Forholdet tar mer energi enn det gir meg..

[AnonymBruker]

For noen måneder siden gikk jeg inn i et forhold, kjente på forelskelsen og alt i forholdet vårt gikk veldig bra.. helt til vi flyttet fra hverandre (da vi bare bodde sammen under oppholdet på folkehøgskole..). De første månedene gikk det veldig bra, vi snakket hele tiden og møttes 1 gang i måneden, alt føltes som før hver gang vi møttes og vi hadde det utrolig bra sammen, helt til vi havnet i en vond sirkel med mye krangling og opp og nedturer.. Kranglingen startet for 3(?) måneder siden, det var aldri noe "stort" som hadde skjedd, ingen hadde brutt tilliten på noen som helst måte, småting ble til en stor krangel, gang på gang..Jeg begynte å tenke over hvorfor vi alltid endte opp med å krangle så fælt om små bagateller, hvorfor han hengte seg opp i en minste detalj, og "fant ut" at han slet med å stole på meg (noe jeg aldri hadde gitt han grunn til å gjøre..) Vi hadde lange telefonsamtaler om tillit og hvor viktig det var for at forholdet skulle fungere når vi ikke så hverandre ofte, og gang på gang poengterte jeg at det var bare han jeg ville være med, ingen andre. For han var kanskje ikke dette nok, for uansett hva jeg sa kunne han sitte med "dumme" tanker i hodet sitt - fordi han slet med tilliten.. Jeg ante ikke hva jeg skulle gjøre, jeg hadde prøvd alt for å vise han min kjærlighet for han.. For noen uker siden kjente jeg at jeg hadde fått nok, jeg var utslitt av all kranglingen og begynte å kjenne på en rar følelse jeg ikke helt kunne sette ord på, jeg ble forvirret og klarte ikke å tenke eller finne ut av hva jeg egentlig ville, så jeg fortalte det til han, fikk litt rom til å tenke før vi skulle møtes noen dager senere, men med en gang jeg såg han og var sammen med han forsvant den ekle følelsen, og jeg tenkte at alt var som før, jeg hadde ingenting å bekymre meg for når det gjaldt følelsene mine! MEN nå klarere han ikke helt å komme seg videre etter den hendelsen, han er redd for at jeg plutselig skal kjenne på den følelsen igjen, han er redd for at jeg plutselig skal miste følelsene mine for han og for at jeg bare skal ende alt.. Jeg har virkelig prøvd å vist for han at jeg elsker han, og at jeg bare vil være med han og ingen andre! Har prøvd å få han til å forstå at jeg ble forvirret og sliten av all kranglingen, men at jeg kjente på den gode rette følelsen da vi var sammen! Jeg skjønner veldig godt at han trenger tid til å legge dette bak seg, og kanskje han heller aldri klarer det, men jeg vet ikke om jeg klarer å fortsette å alltid må "bevise" for han at jeg virkelig vil være med han, han går å leter etter bekreftelser på at jeg ikke vil være sammen med han, og det sliter meg ut.. Han henger seg opp i små detaljer som en egentlig ser forbi, og jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. Vi har det så utrolig bra sammen når vi møtes, og han er virkelig en god mann..Trenger råd..

Anonymkode: 90039...9fe

[påskelilje]

Når dere har det sånn såpass tidlig i forholdet, synes jeg det virker litt håpløst. Synes du skal la dette forholdet svinne hen, reise deg og gå videre i livet :-)

[Gjest Gargamel]

Enig med @påskelilje. Når noen leter etter grunner for å bli snurt går det ikke an å gjøre dem fornøyd. Han prøver å tviholde på deg, men dreper forholdet på den måten. Det kan han godt få beskjed om.

[morsan]

Det er fullt mulig å være en god mann uten at han er den rette for deg. Jeg er enig med de andre at dette forholdet ikke virker liv laga.