Omsorgsrett ???

[mcgyver]

Vurderer å bryte ut av samboerskap. Vi har et barn sammen og vi står oppført med delt omsorg. Jeg som far ønsker omsorgen for sønnen vår og i den forbindelse har jeg noen spørsmål som jeg gjerne ville hatt svar på.

Hvordan vurderes omsorgsretten med tanke på at mor arbeider turnus ? Dette medfører masse komplikasjoner (barnehage,barnevakt osv) pga at hun arbeider dag, kveld, natt samt i helger osv.

Far har veldig fleksibel arbeidstid.Er det noen som har gjort seg noen erfaringer om dette tidligere ???

På forhånd takk :-)))

[Gjest nyco]

Sånt har ingenting å si for hvem som får ha barnet boende hos seg.

Det er der barnet har det best som teller, hvor det er vant til å være, med hvem, hvem barnet er mest knyttet til, alder på barnet, veldig vanskelig å få daglig omsorg for far hvis barnet er under tre år, fordi det vanligvis er mest knyttet til mor i den alderen. Masse sånne ting som teller.

Bosted, økonomi, jobbsituasjon etc. taes vanligvis ikke hensyn til, fordi det ikke sier noe om en person som omsorgsperson.

Uansett bør du gå i dialog med mor, evnt til meklig på familievernkontor, det er vel obligatorisk foresten når dere har delt omsorg. Spørre om å få daglig omsorg eller 50/50.

Hvis hun ikke vil må du retten, og jeg tror du vil tape ettersom barnet er så lite enda. Desverre.

[Atene]

Min venninnes advokat sa noe til henne som jeg dessverre tror er veldig sant:

Retten, spesielt de lavere instanser, vurderer først og fremst hvem de liker best/har mest sympati for/ønsker skal vinne. Så velger de de argumentene som taler for denne konklusjonen, og ser bort fra de andre.

Med andre ord kan du oppleve at hvis de liker deg, blir mors arbeidssituasjon negativ. Hvis de liker henne best, blir den ikke noe argument, ref. nyco's innlegg.

[vin]

En venn av meg har omsorgsretten for jenta si!

Hun er nå 7 år , og han har hatt det siden hun var 3, 5 år!

Moren her jobbet som flyvertinne og var en del bortreist.

Men kampen var laaang , og ikke lett....

Tror de holdt på i over 1 år...

Det viktigeste er i alle fall å ikke la ungen lide , og foreldrene krangle mens barnet overhører dette!

Lykke til

[Gjest 5barnsmor]

så fint at du bryr deg slik...

jeg kan ikke hjelpe deg med spørsmålet ditt, men jeg kom til å tenke på da mine foreldre skilte seg og far giftet seg opp igjen. min minste bror var bare fem år og kjenner ikke faren sin for han holdt på at det het besøksrett og ikke plikt dermed var han ikke pliktig å ha ham på helgebesøk....det har tatt meg noen å få et forhold til ham, men mine to brødre har slettet alle minner.....

er det så lurt å bruke arbeidet mot kona di? det kan slå tilbake på deg selv som "skittkaster"....hvis det ikke er en veldig god grunn til at hun ikke kan ta seg av barnet kan dere ikke bo i nærheten og ha barnet likt da, eller la barnet bestemme litt og (forutsetter en viss alder selvsagt) før mine foreldre ble helt uvenner og vi ikke så pappa mere (les:før han giftet seg igjen) så bodde de fem minutters gange fra hverandre og vi kom og gikk som vi ville....

jeg er som sagt ikke i stand til hverken bedømme eller råde i din situasjon, bare deler tankene mine hvis du vil ha dem

uansett så lykke til, jeg er sikker på at retten må ta hensyn til at de har å gjøre med en far som faktisk bryr seg....

mvh

[Gjest Martin]

Sånt har ingenting å si for hvem som får ha barnet boende hos seg.

Det er der barnet har det best som teller, hvor det er vant til å være, med hvem, hvem barnet er mest knyttet til, alder på barnet, veldig vanskelig å få daglig omsorg for far hvis barnet er under tre år, fordi det vanligvis er mest knyttet til mor i den alderen. Masse sånne ting som teller.

Bosted, økonomi, jobbsituasjon etc. taes vanligvis ikke hensyn til, fordi det ikke sier noe om en person som omsorgsperson.

Uansett bør du gå i dialog med mor, evnt til meklig på familievernkontor, det er vel obligatorisk foresten når dere har delt omsorg. Spørre om å få daglig omsorg eller 50/50.

Hvis hun ikke vil må du retten, og jeg tror du vil tape ettersom barnet er så lite enda. Desverre.

Du må gå i dialog med mor, ikke ta som utgangspunkt at her blir det kamp i retten. En slik holdning er uhyre ødeleggende for alle, særlig ungen. Tro meg, jeg vet - jeg er nemlig midt opp i det etter at mor stevnet meg etter at vi et halvt år hadde praktisert delt bosted.

Gå til mekling (som man uansett skal før saken går til retten) og prøv å bli enige der. Sats på delt bosted, en god løsning om dere bor tett sammen og er noenlunde venner.

Gå ellers på ww.F2F.no der det er mange nyttige råd du må temke over FØR bruddet.