hvordan går det med barna når foreldrene skiller lag?

[Gjest snart alenemamma?]

Jeg og mannen min snakker om å separere oss. Vi har to små barn sammen. Er det noen alenemødre (eller fedre) som har noen erfaringer å dele med meg? Hvordan reagerte barna på å måtte flytte fra hjemme sitt m.m.........Uff, skulle ønske ungene slapp å oppleve dette...

- snart alenemamma?

[Gjest (ikke undertegnet)]

Det går vel stort sett bare bra. :-)

Selv har vi hele tiden vært ærlige mot ungene. Sagt til de at mamma og pappa ikke er kjærester lenger, og at de derfor ikke lenger kan bo sammen. Under samtale med barna har eldstemann uttrykt at han har skjønt dette ettersom mamma og pappa har kranglet en del den siste tiden og ikke vært helt venner. Han håper selvsagt at vi skal finne tilbake til hverandre igjen, men vi har ikke gitt han noen forhåpninger om dette.

Man må svare ærlig på barnas spørsmål, og ta de seriøst. Ikke hold de utenfor, da tror jeg de fort kan bli forvirret og lei seg.

[Solveig Vennesland, Familierådgiver]

Hei!

Mange med deg skulle nok ønske at ungene deres slapp å oppleve smerten ved at foreldrene flytter fra hverandre. Når livet likevel har blitt sånn for dere, at dere velger brudd, er det viktigst for barna at dere foreldre fortsatt er venner og klarer å samarbeide om ungene. Det høres kanskje greit ut og som en selvfølge. For veldig mange er det dessverre ikke det. Samarbeid og raushet om foreldreskap krever hardt arbeid.

Barna vil oppleve frustrasjon og smerte rundt samlivsbruddet, ofte som en sorg, uro ved omstrukturering til ny bolig osv.

La barna få reagere på sitt nivå og som barn. Dere foreldre må være tilgjengelige og tilstede (kanskje mer enn ellers) for barna. Og barna må få vite hva som skjer, at dere vil flytte fra hverandre, fordi dere ikke er kjærester lenger. Si til dem at dere aldri slutter å være foreldr for barna.

Forøvrig er det ingen undersøkelser som viser at det går dårligere med barn som har foreldrene sine på to steder, enn når de bor under samme tak.