Hjelp - Tilgivelse etter utroskap

[Gjest (ikke undertegnet)]

Jeg sitter her og gråter etter å ha funnet ut at min mann er utro. Har to små barn den yngste 3 månder og er vel ikke helt restaurert etter fødsel. Hva skal jeg gjøre ? Jeg skjønner ikke hvordan jeg skal klare å tilgi og kunne stole på min mann igjen ? Føler ikke at jeg har ork til å gå igjennom alt som skal til for å finne tilbake. Min mann har lenge hatt store problemer med jobb og det har slitt veldig på forholdet. Han har egentlig brent meg ut på grunn av det og nå har han i tillegg hatt en på si. Jeg har bare ikke ord for hvor råttent jeg syntes det er. Har hele tiden vært den som prøver å få livet vårt til å gå rundt. Han har hatt mange depresjoner og problemer etter at jobbproblemene begynte.

Men så har vi vår lille sønn på 3,5 år som elsker sin far og som jeg føler at jeg må ta hensyn til - dvs. jeg kan ikke gi opp nå. Vi har hatt det veldig fint sammen og har fremdeles fine stunder sammen trodde jeg. Min mann mener at jeg er den beste og ønsker at vi skal finne tilbake igjen. Men hvordan kan jeg det ? Svangerskapet var tøft denne gangen med bekkenløsning etc. så det ble ikke mye sex på min mann. Men jeg mener allikevel at dette ikke gir han grunn til å gå utenfor forholdet for å bli tilfredstilt.

Er det noen andre der ute som har vært borti lignende og som kan gi meg noen råd ? Jeg ser av et innlegg over at mange mener en gang utro alltid utro og at vedkommende har opplevd at kona bedro gang på gang. Ikke akkurat noe oppløftende.

Bør vi søke hjelp fra noen utenforstående ? Jeg føler at jeg må prøve for våre barns del.

Gi meg råd !

[Taj Mahal]

Hei

Det at om man en gang er utro så vil man bestandig være det (eller hva det var) er tull.

Det "verset" der er nok blitt lagd av en bitter forsmådd person en gang tror jeg.

Det er vanskelig og takkle utroskap, så jeg forstår at du har det helt forferdelig nå.

Om man sliter og har det helt forferdelig. Så kan det desverre skje at man prøver å finne en slags avkobling fra virkligheten og problemene og dermed hiver seg uti en kortvarig glede. En kortvarig glede som svir forferdelig etterpå.

Slike utroskap har lissom bare med egoisme å gjøre. Et desperat forsøk fra å flykte fra "virkligheten".

Ikke bryr man seg døyten om personen man var i lag med heller.

Det som er et tullete forsøk på å flykte i fra virkligheten, smaker bittert. Man angrer og spesielt siden det bare var for å flykte.

Antagelig så trenger din mann å få kartlagt hva det er som gjør at han "flyktet". Eventuelt hva han skal gjøre (ikke gjøre) neste gang han ar det vanskelig.

Siden du fikk greie på det, så er det nok noe dere må nødt til å snakke dere igjennom. Snakke igjenom på en slik måte at det nok svir for dere begge, men får frem sannheten bak alt dette.

Bygge opp tilliten igjen og kome hverandre nermere. Kanskje kan dere komme nermere hverandre en noen gang før? kanskje kan dere komme ut av dette styrket?

Det er vanskelig å snu det hele tl å bli en styrke, men det er verd strevet.

Håper det vil gå dere bra

Har desverre ingen bedre råd å komme med, da jeg vet at dette krever tid. Gir dere det tid, så kan det komme bere tider med støre tiltro og styrke. Bedre kjennskap til hverandre osv.

Mvh

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Har du lest artikkelen her på DOL

"Utroskap og Samliv" Det er mange tips og råd å hente derfra.