Råd og tips ved Sobril-stopp

[VinjaTinja]

God kveld! 

Jeg har tidligere vært aktiv med en tråd her på forumet, kalt "interessante observasjoner rundt Sobril", eller noe sånt. Dette var en periode hvor jeg sluttet helt med Sobril, men det tok ikke så lang tid før jeg begynte igjen, grunnet andre omstendigheter. Jeg husker ikke helt hva "andre omstendigheter" dreide seg om, men sannsynligvis var det en solid fyllekule eller noe. Sobril har ofte vært min livredder når det er snakk om å slutte med drikking. 

Men, nå har jeg sluttet igjen, og har mer eller mindre gått fast på dem i mange år. Hvis jeg ikke husker helt feil, begynte jeg å ta dem litt sporadisk i 2012-2013, og fra 2013 var de en del av min daglige dosering av medisiner. I noen, bedre perioder brukte jeg mindre, mens dosen økte dersom det ikke stod bra til ( alkoholabstinens/generelt dårlige nerver og tankekjør osv ). Jeg kjenner meg ikke igjen i den klassiske påstanden om at man må øke dosen etterhvert, for å oppnå samme virkning. For meg var dette situasjonsbetinget. Doseringen min kunne kanskje strekke seg opp i 75-100 mg daglig i en periode etter at jeg stoppet drikkingen, men når jeg kom meg helt på beina igjen, kunne dosen reduseres helt ned til 25 mg daglig, og kanskje av og til mindre også. 

Jeg er idag helt ferdig med sobril, og jeg tenkte jeg skulle dele noen råd om hvordan jeg klarte dette, uten et snev av abstinens. Jeg husker selv hvor jævlig svak jeg var da jeg stod på sobril, og tenkte på den "store, grusomme" seponeringen. Jeg kan betrygge med at dersom dette gjøres riktig, vil du kanskje til og med føle deg BEDRE enn da du brukte sobril. Det er ikke mange månedene siden jeg daglig gikk og telte hvor mange sobril jeg hadde igjen, selv om jeg hadde telt for noen timer siden. Jeg måtte bare forsikre meg om at jeg ikke hadde regnet feil. Det er heller ikke mange månedene siden jeg satt og krysset fingrene for at fastlegen min hadde en god dag, for jeg trengte bare 1 siste resept, for at nedtrappingen og alt dette skulle gjøres på riktig måte. Heldigvis fikk jeg ikke et avslag nå på slutten. Men dersom jeg ikke hadde vært seriøs på nedtrappingen, ville nok avslaget ha kommet før eller siden. Og hvis man ikke klarer å følge en nedtrappingsplan, og legen merker at du skulle ha hatt tilstrekkelig, og derfor stenger av for flere resepter, mens du selv er nede i en dose som er litt for høy til å stoppe helt, så har du et vanskelig mattestykke foran deg. Jeg har selv vært i den situasjonen noen ganger tidligere, men det har alltid ordnet seg på mirakuløst vis. Uansett, tenk "bedre føre var", og ta innersvingen på Sobril-nedtrappingen. For eksempel: Hvis du skal bruke en uke på å stabiliseres på en dose, før du går ned ytterligere 5 mg, og du går ned 5 mg etter 6 dager i stedet for en uke, så vil du sannsynligvis føle deg bedre enn hvis du følger planen helt. Nettopp fordi du klarte det på 6 dager i stedet. Det gir en slags mestringsfølelse. Det var bare et eksempel da, og det varierer nok fra person til person. 

Jeg bestemte meg for å ta en langsom nedtrapping, og utgangspunktet mitt da jeg begynte, var omtrent 45 mg daglig. Ikke verdens høyeste dose, men nok til å bli dårlig ved bråstopp. Derfor laget jeg en plan med laaaangsom nedtrapping. Faktisk så langsom at jeg tok noen harehopp og fremskyndet det hele, her og der. En regel er at man bare ikke øker dosen igjen. Gå ned, stabiliser ( lenger enn planlagt om nødvendig ), men ikke gå opp igjen. 

Det jeg har funnet ut for min egen del, er at det er veldig smart å komme seg ned i så lav dose som mulig, før man slutter helt av. Dette har for meg vært kanskje det viktigste, under hele nedtrappingen. Jeg hadde satt av de siste ti dagene til en daglig dosering på 5 mg, fordelt på morgen og kveld, altså 2,5 mg morgen, og 2,5 mg kveld. Dette gadd jeg rett og slett ikke lenger, og bare hoppet i det. Og husk at det å "hoppe i det" er tusen ganger enklere dersom man har rikelig med Sobril tilgjengelig. Da vet man at man kan ta en dersom man skulle få kraftig abstinens ( som ikke vil skje ved så lave doser ). Det er den psykologiske biten. Og har man tatt nok harehopp under nedtrappingen, er medisinene du har til overs bonusen som gjør seponeringen lettere. Selv om du ikke konsumerer dem, og de bare står og støver, så er de en veldig god støtte. Det er litt som å vite at du har livvesten like ved i båten, selv om du helst vil prøve å svømme uten. 

Jeg har nå gått uten Sobril i snart to uker, og jeg har ikke merket så mye som en antydning til ubehag. Faktisk har jeg mindre nerver enn da jeg stod på dem. Jeg har egentlig bare vært mest redd for diverse anfall og fysiske, farlige reaksjoner ved slutt av Sobril. Men angst og alle disse tingene var betydelig verre da jeg brukte Sobril, enn nå. Det blir litt det samme prinsippet som med alkohol. 

Håper dette var til hjelp for noen. Jeg vet selv hvordan det er å være lost, søke kunnskap på google osv, for å lese om folk som har vært i tilsvarende situasjon, som overlevde. Men husk at jeg ikke er noen lege, så en nedtrapping bør alltid gjøres i samråd med en. 

[AnonymBruker]

Takk for at du delte dine erfaringer rundt dette❤️

Anonymkode: ddbd6...2df

[FjellOgDalar]

Bra jobbet - at du klarte å slutte. Jeg håper det vil vare denne gangen. Og alkohol ville jeg og holdt meg langt unna. Det kan være farlig lett å bli hekta på det, og det har du kanskje vært i og med at du nevner abstinenser. Personlig ville jeg nok kvittet meg rest-Sobril, med tanke på at det kanskje er lett å begynne på det igjen. Finnes det andre livvester?

Det er best å ha en nedtrappngsplan, som du sier. Å gå av noe cold turkey funker stort sett dårlig for de fleste. Også er det individuelt hvordan det oppleves å komme av medisiner som Sobril. Noen får mindre ubehag enn andre. Interessant og fint at du deler erfaringene dine; det er nok verdifullt for andre i lignende situasjoner!

Lykke til videre

[VinjaTinja]

3 timer siden, FjellOgDalar skrev:

Bra jobbet - at du klarte å slutte. Jeg håper det vil vare denne gangen. Og alkohol ville jeg og holdt meg langt unna. Det kan være farlig lett å bli hekta på det, og det har du kanskje vært i og med at du nevner abstinenser. Personlig ville jeg nok kvittet meg rest-Sobril, med tanke på at det kanskje er lett å begynne på det igjen. Finnes det andre livvester?

Det er best å ha en nedtrappngsplan, som du sier. Å gå av noe cold turkey funker stort sett dårlig for de fleste. Også er det individuelt hvordan det oppleves å komme av medisiner som Sobril. Noen får mindre ubehag enn andre. Interessant og fint at du deler erfaringene dine; det er nok verdifullt for andre i lignende situasjoner!

Lykke til videre

Takk for respons

Om jeg har andre livvester var faktisk et spørsmål som fikk meg til å tenke, og jeg må ærlig innrømme at det første svaret som poppet impulsivt opp i hodet mitt var alkohol. Selvsagt ikke noe jeg hadde tydd til, men interessant at det var det første som dukket opp.

Etter å ha tenkt meg litt om, er den beste livvesten min totalavhold. I hvert fall som et forebyggende tiltak. Jeg har vært litt uheldig med for stort konsum av både alkohol og mye annet, så hvis jeg trykker på èn av disse knappene, kan det i verste fall trigge en kjede-"kollisjon". Så hvis jeg begynner å drikke, er det ikke bare fare for at jeg ikke klarer å stoppe i tide, men også HVORDAN jeg faktisk håndterer alkohol-seponeringen. Pr dags dato har jeg vært edru fra alkohol i 2 måneder og 1 uke. Det er helt ubeskrivelig hvor mye mindre nerver, angst og depresjoner jeg har, i tillegg til den "frihetsfølelsen" av å være edru over tid. Det blir rett og slett lettere å puste, og bare det å eksistere. Man kan liksom se omgivelsene på en klarere måte, og ikke gjennom et mørkt filter av unødvendige nerver. 

Det du sier om å kaste rest-sobrilene fikk meg til å tenke på noe annet jeg ennå ikke har blitt klok på; Er det på samme måte med sobril som med alkohol? Er jeg nå "sobriloholiker", og kan dermed aldri ta en sobril igjen, uten å falle tilbake i gamle spor? Jeg tenker at det i fremtiden vil komme dager, perioder, en sjelden gang en anledning hvor en sobril hadde gjort godt, kanskje bare for å få sovet litt bedre e.l. Noen faser i livet er jo mer sårbare enn andre. Jeg regner med at dette dreier seg om psykologi, men jeg har også hørt om folk som har opplevd skrekk-abstinenser LENGE etter at de faktisk hadde sluttet med ( tror det var snakk om Xanor eller Valium ) benzo, men at det hele ble trigget av at vedkommende hadde brukt det i noen dager sammenhengende. Jeg vet ikke om dette er psykisk eller hva. 

Èn ting jeg kanskje har merket med Sobrilen, etter at jeg stoppet, er at jeg har fått noe helt sykt med muskelknuter i rygg, skuldre og hals. Først tenkte jeg at jeg kanskje hadde sovet og vridd meg, eller gjort en eller annen bevegelse kroppen ikke likte, før jeg begynte å tenke på at det sikkert var sobrilen. Jeg husker nemlig fra tidligere forsøk at jeg alltid fikk en intens hodepine etter å ha seponert Sobril, som utelukkende kom av spenning. Derfor anbefalte jeg alle å ha et sånt massasjeapparat tilgjengelig ved seponering. Det må ikke undervurderes. 

Igjen takk for respons! 

[VinjaTinja]

Mente nakke, ikke hals

[Betti 11]

Tusen takk for inlegget ditt. Jeg kjenner folk som slet med det samme og ingen av dem var så sterk som du. Jeg er veldig rørt.

[VinjaTinja]

44 minutter siden, Betti 11 skrev:

Tusen takk for inlegget ditt. Jeg kjenner folk som slet med det samme og ingen av dem var så sterk som du. Jeg er veldig rørt.

Takk for det :) Det er bare å være obs på å gjøre det på den riktige måten, og da med tanke på langsom nedtrapping. Da vil jeg tro at det skulle være overkommelig for de aller fleste. Men som andre nevner her, så er det nok veldig individuelt. :)