men samtidig ufattelig tøff. Jeg forsøker å kjøle hodet ned hele tiden slik ikke jeg skal bli så såret om han går sin vei... 

Endret 8. mai 2018 av Mina1

[Gjest Mina1]

1 time siden, Guerrito skrev:

Her var det anderledes- forelskelsens rus kom veldig raskt- og før første kyss til og med- første gang jeg har førstegangskysset en som jeg er forelsket i !!!  Jeg vet ikke hva jeg hadde gjort om noe gikk galt nå... jeg hadde vel dettet rett i en eller anne kjeller...

Det er sånn jeg har det. Jeg ramlet i kjelleren etter eksen. Fortsatt tenker jeg på det. Men jeg er forelsket på nytt og jeg vil ikke ramle i kjelleren igjen. Jeg håper på at daten min og jeg blir så glade i hveandre at dette vil ende bra. Jeg forsøker å tro han. Stole på han tiltross for at jeg er en skadet fugl fra før av. Men datepausen har gjort godt

[Gjest Mina1]

1 time siden, Guerrito skrev:

 

I am totally in love again,,,, " jeg er forelsket og det er vondt. Fordi redselen er tilstede. Vi er bare bra mennesker trådstarter derfor er vi redde for alt vi Kan miste. 

Endret 8. mai 2018 av Mina1

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Mina1 skrev:

I am totally in love again,,,, " jeg er forelsket og det er vondt. Fordi redselen er tilstede. 

Når du ikke har truffet fyren ennå, er du forelsket i forelskelsen, ikke selve fyren, for han kjenner du egentlig ikke. Det er som et stort luftslott bare som du bygger opp inni deg. Treff fyren nå, så får du se hva det egentlig blir til i virkeligheten.

Anonymkode: 155d2...446

[Kayia]

På 4.5.2018 den 18.01, Mina1 skrev:

Vet.. forelskelse er grusomt.. Har begynt å kjenne på følelsen selv uten å ha møtt fyren som jeg skriver med.... (...)  Litt skummelt  

 

På 4.5.2018 den 21.26, Mina1 skrev:

Ehhh forelsket og forelsket... Jeg skiter jo i om han går sin vei .... Det gjør meg ingenting... Men jeg mener at jeg synes at han gir meg litt spenning i kroppen. Forelsket er nok et galt ord å bruke.  

 

På 5.5.2018 den 10.04, Mina1 skrev:

Jeg må først å fremst si at jeg er kjempeforelska om dagen.

 

42 minutter siden, Mina1 skrev:

I am totally in love again,,,, " jeg er forelsket og det er vondt. Fordi redselen er tilstede. 

I løpet av én dag har du gått fra "ikke forelsket (...) han gir meg spenning i livet" til "kjempeforelska" , og nå er du altså allerede "totally in love". Jeg gjentar det jeg skrev i natt - om dine alarmklokker ikke ringer, gjør mine....  Og hvorfor gjør de dét? 

19 minutter siden, Mina1 skrev:

Veldig vanskelig følelse for jeg er så redd. Redd for å bli såret på nytt. Redd for å være meg selv. Redd for å gjøre dårlig inntrykk osv. Redd for at det samme som skjedde sist skal skje igjen for dette minner om min forrige forelskelse i eksen min. Det minner om slik meg og eksen holdt på i starten.

(...)

Men jeg er stresset av de følelsene jeg får.

For det første så er jeg ikke over hvordan eksen såret meg (...)

Og jeg grubler fortsatt over hvorfor eksen dumpet meg og håper det var av andre årsaker enn at det har med min adferd å gjøre.

(...)

at jeg derfor tror lett at jeg bare er noe de vil ha inntil videre....

(...)

Jeg forsøker å kjøle hodet ned hele tiden slik ikke jeg skal bli så såret om han går sin vei... 

Derfor. Jeg syns du sier tydelig her - og i en million andre tråder det siste året forsåvidt - at du ikke er klar for disse voldsomme følelsene ennå. 

Jeg skjønner ikke hvorfor du ikke gir deg selv tid?

Selv har jeg vært singel i snart et halvår nå, og stresser null med å finne en ny mann. Jeg syns det rett og slett er godt å finne ut hvordan jeg ønsker å ha det, gjøre AKKURAT det jeg har lyst til, og ikke minst - vurdere hvilken mann jeg egentlig har lyst til å gjøre noe annet enn å ta en pils med. Og som hos deg - det mangler ikke på tilbud, syns nesten det er komisk til tider...

Skulle ønske også du greide å gi deg tid til å trives i eget selskap før du kastet deg ut på det du selv syns er KJEMPESKUMMELT farvann. Bare i løpet av tre dager har du gått fra å ha en slags kontroll (selv om jeg tror du tok i litt mye når du skrev at du ga en lang en i om han avviste deg), og til å måtte stålsette deg i tilfelle han går fra deg. Du seiler med andre ord på åpent hav igjen nå.... 

Endret 8. mai 2018 av Kayia

[Kayia]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du ikke har truffet fyren ennå, er du forelsket i forelskelsen, ikke selve fyren, for han kjenner du egentlig ikke. Det er som et stort luftslott bare som du bygger opp inni deg. Treff fyren nå, så får du se hva det egentlig blir til i virkeligheten.

Anonymkode: 155d2...446

Hun har truffet han én gang.

[laban]

42 minutter siden, Mina1 skrev:

Det er sånn jeg har det. Jeg ramlet i kjelleren etter eksen. Fortsatt tenker jeg på det. Men jeg er forelsket på nytt og jeg vil ikke ramle i kjelleren igjen. Jeg håper på at daten min og jeg blir så glade i hveandre at dette vil ende bra. Jeg forsøker å tro han. Stole på han tiltross for at jeg er en skadet fugl fra før av. Men datepausen har gjort godt

Hvor mange prosent følelser er du, egentlig?  Når jeg leser trådene dine (og alle innleggene dine i andres tråder), føler jeg meg som en kald, kynisk skeptiker.  Jeg mener ikke å kritisere deg altså, jeg synes bare det er så utrolig mye følelser og svingninger i dem - litt sånn tenåringsaktig.  Håper du klarer å holde deg såpass på jorda at du ikke blir såret igjen.

[Gjest Gargamel]

15 minutter siden, Kayia skrev:

 

 

Selv har jeg vært singel i snart et halvår nå,

 

. Du er ikke den som deler mest her. Det er i grunnen ikke jeg heller, men tror du tar kaka

[Kayia]

7 minutter siden, Gargamel skrev:

. Du er ikke den som deler mest her. Det er i grunnen ikke jeg heller, men tror du tar kaka

 Ingen dramatikk, og et ryddig og pent - endog sårt - brudd, og hadde ikke behov for å skrive så mye om det mens vi var i prosess. Var mest opptatt av å finne gode løsninger for oss alle tre og ta ting etterhvert som de kom, uten andres "påsyn". Mina og jeg er nok ulike på mer enn én måte kan du trygt si...  

Endret 8. mai 2018 av Kayia